Publisert: 15. juli 2011.   Endret: 30. november 2017
Salutogenese - teori og praksis

RESSURSER: Mestring og tilpasning er sentralt i teorien om salutogenese (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Salutogenese - teori og praksis

Salutogenese - teori og praksis

Salutogenese retter oppmerksomheten mot faktorer som bidrar til at vi opprettholder god helse.

Teorien om salutogenese (av helse — saluto, opprinnelse eller tilblivelse — genese,) gir oss en grunnleggende beskrivelse på hvordan mestring (definert som ”sense of coherence”) kan skapes. (Antonovsky, 1987.)

Teorien representerer et nytt perspektiv på psykisk og fysisk velvære ved å fokusere på å forstå og fremme menneskets aktive evne til tilpasning for å øke mestring, helse og velvære (Antonovsky, 1979).

Antonovsky (1987) utviklet teorien om salutogenese som en motvekt til patogenese som vektlegger risikofaktorer og årsaker til sykdom. 

Grunnleggende antagelser

Antonovsky (1987) skisserer gjennom grunnleggende antagelser om helse forskjellen på salutogenese og patogenese. Salutogenese definerer helse som et kontinuum (grader av helse) og står for en kreativ utforsking av faktorer som kan skape en høyere grad av helse. Patogenese derimot klassifiserer mennesker som syke eller friske.

Videre er personens historie viktigere i salutogenese enn diagnosefokuset som er sentralt i patogenesen. Salutogenesen forstår stress som potensielt helsefremmende, mens en i patogenesen ser på stress som sykdomsskapende. Salutogenese vektlegger bruken av eksisterende og/eller potensielle motstandsressurser, mens patogenesen utelukkende fokuserer på å minisere risikofaktorene. 

Til slutt, men ikke minst, vektlegger salutogenese aktiv adaptasjon (skreddersying) som idealet i behandling (psykisk helsearbeid sees derfor på som behandling). Patogenesen derimot, søker etter den rette kur (Antonovsky, 1987).

Sentrale begreper

Sense of coherence

Teorien om salutogenese er mest kjent for sitt sentrale begrep ”Sense of Coherence”, forkortet SOC. SOC er en grunnleggende holdning som uttrykker i hvilken utstrekning man har en gjennomgående, stabil, men dynamisk følelse eller tillit til at stimuli som stammer fra ens indre eller ytre omgivelser i livet er strukturerte, forutsigbare og forklarlige. (Forståelighet).

Videre må ressurser være tilgjengelige slik at en kan møte kravene disse stimuli setter. (Håndterbarhet). Kravebe vil oppleves som utfordrende og verdt investering og engasjement. (Mening). (Antonovsky, 1987).

Antonovskys viktigste forskningsfunn er at måten man opplever virkeligheten på, i form av begripelighet, håndterbarhet og mening, til sammen utgjør SOC og bidrar til grad av mestring, helse og velvære.

Sterk SOC

Å ha en sterk SOC er å være motivert for å takle stress, å ha tro på at en kan forstå og at på at ressurser er tilgjengelige. Det refererer til individets mulighet til å forstå sin egen situasjon, og til å finne en mening i å bevege seg i helsefremmende retning.

Eller som Tellnes (2007) har beskrevet dette; å ha kapasitet til å foreta seg helsefremmende handlinger. 

Den som har en sterk SOC har indre håp og tillit til å finne ressurser og tillit til egen evne til å bruke disse ressursene. SOC representerer en måte å tenke på, være på, føle på og handle på som gir retning og sammenheng i livet.

Alle de tre dimensjonene (begripelighet, håndterbarhet og mening) er i et gjensidig samspill.

Men den viktigste er meningsfaktoren, som er følelses- og motivasjonsfaktoren. Den er drivkraften i livet. Med denne menes en tilbøyelighet til å skape struktur og til å søke etter ressurser. Dermed vil forståelse og håndterbarhet også bli styrket.

Det er ikke innholdet av hva som gir mening som betyr noe, men at en har en stor tiltro til at livet på denne måten har mening (Lindstrøm og Eriksson, 2010).

Fire områder

Teorien vektlegger fire områder i menneskers liv som en må investere i for ikke å tape ressurser og mening over tid: Indre følelser, sosiale relasjoner, hovedaktiviteter og eksistensielle spørsmål (Antonovsky, 1987).

Dette vil si at det er viktig å ha en overbevisning eller et bevisst livssyn (ideologisk, religiøst eller politisk), å ha relasjoner som en opplever som støttende, å være psykisk stabil og å være involvert i belønnende daglige aktiviteter som for eksempel sport, arbeid eller utdanning (Lindstrøm, 2001).

Generelle mestringsressurser

Salutogenesen identifiserer personlige og kollektive mestringsressurser som kan fremme personens evne til å mestre spenning i krevende situasjoner. Jo større personlige og kollektive mestringsressurser en person potensielt opplever å ha tilgjengelig og kan anvende, desto bedre SOC og høyere grad av helse vil hun/ han oppleve.

Personer som har tilgang til, og evne til å bruke mestringsressursene i seg selv og i omgivelsene sine, vil mestre spenning og får erfaringer som stimulerer til videre utvikling av SOC.

Fordi samspillet mellom person og omgivelser alltid vil være i forandring, er det ikke mulig å gi en fullendt liste over alle mulige mestringsressurser. Antonovsky (1979) formulerte derfor følgende definisjon for å identifisere mestringsressurser: «enhver karakteristikk av personen, gruppen eller omgivelsene som kan fremme effektiv mestring av spenning».

