Endret: 12. desember 2011
Nettverk/samtale
LIKEVERDIG: Likeverdig kompetanse er et viktig prinsipp i nettverksmøtet, skriver Hanne Svendsen.

Nettverksmøte som metode

Nettverksmøte som metode

I løpet av årene har Valdres utviklet nettverksmøter som metode i behandling av psykiske problemer og lidelser. Vi ønsker at det tilbys nettverksmøter på mange arenaer i framtiden.

Videreutdanningen i Nettverksmøter og relasjonskompetanse, i regi av Høgskolen i Gjøvik, gir et viktig bidrag til videre utvikling av nettverksmøter i regionen. Utdanningen gir kompetanse innenfor områdene psykisk helse, rus, barn og unge og rehabilitering.

Flere arenaer

I de første årene, tilbake til 2000, samarbeidet kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om å lede nettverksmøtene. Dette samarbeidet skjer i stor grad også idag.

Utviklingen de siste årene handler om kommunehelsetjenestens tilgang på egne folk til å tilby nettverksmøte som et behandlingstiltak på flere arenaer. Eksempler kan være helsesøster og psykisk helsetjeneste som leder nettverksmøter sammen. Også Kreftkontakt og hjemmesykepleien kan lede nettverksmøter sammen.

Erfaring og utvikling

Fra å tilby nettverksmøter med minst to møteledere, har formen utviklet seg til også å kunne tilby nettverksmøte med én møteleder. Brukerens problem og vedkommendes sosiale nettverk blir avgjørende for antall møteledere og støttepersoner fra det profesjonelle nettverket.

Endringen har skjedd når fagfolk får økt erfaring i å lede nettverksmøter og/eller delta som støttepersoner i brukerens nettverk. I tillegg til å gi fagfolk erfaring må en ny metode som nettverksmøter få lov til å etablere og utvikle seg i sitt eget lokalmiljø.

Nettverk tidlig inn

"Er det noen du ønsker å ha med på møtet når jeg kommer til deg?"

Når jeg avtaler det første møtet med brukeren, spør jeg om det er noen han eller hun ønsker å ha med seg på møtet. Det første møtet er en samtale om problemet, og hvordan vi skal samarbeide framover. Allerede i det første møtet kan det være nyttig at brukeren har med personer fra sitt sosiale nettverk.

Eksempel 1

Som psykiatrisk sykepleier i kommunen er jeg på vei til mitt første møte med en eldre dame med angstproblemer. Hun bor sammen med sin datter som har stelt for henne i mange år. Hun har i en tid hatt tilsyn og noe pleie fra hjemmesykepleien. I løpet av telefonsamtalen i forkant, er vi blitt enige om at jeg først samtaler med henne den første delen av møtet, og at datteren blir med på resten av møtet.

Egne ressurser

Ved å inkludere flere fra nettverket i møtet gir man nettverket muligheten til å dele sine tanker om problemet. Nettverket gis muligheten til å aktivere sine egne selvbærende krefter og ressurser. I en åpen samtale om problemet hører de tilstedeværende det samme som blir sagt og uttrykt.

Likeverdige

Likeverdig kompetanse er et viktig prinsipp i nettverksmøtet. Det innebærer å anerkjenne brukerens og nettverkets kompetanse på lik linje med fagfolkenes kompetanse.

Både for fagfolk og nettverket kan det være lett å tenke at fagpersonen har kunnskap som er mer verdt. Fagfolk er eksperter på det generelle, det beskrevne tilfellet, og har profesjonell kompetanse. De private har erfaringskompetanse på sine liv, sin historie og muligheter og hindringer i eget liv. I tillegg har viktige nærpersoner i nettverket kunnskap om hvordan eventuelle problemer arter seg.

Prinsippet i likeverdig kompetanse innebærer en holdning om at det er nyttig å møtes og snakke sammen. Ved å dele kunnskap, tanker og erfaringer om problemet kan vi komme fram til tiltak som alle støtter opp om.

Eksempel 2

Her er enda et eksempel fra min hverdag: Til stede er Trines lærer, foreldre, en fra barnevernet og meg. Trine ønsker at foreldrene, som er skilt, skal snakke om problemene hun har. Møtet har kommet i stand ved at lærer har sendt bekymring til barnevernet. Bakgrunnen for bekymringen er at Trine har sagt at hun har det vanskelig. Trine ønsker å bo hos mor, noe far ikke er glad for da han ønsker at foreldrene fortsetter å ha delt omsorg for barna. Læreren har snakket med foreldrene, barnevernet, helsestasjon og lege på forhånd. De har blitt enige om å kontakte psykisk helsetjeneste i kommunen for videre oppfølging av familien. I møtet får alle sagt noe om hvordan de opplever problemene til Trine. Vi blir enige om at Trine, mor og jeg har et møte. Deretter har Trine, far og jeg et møte. Vi lager plan for de neste månedene, der jeg av og til møter Trine alene til en samtale og noen ganger sammen med Trine og en av foreldrene. Foreldrene ønsker ikke å møte hverandre. Derfor bytter jeg på å møte Trine enten hos mor eller far. Vi avtaler at møtene skjer hjemme hos en av foreldrene, eller på skolen der lærer kan delta i møtet. Etter å ha hørt planen sier barnevernet at de kommer til å henlegge saken. De mener at sakens karakter ikke hører hjemme i barnevernet. Barnevernet mener Trines problemer blir godt nok ivaretatt av foreldrene, skolen og psykisk helsetjeneste i et samarbeid. 

Alle hørt samtidig

Nettverksmøtet gir anledning til at alle stemmer blir hørt i samme møte. Dermed kan ett møte av og til være nok.

Brukeren og det sosiale nettverket får på denne måten en raskere avklaring av problemet, og kommer i gang med å løse det. Fagfolkene opplever dessuten å bruke mindre tid på å vurdere og avklare videre tiltak i saken.

Eksempel 3

Et siste eksempel: De som er til stede i møtet er mor, mors nye samboer, mors foreldre, to avdelingsledere fra barnehagen, helsesøster, to fra barnevernet og meg. Far til barna har gitt beskjed om at han ikke ønsker å delta på møtet. Han mener det blir for belastende å møte mor og hennes nye samboer i et nettverksmøte. Far har gitt meg tillatelse til å være hans stemme i møtet. Mor og jeg har blitt enige om at det er viktig å få høre det far ville sagt hvis han hadde vært til stede på møtet.

I løpet av møtet ønsket barnevernet en pause for å kunne diskutere om saken skulle henlegges eller fortsatt være en sak i barnevernet. På denne måten fikk nettverket høre hva barnevernet la til grunn for sin vurdering av saken. Et av tiltakene videre framover var nettverksmøter med mor, samboer, helsesøster og psykisk helsetjeneste en gang i måneden.

Mer info

Ønsker du å lese mer om nettverksmøte-metoden i Valdres kan du søke på Valdresprosjektet, Valdres-Gjøvik prosjektet m.m.

Nettverksmøte
  • Åpen dialog handler om å finne svarene i brukerens sosiale nettverk.
  • De nærmeste sosiale relasjoner i brukerens liv sees som relevante for å definere problemet.
  • En dialog innebærer at det fortelles, lyttes og responderes på det som er sagt.

  • Nettverksmøtet har fokus på ressurser, styrker og muligheter.

  • Denne artikkelen handler om erfaringer fra Valdres med bruk av nettverksmøter som metode.

Kommenter:

Mer om

familie.-.og.nettverksarbeid brukermedvirkning praksiseksempler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen