Publisert: 01. juli 2014

Barn som pårørende

temabilde-barnsompårørende

Barn av psykisk syke og rusavhengige er en utsatt og sårbar gruppe. Ifølge Helsedirektoratet (2011) tilhører hele 450 000 barn i Norge familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol. Dette er høye tall, som  krever at vi setter fokus på de barna dette berører.

En rapport fra Folkehelseinstituttet (Torvik og Rognmo, 2011) viser til at omkring 65 000 barn har foreldre som får behandling for psykiske lidelser. Mange barn har foreldre som ikke har oppfølging fra helse - og omsorgstjenestene. Derfor er barnehager, skoler, helsestasjoner og barnevern viktige aktører for å fange opp barna som har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet. 

 

Endring av lovverket

Ansatte i helse– og omsorgstjenestene har ansvar for å ivareta barn som har foreldre med psykiske vansker og/ eller rusproblemer. I 2009 vedtok Stortinget endringer i Helsepersonelloven og Lov om spesialisthelsetjeneste for å sikre at helsepersonell skal identifisere og ivareta barn som pårørende.

I Helsepersonelloven heter det at;

Helsepersonell skal bidra til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand.

Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn.

I lov om Spesialisthelsetjenesten, § 3-7 står det blant annet at;

Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.

Alvorlige konsekvenser

Å vokse opp med en eller to psykisk syke foreldre og/eller foreldre med rusvansker kan være en stor belastning, og en mulig helserisiko for barna. Samtidig må helsepersonell formidle kunnskap om at mange barn og unge som vokser opp i hjem med slike utfordringer, utvikler seg uten varige problemer. Dette påvirkes blant annet av faktorer som egenskaper hos barnet, barnets relasjoner til andre, omgivelsene rundt barnet og alvorlighetsgraden av foreldrenes psykiske lidelse.

Ifølge en rapport utarbeidet av Folkehelseinstituttet, har barn av psykisk syke eller barn av personer med et alkoholmisbruk en doblet risiko for å oppleve mishandling, overgrep, omsorgssvikt og for å utvikle psykiske lidelser i løpet av sine barne- og ungdomsår. På samme tid er det viktig å ha med seg at ikke alle psykiske vansker hos en forelder fører til nedsatt omsorgsevne.

Helsedirektoratets rundskriv om barn som pårørende

Helsedirektoratet gav i 2010 ut et rundskriv om barn som pårørende. De trekker frem at formålet med det nye lovverket er at barna skal forbli i sin rolle som barn, og ikke påta seg oppgaver som kompenserer for foreldrenes eventuelt nedsatte funksjonsevne.

Rundskrivet understreker plikten ansatte har til å ivareta barnets interesser, og er ikke knyttet til om barnet har symptomer. Plikten til å ivareta barnet pålegges en bestemt person i hjelpeapparatet. Informasjon, veiledning og samtaler om foreldrerollen og eventuelle bekymringer for barnet kan være aktuelle måter å følge opp på, i tillegg til samtale med barnet selv. Mange ganger er det behov for å etablere samarbeid med andre instanser i hjelpeapparatet, som helsepersonell, barnehage, skole, helsestasjon og barneverntjeneste.

Hvis barnet har behov for oppfølging, skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Ved bekymring for at barnet blir mishandlet i hjemmet, eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, skal det imidlertid sendes bekymringsmelding til barnevernet. Dette kan gjøres med eller uten samtykke fra foreldrene. Plikten til å melde bekymring til barnevernet er regulert i Lov om barneverntjenester, § 6-4.

Rundskrivet kan leses i sin helhet her.

 

Sentrale instanser

- Barns beste

Barns beste er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. De driver innsamling, systematisering og formidling av kunnskap om barn med foreldre som har somatiske, psykiske og/eller rusrelaterte vansker.

- Voksne for barn

Voksne for barn er en ideell organisasjon som jobber for barns oppvekstvillkår og psykisk helse. Deres målsetting er blant annet å sikre at barn og ungdom har de beste forutsetninger for en trygg og god oppvekst, samt å innhente og spre kunnskap om barns erfaringer og behov.

Regionale kunnskapssentre for barn og unge  

RBUP og RKBU driver forskning, undervisning, kurs og formidling på alle sentrale områder innen fagfeltet barn og unges psykiske helse og barnevern.

 

Kilder

Bekkhus, M. (2012). Resiliens- hvorfor klarer noen barn seg på tross av risiko? Forebygging.no. http://www.forebygging.no/Artikler/2013-2012/Resiliens---hvorfor-klarer-noen-barn-seg-pa-tross-av-risiko/

Helsedirektoratet. (2010). Rundskriv; Barn som pårørende. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/barn-som-parorende/Publikasjoner/barn-som-parorende.pdf

Helsedirektoratet. (2011). Nye tall om barn som lever med foreldre som er psykisk syke eller har rusproblem. http://helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/nye-tall-om-barn-som-lever-med-foreldre-som-er-psykisk-syke-eller-har-rusproblem.aspx

Sømme, R., Notø,T., Hovland, A. (2013). Likhet for loven? Nye retningslinjer for oppfølging av barn til foreldre med psykiske lidelse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, vol 50. http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=326759&a=2

Torvik, F.A. og Rognmo, K. (2011). Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, omfang og konsekvenser. Folkehelseinstituttet. http://www.fhi.no/dokumenter/0d04decc0b.pdf

Alt om

barn.som.pårørende

Nyttig innen barn som pårørende:

Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen