Publisert: 02. november 2010
3027873 storby
OSLO ER ANNERLEDES: Det må de som står for det psykiske helsearbeidet ha i mente, skriver kronikkforfatteren.

Sinnforstyrrelser og psykiske lidelser rammer storbyen

Sinnforstyrrelser og psykiske lidelser rammer storbyen

Livet i storbyen gir større psykisk risiko, skriver avdelingsdirektør Arne Holte og overlege Marit Rognerud ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i denne kronikken. Den ble først publisert i Aftenposten 28.08.2004. Med tillatelse fra forfatterne gjengir vi den her.

NORGE BRUKER STORE ressurser til behandling av psykiske lidelser. Et særtrekk er at forbruket pr. innbygger er vesentlig høyere i Oslo enn i noe annet fylke. Innebærer dette at det psykiske helsevern er vesentlig bedre i hovedstaden? Eller betyr det bare at behovene der er så store at vesentlig større budsjetter er nødvendig for å gi et tilbud likeverdig med landet forøvrig? Kan ikke psykisk helsevern i Norges eneste storby drives etter samme målestokk som i jordbruks-, tettsteds-, og småbyområder som Troms, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Østfold?

Avklaring av slike problemstillinger trengs for at myndighetene skal kunne gi «gode og likeverdige helsetjenester». Det er viktig for Regjeringens pågående arbeid med «Storbymeldingen», for innretning av sluttfasen i «Opptrappingsplanen for psykisk helse», og for spissingen av «Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse» som nå er i virke.

De mest utbredte psykiske vanskene i Norge er knyttet til rusmiddelmisbruk, alvorlig depresjon og angst. I løp av livet rammer alkohol- og annet rusmiddelmisbruk hver fjerde, depresjon hver sjette, og personlighetsforstyrrelser hver åttende av oss. Alvorlige spiseforstyrrelser og psykoser som schizofreni og manisk depressiv lidelse er langt sjeldnere.

Over hvert femte barn og unge har så store psykiske vansker at det forstyrrer deres daglige virke (www.fhi.no).

Felles for alle disse vanskene er at de hoper seg opp i lavere sosiale lag og særlig i storbyer. Det skyldes at storbyer gir økt sårbarhet for psykiske vansker. Det skyldes at mennesker med psykiske vansker ofte faller igjennom i samfunnet - og lettest i storbyer. Og, det skyldes forhøyet forekomst av psykiske vansker blant dem som flytter inn til storbyer. I Norge hoper en rekke risikofaktorer for psykiske vansker seg opp i Oslo.

Oslo har langt større sosiale og økonomiske forskjeller enn resten av landet, og også forskjellene innen byen er store.

En rekke undersøkelser viser at ikke bare fattigdom, men også sosiale forskjeller i seg selv påvirker både sykelighet og dødelighet.

Oslo har halvparten av landets nå antagelig rundt 15 000 sprøytenarkomane og halvparten av landets nær 1000 overdosedødsfall, 1994- 98. Osloungdom er mer belastet med ulovlig rusmiddelbruk enn unge ellers i landet, og unge fra resten av landet søker til Oslos rusmiljøer. Oslo har i tillegg stor overrepresentasjon av bostedsløse; trolig har minst 60 av disse også store rusproblemer og 25 alvorlige psykiske lidelser. Samlet regner vi at minst to av tre som er i behandling for rus også har en behandlingstrengende psykisk lidelse.

Rundt hver tredje av landets ikke-vestlige innvandrere bor i Oslo. Disse er spesielt utsatt med svak inntekt, høy arbeidsledighet og store språklige og kulturelle tilpasningsvansker. Ikke-vestlige innvandrere har dobbelt så høy forekomst av angst og depresjon som personer av norsk opprinnelse. Psykiske skader etter flukt fra krig og undertrykkelse gjør mange av dem særlig sårbare for senere psykiske lidelser. Til tross for et kulturelt og språklig fjernt forhold til det psykiske helsevern har nesten hver femte flyktning i landet hatt kontakt med psykolog eller psykiater.

Oslo har langt større andel enslige, både aldri gifte og separerte/skilte, enn resten av landet, og andelen er ulik i de ulike bydeler, flest i sentrum. Enslige har dobbelt risiko for å ha betydelige symptomer på angst og depresjon.

De har også langt hyppigere personlighetsforstyrrelser enn gifte/samboende. Oslo har størst andel barn på barnevernstiltak også her med skjev sosial fordeling og opphoping av psykiske vansker.

