Grønn omsorg er bidragsyter til meningsfulle liv - både for deltagere og tilbydere.
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak rapporten som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Hedmark på Psykiskhelsearbeid.no.
Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn sett fra ulike perspektiver
De fire perspektivene er:
Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.
I en fersk forskningsrapport fra Høgskolen i Hedmark kommer det frem at mennesker med psykiske helseutfordringer og / eller rusproblemer har stort utbytte av opphold på gårder som tilbyr grønn omsorg. Den viser også at de som tilbyr grønn omsorg opplever mening med den jobben de gjør.
Den todelte rapporten inngår som en del av det større forskningsprosjektet "Recovery-orienterte grønn omsorgstjenester" som har til hensikt å skape økt kunnskap om grønn omsorg fra ulike perspektiver. Forskningen er basert på kvalitative intervjuer med både deltagere og tilbydere i grønn omsorg.
Ekte arbeid gir meningsfulle liv
Gjennom intervju med 20 personer som er eller har vært deltagere i en virksomhet innen grønn omsorg, har forskerne funnet ut at det oppleves som godt å få delta i gårdsarbeid. Et hovedfunn er at det å å jobbe med dyr eller andre praktiske oppgaver i tilknytning til gårdsdrift, bidrar til meningsfulle liv. Dette omfatter å få tilbake livslyst, å være i felleskap både med mennesker og dyr, å ha en funksjon, og å ha en rytme i hverdagen. De som ble intervjuet hadde alle vært lenge utenfor det ordinære arbeidslivet, og de manglet tro på egen mestring. De forteller at arbeid på gård bidro til at de fikk tilbake noe av denne mestringsfølelsen. Det meningsfulle ligger i at det er en jobb som må gjøres uansett og at det er ekte arbeid.
Grønn omsorg har for de som ble intervjuet bidratt til åpenbare positive opplevelser. I felleskap løste de praktiske oppgaver i tilknytning til dyr og natur, noe som gå mening i hverdagen.
Ulike uttrykk for recovery kunne gjenkjennes i deres utsagn. Empowerment ble økt, de fikk økt følelse av sosial integrering, og deres fokus gikk fra sykdom og uhelse i retning av styrke, helse og velvære.
Troen på at de gjør en viktig jobb
Forskerne bak rapporten har intervjuet syv tilbydere av grønn omsorg i to østlandsfylker. Intervjuene ble gjennomført som tre fokusgruppeintervjuer, og viser at det å jobbe innen grønn omsorg gir både mening og utfordring. Forskningsrapporten beskriver at det å se at enkeltmennesker får det bedre i livet sitt er en stor drivkraft for å ha denne typen jobb. Det oppleves som både inspirerende og givende å være så tett på mennesker i ulike livssituasjoner, og det er godt å kjenne på at man kan gjøre en forskjell for noen. De trekker også frem at de får mange gode tilbakemeldinger fra brukere av tilbudet, og dette gjør at de ser på jobben som viktig.
Utfordringer
Det vanskelige med å drive denne typen virksomheter er blant annet knyttet til drift og økonomi. Tilbydere innen grønn omsorg jobber stort sett ut i fra korte kontrakter, og dette oppleves som usikkert. Både økonomisk utrygt, men også i forhold til videre tilbud til de som jobber på gårdene. Samarbeidet med offentlige intanser oppleves også som krevende og byråkratisk, og tar mye krefter. Det er likevel optimisme blant tilbyderne, som håper at den nye organiseringen rundt inn på tunet skal gjøre arbeidet enklere. Det kom også frem forslag om å forankre Inn på tunet høyt oppe i kommuneadministrasjonen, slik at de økonomiske bevilgningene hadde blitt annerledes enn i dag.
Manglende ettervern
Manglende ettervern er også som noe som engasjerer tilbyderne som ble intervjuet. De utrykker frustrasjon over at mange ikke får videre tilbud etter at de har avsluttet gårdsoppholdet. De har sett mange gjøre en fantastisk innsats for å få et bedre liv, for så å gå på en ny nedtur når oppholdet på gården er ferdig, og det ikke står noen der til å fange dem opp.
Grønn omsorg som forebygging
Forskningsrapporten peker på potensialet for forebygging som ligger i grønn omsorg. Tilbyderne som er intervjuet mener at tilbudet kan hjelpe unge som er på vei til å droppe ut av skolen, og som er potensielt fremtidige brukere av psykiatri-tjenester. Grønn omsorg kan representere en motvekt til den teoretisk skolen som er i dag. Ungdom som er skolelei kan få tilbake selvtillit gjennom mestringsopplevelser. Slik kan tilbudet virke forebyggende og hindre at flere og flere unge avslutter sine utdanningsløp og utvikler psykiske helseproblemer og / eller rusavhengighet.
Ulike fortellinger om grønn omsorg
Høgskolen i Hedmark har også skrevet en rapport om ulike fortellinger, diskurser, blant forskjellige aktører innen grønn omsorg. De har identifisert flere diskursive spenningsfelt, og argumenterer for viktigheten av at begrepet grønn omsorg bør kontinuerlig utforskes og nyanseres i forhold til de mulighetene som ligger i naturen og i omsorg. Forfatterne av rapporten mener at det bør skapes møteplasser for involverte aktører, slik at det på sikt utvikles en gjensidig forståelse for hverandres perspektive innen grønn omsorg.
Også i denne rapporten pekes det på de store mulighetene som ligger i denne typen rahabilitering for de som faller uten arbeidslivet, men en gjennomgang av flere policy-dokumenter viser at organiseringen innen grønn omsorg har et betydelig forbedringspotensiale.
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak rapporten som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Hedmark på Psykiskhelsearbeid.no.
Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn sett fra ulike perspektiver
De fire perspektivene er:
Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?