Mange personer med utviklingshemning opplever både å være utsatt for helsesvikt oftere enn befolkningen generelt og mangel på gode helsetjenester oftere enn befolkningen generelt.

Les mer i NAKU - rapport desember 2007: Helseoppfølgning av personer med utviklingshemning.

Risikomønsteret og av den grunn også oppmerksomhetsbildet i helsetjenestene vil variere gjennom livet. Eksempelvis er oppmerksomheten rundt aldring hos utviklingshemmede først i de senere år blitt et tema som har fått økt oppmerksomhet. Dette har skjedd blant annet på bakgrunn av økt kompetanse i forhold til at utviklingshemmede kan ha enn annen aldringsprosess en den man har vært vant til å se etter. Les mer på sidene til Aldring og helse.

Medisinske forklaringer kan bidra til forståelse av årsaken til funksjonshemningen. Dermed er det ikke sagt at en funksjonshemning nødvendigvis skal oppfattes som sykdom, men de er mer utsatt for dårlig helse og dermed en økt helserisiko.Ofte henger den økte risikoen sammen med strukturelle betingelser knyttet til økonomi, utdanning, sysselsetting, sosial trygghet og tilgjengelighet.

Funksjonshemningen vil måtte forstås i tverrfaglig sammenheng.

Også samfunnets oppbygging og tilpassning vil være av avgjørende betydning for graden av funksjonshemning.

For mange personer med psykisk utviklingshemning vil i tverrfaglig og tverretatlig sammenheng koordinering av tjenester stå sentralt. Etter dagens terminologi angis helhetlige koordineringsoppgaver å være lagt til personlig koordinator. Medisinsk koordinering vil primært være lagt til fastlegen. Oppgavefordelingen mellom disse to koordinerende rollene bør være klarlagt.
8. og 9. februar 2010 arrangerte Stiftelsen SOR i samarbeid med Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), konferanse om samhandlingsreformen. Konferansen satte søkelys på ulike sider ved samhandlingsreformen, men naturligvis med et ekstra fokus på samhandling i forhold til personer med utviklingshemning.