Alderspsykiatriske lidelser kjennetegnes ved at de debuterer for første gang etter fylte 65 år og at det foreligger en nær sammenheng mellom opptreden av psykiatrisk og somatisk sykdom eller psykiatrisk sykdom og biologiske, psykologiske eller sosiale aldringsfenomener.

Alderspsykiatri er et komplekst fagområde, som krever at helsepersonell har god kunnskap fra flere fagområder. Ikke minst når det gjelder samspillet mellom aldring, somatiske og psykiske lidelser, samt farmakologiske forhold. Derfor krever alderspsykiatrien relativt større legeinnsats enn allmennpsykiatrien.

Komplekst område

Nettopp kompleksiteten i det alderspsykiatriske arbeidet forutsetter at den som yter psykiatrisk helsehjelp må sette av god tid og ofte trekke inn bistand fra flere fagprofesjoner. Det være seg for eksempel akutt-/ allmennpsykiatri, geriatri, nevrologi, nevropsykologi og laboratoriemedisin.

Kompleksiteten i det alderspsykiatriske sykdomsbildet og derav behovet for tidkrevende tverrfaglig innsats kommer dessverre ofte uheldig ut i forhold til refusjonstakstsystemet, normering av antall stillinger og de psykiatriske klinikkenes krav til produksjon.

Har hatt lite fokus

Fagfeltet har sin opprinnelse fra Storbritannia og i Norge har det alderspsykiatriske fagfeltet gradvis vokst frem i løpet av 1970 og 80-årene. Det tatt tid å få satt alderspsykiatrien på dagsorden her i landet.

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 viet ikke eldre med psykiske lidelser noen oppmerksomhet. Heller ikke Folkehelseinstituttet eller brukeroganisasjonene innen psykiatrien har så langt fokusert på eldre med psykiske lidelser. Dette blir nærmest ubegripelig, tatt i betraktning den for lengst kjente demografiske utviklingen vi kan vente oss de nærmeste årene.

Aktuelle pasientgrupper

Her er en oversikt over pasientgrupper som bør behandles/ utredes i alderspsykiatrien:

• Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse som debuterer etter fylte 65 år.
• Pasienter med demens og betydelige atferdsproblemer og/ eller betydelige psykiatriske symptomer. Alder av mindre betydning.
• Pasienter med uavklart demensdiagnose eller mistanke om kognitiv svikt på nevrodegenerativt grunnlag.
• Pasienter over 65 år med en alvorlig psykiatrisk lidelse fra tidligere, men ingen etablert kontakt i voksenpsykiatrien. Eller når samtidige sykdommer og/ eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig