Endret: 30. januar 2014

Vold og overgrep i nære relasjoner

Temabilde-voldogovergrepinærerelasjoner

Å være utsatt for vold og overgrep øker risikoen for alvorlige psykiske og psykososiale problemer. Studier har vist at seksuelle overgrep, fysisk mishandling og omsorgssvikt har større betydning for psykisk helse enn andre belastende hendelser.

Omfanget av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt er i dag så omfattende at Verdens helseorganisasjon definerer det som et folkehelseproblem. Dette beskrives også i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014- 2017, "Et liv uten vold".

Vold og overgrep kan være vanskelig å avdekke og dokumentere. Mange av de som har opplevd vold og overgrep bærer dette med seg som en hemmelighet over år, og noen forteller aldri om det til hverken nærpersoner eller hjelpeapparatet.

Omfang

Ifølge verdens helseorganisasjon har omkring 20 prosent av verdens kvinner og 5- 10 prosent av menn vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, mens 25- 50 prosent av alle barn har vært utsatt for fysisk mishandling.

I norske undersøkelser varierer forekomsten av seksuelle overgrep mot barn fra 8 til 22 prosent blant jenter og fra 1 til 14 prosent blant gutter ifølge Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO). En norsk undersøkelse blant avgangselever i videregående skole Norge, fant at 20 prosent av jentene og 14 prosent av guttene hadde opplevd fysisk vold i løpet av oppveksten (Mossige & Stefansen, 2007). Mange av de utsatte møter vi igjen i hjelpeapparatet.

Behov for kompetanse om tema

En rapport fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet viser at seksuelle overgrep starter tidlig og begås av personer som står barnet nært. For noen pågår overgrepene over år, og varigheten av overgrep er en av flere faktorer som kan ha betydning for senere skadevirkninger.

Ansatte i hjelpeapparatet bør ha kompetanse om temaet, og det vurderes som særlig viktig å ha kunnskap om senvirkninger av overgrep, om hvorfor det for mange er vanskelig å fortelle om overgrep til andre, samt særlige faktorer mennesker med slike erfaringer har i møte med det norske hjelpeapparatet. Viktigst av alt er å møte disse menneskene med utgangspunkt i at volden og/eller overgrepet de har vært utsatt for bare utgjør en del av deres liv. De har som alle andre mange flere erfaringer og egenskaper det er viktig å fokusere på.

Alle som jobber innen psykisk helsevern vil møte, eller har møtt mennesker utsatt for vold eller overgrep. I mange tilfeller vil det være slik at en møter disse menneskene uten å være sikker på hvilke opplevelser de sitter inne med. Det er viktig å spørre ved mistanke, samt være bevisst at personen kan ha opplevd vold eller overgrep, selv om de svarer nei ved første forespørsel, og at man kan få en bekreftelse på dette, dersom man spør på nytt ved et senere tidspunkt.

Voldsbegrepet

Verdens helseorganisasjon definerer vold som forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller en gruppe. I Norge bruker flere instanser Per Isdals (2000) definisjon:

 «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil»

Isdal deler inn i fem ulike typer vold:

-       Fysisk vold

-       Seksuell vold

-       Materiell vold

-       Psykisk vold

-       Latent vold

En kan lese mer om innholdet i disse ulike typene vold på Justis og beredskapsdepartementets nettsider.

Juridisk definisjon av seksuelle overgrep

Den juridiske definisjonen av seksuelle overgrep mot barn framgår av straffelovens kapittel 19. Her skilles det mellom seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, seksuell handling, og seksuell omgang med barn.

Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd kan f eks være blotting, det å få et barn til å vise fram kjønnsorganet sitt eller forslag om sex. Med seksuell handling menes for eksempel beføling av bryster eller kjønnsorganer, mens seksuell omgang dreier seg om samleie eller samleielignende forhold.

Hele lovteksten kan leses her.

 

Sentrale instanser

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

NKVTS utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Deres formål er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene vold og traumatisk stress kan medføre. Deres hovedoppgaver er forskning, utviklingsarbeid og formidling.

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

RVTS skal være en ressurs for personer som jobber med mennesker berørt av vold, seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon og/ eller selvmordsproblematikk. De bidrar til kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid, på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer.

Kilder:

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2013)

Fellesskap mot seksuelle overgrep (2013)

Isdal, Per (2000): Meningen med volden, Kommuneforlaget

Justis og beredskapsdepartementet (2013) Et liv uten vold, Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014- 2017

Mossige & Stefansen (2007) Vold og overgrep mot barn og unge, en selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skoler

Straffelovens § 192 (2013).

WHO Verdens helseorganisasjon. (2013). Child maltreatment.

Alt om

vold.og.overgrep.i.nære.relasjoner

Nyttig innen vold og overgrep i nære relasjoner:

Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen