Fire tips om hvordan du kan lykkes med å implementere recovery-orientert praksis i ACT-team
En artikkel fra USA beskriver recovery-orientert praksis, og presenterer noen retningslinjer for å lykkes med å implementere recovery-orientert praksis i ACT-team.
De rådene de kommer med er:
1. Å integrere recovery-orientert praksis parallelt med andre typer evidensbasert praksis i ACT-teamet
Et eksempel på dette er implementering av behandlingsprogrammet “Illness Management and Recovery (IMR)” . IMR er et behandlingsprogram for personer som har opplevd alvorlige psykiske problemer. En sentral del av programmet er å hjelpe deltagerne til å utvikle personlige strategier for å håndtere sine psykiske problemer og komme seg videre i livet. Det er lagt opp til ukentlige sesjoner, hjelpen kan tilbys enten individuelt eller i gruppe og varigheten av programmet er fire til ti måneder. Det er lagt mye vekt på å hjelpe deltagerne til å sette seg personlige mål og legge til rette for at de skal prøve ut aktuelle strategier i hverdagslivet. Les mer
Et annet eksempel er implementering av “Wellness Recovery Action Plan” (WRAP)
2. Å kartlegge graden av recovery-orientert praksis gjennom for eksempel ulike kartleggingsskjema.
Det finnes mange ulike kartleggingsskjema. Et eksempel kan du se her.
3. Å ansette personer med brukererfaring i ACT-teamet.
Å ha en ansatt med brukererfaring i teamet kan være betydningsfullt både for de som er brukere av teamet og de ansatte. De kan blant annet ha en viktig funksjon som rollemodell for andre brukere av teamet, og bidra til at brukerne får mer medbestemmelse i behandlingsmøtene.
4. Å gi tilbud om opplæring og veiledning i recovery-orientert praksis.
I artikkelen fremheves det at opplæring og veiledning i praktiske ferdigheter så vel som holdningsendring og verdisyn er nødvendig for å implementere recovery-orientert praksis.
Artkkelen har referanse:
Salyers, MP, Tsemberis, S (2007). ACT and Recovery: Integrating Evidence-Based Practice and Recovery Orientation on Assertive Community Treatment Teams. Community Mental Health Journal, Vol. 43, no 6, 619-641.
Den kan bestilles eller lastes ned her.
– Innsatsen Frivilligsentralen gjør supplerer våre psykiske helsetilbud godt. Det handler om samskaping, sier fagleder Mona Nytun.
Helse- og sosialsjefen i Dovre kommune er veldig kry av de to ansatte på Frivilligsentralen. – De skaper fellesskap og engasjement!
Nettverksarbeid foregikk ved Feragen i Røros i null grader nylig. Naturen var konferanserom, og folk lå i telt.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
