Den første etableringen av ACT-team i Norge ble gjort i Mosseregionen. Evalueringsrapporten kom i 2011.
ACT-teamet i Moss ble etablert som et forprosjekt og senere som et nasjonalt pilotprosjekt fra 2006. Etableringen var et et samarbeid mellom kommunene Våler, Råde, Rygge og Moss, samt Sykehuset Østfold HF, divisjon psykiatri (Moss DPS).
Econ Pöyry fikk i oppdrag å evaluere prosjektet. Han bygger sine konklusjoner på data for en toårsperiode mellom 2008- 2010.
Evalueringen bygger på både kvalitative og kvantitative metoder, og inkluderer registerdata, intervjuer, kartlegginger, spørreundersøkelser, deltakende observasjon og kliniske data. Den omfatter brukeres og pårørendes erfaringer, samt erfaringer fra teamansatte og samarbeidspartnere. Det innebærer også en vurdering av i hvilken grad teamet viser trofasthet (fidelity) til ACT-modellen.
Evalueringen viser at ACT-teamet i Moss i stor grad er organisert ut fra internasjonalt anerkjente prinsipper for ACT-behandling.
Evaluator finner at oppsøkende virksomhet fra et tverrfaglig team er bra for personer med alvorlig psykiske lidelser. Det gir utsatte pasienter, som ofte ikke greier å benytte seg av ordinære tjenester, kontinuitet i behandling og oppfølging.
Brukerne får mange typer bistand fra teamet, og de fleste av dem er fornøyd med den hjelpen de får. De opplever at teamet gir dem trygghet, at medarbeiderne er fleksible og at de blir sett og får hjelp til både praktiske og følelsesmessige problemer. Mange har tidligere ikke opplevd at de har fått like god hjelp fra andre instanser.
Noen innvendinger kan være at de skulle ønske at teamet var enda mer tilgjengelig og hadde bedre tid. Noen få brukere ønsker ikke teamets oppfølging. Vurderingen av effekt av teamets oppfølging varierer noe. Noen opplever et mer stabilt liv, noen at de er i stand til å være i arbeid, eller at de har fått til å redusere bruk av rusmidler.
De understreker i større grad en bedre livssituasjon når det gjelder praktiske og sosiale forhold - enn bedring av sykdom. Et flertall av brukerne har fått et høyere aktivitetsnivå i løpet av toårsperioden.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