Hovedområder

I tillegg identifiserte han følgende mestringsressurser, ment som eksempler på hovedområder. Mestringsressurser kan være:

1) Kultur. Kulturen gir hver og en av oss en plass i verden. Dersom kulturen bidrar til at det er mestringsressurser tilgjengelig på ulike nivåer, er den sunn og helsefremmende. (Antonovsky 1979). En kultur som stimulerer og muliggjør en persons deltagelse på ulike arenaer, er en god kollektiv SOC som kan fremme hennes/hans SOC, helse og velvære.

2) Sosial støtte. Personer som har nære bånd til andre og opplever at en eller flere bryr seg om dem, løser ofte spenning lettere enn de som mangler slike kvaliteter i relasjonene sine. Vissheten om at man har sosial støtte tilgjengelig er ofte tilstrekkelig for at det skal kunne være en mestringsressurs. Det har en tendens til å øke en persons styrke. Kvaliteten på den sosiale støtten har betydning, og nære emosjonelle bånd er definert som særs viktig (Antonovsky 1987).

3) Religion og verdier. Dette er mestringsressurser som gir forankring, retning og mening i livet.

4) Fysiske og biokjemiske ressurser. Eksempler på fysiske og biokjemiske ressurser kan være god fysikk, gode gener og et sterkt immunsystem. Her refererer Antonovsky til en mulig forbindelse mellom mestring av spenning og immunstyrkende mekanismer.

5) Materielle verdier. Eksempler på materielle verdier er ernæring, klær, penger og bolig.

6) Kontinuitet, oversikt og kontroll. Dette er makro - sosiokulturelle mestringsressurser som bestemmes av kulturen og samfunnet personen er en del av.

7) Mestringsstrategier. Gode mestringsstrategier kjennetegnes av høy grad av rasjonalitet, fleksibilitet, vidsyn og forutsigbarhet, evne til handling og regulering av følelser.

8) Kunnskap og intelligens. Kunnskap og intelligens er kognitive ressurser. Kunnskap gir innsikt og aktualiserer valg. Handling og bevisste valg kan styrke opplevelsen av mestring.

9) Egoidentitet er en ressurs på det emosjonelle nivå og omhandler opplevelsen personen har av seg selv.

Kvaliteten på sosial støtte og egoidentitet sees på som spesielt viktige mestringsressurser.

Samspill

Relasjonen mellom motstandsressurser og SOC er i gjensidig samspill. Når for eksempel en deprimert person tar imot god støtte fra nære andre, vil SOC og dermed mestringsevnen styrkes. Dette vil igjen føre til at personen får større evne til å nyttiggjøre sine ressurser. (Landsverk og Kane, 1998).

En salutogen tilnærming tilrettelegger for at personen kan komme inn i et positivt samspill mellom SOC og motstandsressurser, dvs. et positivt helsemønster, (Morgan og Ziglio, 2010). Et slikt positivt samspill er kjennetegnet av passende utfordringer. Rett nivå på utfordringer er altså av stor betydning for å kunne skape livserfaringer som styrker SOC. Jo større stressbelastning jo viktigere blir tilgjengeligheten, bevisstheten og bruken av motstandsressurser. (Antonovsky,1992).

Når mestring oppleves, vil en høste erfaringer som gjør at en opplever mening, modning og utvikling og beveger seg mot en høyere grad av helse.

Uttrykket ”det er i motbakke det går oppover” kaster lys over dette. SOC blir kontinuerlig dannet, prøvet, forsterket og omdannet gjennom livet ved erfaring. 

Psykisk helsearbeidere kan tilrettelegge for at personer får opplevelser og erfaringer som kan øke SOC gjennom tiltak som retter seg mot de ulike motstandsressurser i gjensidig samspill med personens forståelse, håndterbarhet og mening.

Passende utfordringer

Når en person opplever at det er samsvar mellom de personlige og kollektive mestringsressursene hun/ han har og de forventninger, ønsker og krav som kommer fra henne/ham selv og omgivelsene, møter hun/han passende utfordringer.

Når man opplever passende utfordringer i dagliglivet, bidrar livserfaringene til å styrke SOC og bevege personene mot en høyere grad av mestring, helse og velvære.

Antonovsky brukte ikke selv begrepet passende utfordringer, men det uttrykker et konstruktivt samspill mellom mestringsressursene og SOC som også Antonovsky la vekt på.

Nyere forskning har dokumentert betydningen av en salutogen tilnærming i behandlingen av psykiske problemer (se for eksempel Langeland, 2007; 2009; Griffiths, 2009).

Les om en salutogen tilnærming i psykisk helsearbeid.

Aktuell litteratur:

  • Langeland, E. 2009. Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. Sykepleien Forskning, 4, 288-296
  • Griffiths, C.A. (2009). Sense of coherence and mental rehabilitation. Clinical Rehabilitation, 23, 72-78.
  • Langeland, E. (2007). Sense of coherence and life satisfaction in people suffering from mental health problems. An intervention study in talk-therapy groups with focus on salutogenesis. (Dr. gradsavhandling). Universitetet I Bergen.
  • Eriksson, M &  Lindström, B. (2006). Antonovsky’s sense of coherence scale and the relation with health: a systematic review. J Epidemiol Community Health; 60:376–381.

 

Kommenter:

Mer om

salutogenese behandling.i.psykisk.helsearbeid læring.og.mestring faglitteratur

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen