Rapport fra en studie av mål og verdier ved Sagatun Brukerstyrt Senter i Hamar. Rapporten ble utgitt av Høgskolen i Hedmark i 2010.
RESPEKT: Når alle møtes med respekt gir det positiv effekt for brukerne, ifølge rapport fra Høgskolen i Hedmark. (FOTO: Napha)
RESPEKT: Når alle møtes med respekt gir det positiv effekt for brukerne, ifølge rapport fra Høgskolen i Hedmark. (FOTO: Napha)
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak rapporten som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Hedmark på Psykiskhelsearbeid.no.
Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn sett fra ulike perspektiver
De fire perspektivene er:
Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.
Sagatun Brukerstyrt Senter – brukerstyring i praksis, er en rapport fra Høgskolen i Hedmark om Sagatun Brukerstyrt Senter. Rapporten beskriver en studie som viser hvordan begreper som empowerment og brukerstyuring blir i varetatt ved senteret.
Rapporten er skrevet av Arild Granerud og Linda Granlien.
Studien ble gjennomført som en rekke fokusgruppeintervjuer. Totalt 14 informanter, syv menn og syv kvinner, deltok. Alle informantene var brukere av senteret. Fokusgruppeintervjuene ble så analysert kvalitativt.
Tilnærmingen til studien er handlingsorientert forskningssamarbeid. Målet er å øke deltakernes kompetanse gjennom å reflektere over erfaringer og være med å skape relevant kunnskap.
Deltakerne er både forskningssubjekter og medforskere. Refleksjonene fører til endringer parallelt med forskningsprosessen. Det blir altså kort vei mellom kunnskapsdannelsen og anvendelsen av kunnskapen.
Det kommer frem i studien at senteret har respekt som sin fremste verdi. På Sagatun skal alle møtes med respekt. Denne respekten avhenger igjen av tilbakemeldinger fra andre brukere og profesjonelle.
Andre verdier som løftes frem av brukerne er likeverd, åpenhet og medmenneskelighet.
Studien påpeker minst tre viktige effekter for den enkelte bruker som følge av dette verdivalget. Brukerne føler at de er verdt tillit, de føler en tilhørighet og det skapes en trygghetsfølelse gjennom at en blir møtt med respekt og kan snakke om ting hvis det er behov for det.
Rapporten beskriver senteret slik det er i dag. Det har anslagsvis 40 faste brukere mellom 18 og 40 år. Det er lite skille mellom brukere og ansatte på senteret. Virksomheten er tredelt med aktivitet, lavterskel arbeidstilbud og ressursbase for brukermedvirkning- og styring.
Hovedaktivitetene ved Sagatun er kurs, fruiluftsliv, vedproduksjon, lydstudio og kantine. Aktivitetene sørger for at det finnes praksisplasser som kan tas i bruk. Å delta i den daglige virksomheten betyr mye for den enkeltes livskvalitet.
Av Helsedirektoratet er Sagatun utpekt som regionalt brukerstyrt senter, og «Nasjonal verktøykasse for brukermedvirkning» er lagt hit. Verktøykassen gir opplæring i brukermedvirkning ut fra et empowerment-perspektiv.
Den samme studien er beskrevet i artikkelen «Brukermedvirkning og bedringsprossesser satt i system» i Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid (Nr.4, 2011) og i mastergradsoppgaven "Sagatun Brukerstyrt senter-brukererfaringer" utgitt av Høgskolen i Hedmark (nr.1/2011).
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak rapporten som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Hedmark på Psykiskhelsearbeid.no.
Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn sett fra ulike perspektiver
De fire perspektivene er:
Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?