Oslo har 50 høyere skillsmisserate enn i helseregionen forøvrig. Mens skillmisseraten i Oslo ligger nær 17 pr. 1000 gifte, ligger den i Østfold, Hedmark og Oppland mellom drøyt 9 og 11. Statistisk er skilsmisse forbundet med økt hjelpsøking til det psykiske helsevern for både voksne og barn og unge.

OPPSUMMERT har Oslo betydelig overopphoping av flere befolkningsgrupper som vi vet har mer psykiske vansker enn andre. Norsk pasientregister viser da også at Oslo i særklasse har flest pasienter pr. innbygger i spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern, som nok også speiler opphopingen av spesialister i Oslo.
Storbyeffekten er antagelig generell; også i Stockholm er personer med psykiske lidelser overrepresentert.
Innen Oslo følger psykisk sykelighet sosial og økonomisk fordeling. Bydeler med mange billige utleieboliger, lavt inntekts- og utdannelsesnivå, mange ikke-vestlige innvandrere og mange enslige har høyest psykisk sykelighet.

Helseundersøkelsen i Oslo (2000) viste at vel 20 av 40-45 år gamle menn fra indre øst som deltok hadde psykiske plager, mot vel 5 i ytre vest. Tilsvarende tall for kvinnene var knapt 30 mot vel 10 . Etter nedbygging av de store sengeinstitusjonene er mange langtidspasienter flyttet til kommunale boliger. Også dette påvirker fordelingen av psykiske vansker i byen: 80 av boligene ligger i indre øst.

Samlet stiller disse oppsamlinger av risikofaktorer Oslo, og særlig visse bydeler, i spesielt lys. Hva så med den faktiske psykiske helse i Oslos befolkning?

Statistisk sentralbyrås (1998) landsomfattende helseundersøkelse viser klart mest psykiske plager i Oslo. Særlig tydelig er forskjellene blant menn, og forskjellene kan ikke tilskrives ulikheter i alder, sivilstand, inntekt og utdannelse. Helseundersøkelsene i Oslo (HUBRO 2000) omfattet over 41 000 personer. Igjen viser resultatene, nå sammenlignet med Nord-Trøndelag, overopphoping av psykiske plager i Oslo. Også en senere befolkningsundersøkelse (2001) viser betydelig høyere forekomst av psykiske lidelser, spesielt personlighetsforstyrrelser, i Oslo, nå sammenlignet med Sogn og Fjordane. I Oslo hadde hver tredje deltager hatt en mental diagnose det siste året, narkotikamisbruk ikke medregnet, mens annenhver deltager hadde hatt en mental diagnose i løpet av livet.

Et problem med slike befolkningsundersøkelser er at mange ikke møter opp. Kanskje gjelder det særlig dem med størst vansker. En norsk undersøkelse fant tankevekkende 2 ½ ganger så mye psykiske vansker blant dem som ikke møtte til helseundersøkelse som blant dem som møtte. Slikt gjør tallene usikre.

Det rokker likevel ikke ved dette solide faktum:

Hovedstaden - og særlig noen deler av den - skiller seg fra både regionen den tilhører og landet forøvrig, både når det gjelder risikofaktorer for nedsatt psykisk helse og faktiske psykiske helsevansker. Om det psykiske helsevern er bedre i Oslo, vet vi ikke. Sikkert vet vi at i landets eneste storby er behovene så mye større at det krever tilsvarende mer ressurser for å møte disse problemene, sammenlignet med et tilbud som er likeverdig med landet forøvrig. Kartleggingen av både risikofaktorer og helsevansker gir viktig grunnlag for budsjettprosessene. I det videre arbeidet med planer, meldinger og budsjetter, nasjonalt, regionalt og kommunalt, må resultatene fra dette legges til grunn. Det var årsaken til at man i 1987 fikk et tillegg til kommunehelsetjenesteloven, som slår fast at «kommunens helsetjeneste til enhver tid skal ha oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på denne».

Hensikten har vært at ressursene og tiltakene skal innrettes etter behov. Oslo er annerledes. Opprettholdelse av en proporsjonal positiv skjev fordeling ut fra storbyens særlige ressursbehov har sin forutsetning. Det krever at Oslo er seg sitt ansvar bevisst, og konsekvent legger til grunn et perspektiv som tar med hva som innvirker på innbyggernes mentale helse, både når byen utformes, planer legges og forvaltning utøves.

Kommenter:

Mer om

brukere.med.omfattende.tjenestebehov kronikker

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen