Endret: 07. mars 2016

Salutogenese

temabilde-salutogenese

SALUTOGENESE: Å fremme og opprettholder helse og velvære.

Hva er det som gjør at mange mennesker bevarer og til og med bedrer helsen til tross for at de møter motstand og utfordringer i livet?

Helse og uhelse

Salutogenese representerer et forholdsvis nytt syn på helse og sykdom. Det fokuserer på menneskets evne til tilpasning for å øke mestring, helse og velvære og det som bidrar til at vi opprettholder god helse selv om vi utsettes for sykdomsfremkallende faktorer. Teorien ble utviklet av Aron Anonovsky på 1980 – tallet. Ordet kommer av saluto: helse og  genese: opprinnelse eller tilblivelse.

Ut fra livsvilkår har vi ulike holdninger til om nye situasjoner er påvirkelige, forutsigbare og overkommelige. Det er viktig å ha fokus på hvordan den enkelte selv opplever sin sykdom eller uhelse. Helseminister Jonas Gahr Støre spurte i et innlegg på en forskningskonferanse (07.03.2013); Hvordan oppstår psykisk uhelse? Hvor er roten eller røttene – gjør vi nok med dem? Uhelse er et begrep uten tradisjonell forankring i det norske språket, men det har fått et visst innpass de senere årene særlig i forbindelse med helsefremmende og forebyggende innsats. Støre viser til at uhelsen har noe med en sammenheng å gjøre, noe vi kan forstå både i en helsefremmende og forebyggende sammenheng.

Aktiviteter som styrker eller fremmer helsen kan være kunst- og kulturaktiviteter, fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser, kontakt med dyr og planter, dialog og sosiale samvær. At det er fokus på dette kan bl.a. eksemplifiseres med Frisklivssentraler som er opprettet over hele landet, NaKuHel (NaturKulturHelse) og det nye nasjonale kompetansesentret  ”Kultur, helse og omsorg”, etablert av regjeringen.

 

Salutogenese og patogenese

Antonovsky utviklet teorien som en motvekt til patogenese (utviklingen av sykdom). Salutogenese definerer helse som et kontinuum (grader av helse) og står for en kreativ utforsking av faktorer som kan skape en høyere grad av helse, der personens historie er viktig. Dette står i motsetning til patogenese, som er diagnosefokuset og klassifiserer mennesker som syke eller friske. Salutogenese forstår stress som potensielt helsefremmende mens en i patogenesen ser på stress som sykdomsskapende. 

Salutogenese vektlegger bruken av eksisterende og/eller potensielle motstandsressurser mens patogenesen utelukkende fokuserer på å minimalisere risikofaktorene. Idealbehandling i salutogenese er skreddersying, mens patogenesen søker etter den rette kur (Antonovsky 2012). Selv om Antonovsky kritiserte patogenetisk fremgangsmåte og forståelse, tok han ikke avstand fra den. Hans ønske var å se de to forståelsesmåtene som komplementære og likestilte.

 

Opplevelse av sammenheng (OAS)

Teorien om salutogenese er mest kjent for sitt sentrale begrep opplevelsen av sammenheng (OAS). Denne opplevelsen er tredelt, satt sammen av komponentene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. 

  • Begripelighet

Begripelighet handler om at noe oppleves som ordnet, strukturert og tydelig. En viss grad av forståelighet er en grunnleggende forutsetning for den neste komponenten, som er håndterbarhet.

  • Håndterbarhet

Håndterbarhet handler om evnen og muligheten til å påvirke egen situasjon og  omgivelsene. Begrepet empowerment betegner den makten og de ressursene en selv har for å håndtere livet.

  • Meningsfullhet

Ifølge Antonovsky er mening den viktigste komponenten fordi den er så nært knyttet til følelser og motivasjon (Antonovsky 2012, Langeland 2009). Eriksson og Lindström hevder i sin forskning at det ikke er innholdet av hva som gir mening som betyr noe, men at en har en stor tiltro til livet på denne måten har mening (2006).

 

Motstandsressurser

Teorien om salutogenese identifiserer ulike individuelle og kollektive generelle motstandsressurser, som kan fremme effektiv mestring av spenning i krevende situasjoner. Kvaliteten på sosial støtte, slik som nære emosjonelle bånd er definert som særs viktig (Langeland 2009).

Langelang bruker begrepet passende utfordringer. Hun viser til at selv om ikke Antonovsky selv brukte dette begrepet, så uttrykker det et konstruktivt samspill mellom mestringsressursene og OAS som også Antonovsky la vekt på. Antonovsky anvendte også begrepet subjective well-being. Han definerte ikke det nærmere, men knyttet velvære til evnen til å fungere optimalt ved bruk av ulike motstandsressurser (Eriksson og Lindström 2007).

Nyere forskning har dokumentert betydningen av en salutogen tilnærming i behandlingen av psykiske problemer (se for eksempel Langeland, 2007; 2009; Eriksson, M. & Lindström, 2007, Griffiths, 2009, Holberg 2010).

 

 Kilder

Antonovsky, A. (2012): Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal Akademisk

Eriksson, M. & Lindström, B. (2006). Antonovsky’s sense of coherence scale and the relation with health: a systematic review. Journal of  Epidemiol Community Health; 60:376–381.

Eriksson, M. & Lindström, B. (2007). Antonovsky’s sense of coherence scale and the relation with quality of life: a systematic review. Joural of  Epidemiol Community Health; 61:938-944.

Griffiths, C.A. (2009). Sense of coherence and mental rehabilitation. Clinical Rehabilitation, 23, 72-78.

Holberg, K. (2010): Betydningen av fysisk aktivitet i forhold til psykisk helse. Masteroppgave. Universitetet i Agder. http://brage.bibsys.no/hia/retrieve/3478/Kristin%20Holberg.pdf

Langeland, E. (2009). Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. Sykepleien Forskning, 4, 288-296

Langeland, E. (2007). Sense of coherence and life satisfaction in people suffering from mental health problems. An intervention study in talk-therapy groups with focus on salutogenesis. (Dr. gradsavhandling). Universitetet i Bergen.

Tellnes, G. (2007): Salutogenese – hva er det? Michael Quarterly. The norwegian mediacl society. 2007;4:144-9. http://dnms.no/index.php?seks_id=84169&a=1*

Støres tale 07.03.2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/aktuelt/taler_artikler/minister/taler-og-artikler-av-helse--og-omsorgsmi/2013/konferanse-forskning-nytter.html?id=716417

Norsk nettverk for forskning og utdanning på helsefremming

– Om nettverket

Norsk nettverk for forskning og utdanning på helsefremming arbeider for å styrke bevissthet rundt forskning og utdanning om helsefremming ved universiteter og høgskoler, og i samfunnet generelt i Norge. Helsefremming utgjør sammen med forebygging folkehelsearbeidet i Norge.

 

Alt om

salutogenese

Tilknyttede personer:

Nyttig innen salutogenese:

Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen