Publisert: 20. oktober 2010.   Endret: 30. november 2017
1075993 flyktning

ESSENSIELT: Det er viktig å ha innsikt og kunnskap når man jobber med flyktninger/ asylsøkere med psykiske helseproblemer.

Helsetilstanden hos asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Helsetilstanden hos asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Forskning viser at psykiske lidelser hos asylsøkere og flyktninger i stor grad henger sammen med påkjenninger i tilværelsen som asylsøker eller flyktning.

(Denne artikkelen er oppdatert 7.10.2015).

Helsetilstanden hos asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente kan være noe forskjellig fra det helsepersonell vanligvis står overfor. Noen har hatt dårlig tilgang til helsetjenester og lider av tidligere ubehandlede sykdommer og skader.

Videre står man overfor helseproblemer forårsaket av forhold som ledet til flukten, som fysiske og psykiske skader etter voldtekt, tortur eller krigshandlinger, samt langvarige perioder med atskillelse, tap og usikkerhet. Infeksjoner, skader etter vold og overgrep og andre helseskader kan også ha oppstått i flyktningleire eller under flukt.

Tverrfaglige team

Det anbefales at mottakspersonell, fastlege, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, flyktningkontakt, bossettingskonsulent og andre relevante aktører samarbeider om å sikre forsvarlige helsetjenester til disse pasientgruppene. Kommuner og helseforetak bør avsette fagressurser til å arbeide spesielt med likeverdige helsetjenester til asylsøker, flyktninger og familiegjenforente, og det bør etableres tverrfaglige fagmiljøer eller team som opparbeider seg kompetanse på feltet. Dette er ikke minst viktig med tanke på å styrke samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Du kan lese mer om dette i kapittel 3 i Veilederen fra Helsedirektoratet om Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.

Mange påkjenninger

Forskning viser at psykiske lidelser hos asylsøkere og flyktninger i stor grad henger sammen med påkjenninger i tilværelsen som asylsøker eller flyktning. Dette kan være:

  • familiegjenforening
  • manglende sosialt nettverk
  • mangel på meningsfulle oppgaver i hverdagen
  • tap av roller
  • tap av kjente omgivelser
  • trangboddhet
  • nedgang i økonomisk status

Negative helsekonsekvenser

Livskriser, eller også mindre påkjenninger som en ukomplisert sykdom hos et familiemedlem, kan medføre sammenbrudd i strukturen til  familier som er utsatt for ekstraordinære belastninger. Lang ventetid i mottak og stor usikkerhet om fremtiden kan ha negative helsekonsekvenser. Helsetilstanden kan preges av:

  • post traumatisk stressreaksjon
  • depresjon
  • personlighetsforandringer med uro, ustabilitet og aggresjon

Ved mistanke om problemer

Symptomer på engstelse er vanlig. Dette kan være normal reaksjon på en unormal situasjon og betyr ikke nødvendigvis psykisk lidelse. Barn, særlig enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og barneforeldre bør gis særskilt omsorg. Det er også viktig å vite at noen kan ha vært torturert av helsepersonell før ankomst til landet.

Ved mistanke om problemer må aktuelle instanser innen hjelpeapparatet kontaktes, eksempelvis barnevern, PP- tjeneste eller BUP, Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Vær obs på barna

Barnas psykiske helse kan i stor grad knyttes til hvordan omsorgspersonene klarer å ivareta omsorgsansvar under svært belastende forhold. Helsepersonell bør være spesielt oppmerksomme på tegn på svekket psykisk helse hos barn og unge som har måttet flykte.

Rusmiddelmisbruk kan forekomme, og ofte i kombinasjon med psykiske lidelser. Enslige mindreårige flyktninger kan være spesielt utsatt.

Håndbok for kommunene

Det er laget en håndbok for arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Håndboken er laget i samarbeid mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Utlendingsdirektoratet.

Det finnes kunnskap

Tortur fører ofte til psykiske problemer. Beregninger av andelen asylsøkere/ flyktninger som har vært torturert varierer fra 5 til 30 prosent, avhengig av asylsøkerens/ flyktningens opprinnelsesland og hvilken definisjon av tortur man bruker. Se NKVTS for ytterligere informasjon.  

ATV og de regionale ressurssentre om vold og traumatisk stress (RVTS) har voldsundervisning som en del av introduksjonsordningen, basert på materiale utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og den statlige voksenopplæringsinstitusjonen Vox.

Kurs og nettverk

NKVTS har kompetanse på flyktninghelse og kan informere om hvordan man kan avdekke og avhjelpe psykiske problemer. Helsepersonell kan også få veiledning i hvordan de kan håndtere pasienter som har overlevd tortur og / eller annen alvorlig traumatisering ved RVTS.

Ved behov kan ansatte henvende seg til det regionale ressurssenteret om vold, traumer og selvmordsforebygging (RVTS) i sin region for veiledning og råd. RVTS - ene kan også gi opplysninger om kurs og eksisterende nettverk av helsepersonell.

Her finner du hele veilederen:

Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.

 

 

Kommenter:

Mer om

minoriteter kriser øvrige.artikler flyktninger asylsøkere veileder ulykker.og.katastrofer offentlige.publikasjoner

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen