Publisert: 21. august 2013
2136533 vei

Veien mot det ideelle pasientforløp

Veien mot det ideelle pasientforløp

Gode avtaler, kunnskap og økt brukermedvirkning skal sikre at personer i Salten med alvorlig psykisk lidelse og omfattende bistandsbehov får et helhetlig og sammenhengende tilbud.

Salten Psykiatriske Senter (DPS) og ti kommuner i området etablerte en forpliktende samarbeidsavtale allerede i 2004. Samhandlingsprosjekt Salten har som mål å videreutvikle eksisterende gode tjenestetilbud og samhandlingen mellom disse.

Organisering og deltakere

I tillegg til de ti kommunene og Salten DPS, deltar NAV i prosjektet, som er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Det er etablert kontakt med sentrale fagmiljøer og relevante prosjekter som ressursgrupper.

Prosjektleder er Ian Dawson, fagkonsulent ved Salten DPS. Brukermedvirkning er sentralt i arbeidet. Dette ivaretas blant annet ved at det sitter en erfaringskonsulent i prosjektgruppen, og ved at fire sentrale brukerorganisasjoner er representert i referansegruppen.

Prioriteringer, status og tilgrensende prosjekter

På veien mot idealforløpet satser prosjektgruppa på følgende:

  • Forpliktende samarbeidsavtale.
  • Økt kompetanse hos tjenesteyterne.
  • Styrket brukermedvirkning i alle ledd.

Samhandlingsprosjekt Salten er finansiert av Helsedirektoratet og foregår i en periode på fire år. Det er etablert samarbeid med fagmiljøer som har ansvar for lokale satsinger. Tilgrensende prosjekter er et individuell jobbstøtte-prosjekt» (Individual Placement and Support – IPS) og et individuell plan-prosjekt i Bodø.

IPS-prosjektet er nå kommet i gang. I begynnelsen av 2013 ble det ansatt to jobbspesialister som arbeider mot å få målgruppen ut i arbeidslivet.

Sentrale arbeidsformer i prosjektet

  • Den eksisterende samarbeidsavtalen mellom Salten DPS og de ti saltenkommunene er nå evaluert. Nordlandssykehuset har inngått en overordnet samarbeidsavtale og elleve tjenesteavtaler med kommunene. Det arbeides nå for å se om det er behov for mer detaljerte avtaler - spesielt i forhold til psykisk helse.
  • Et utvalg pasientjournaler fra begge tjenestenivå skal gjennomgås, ved hjelp av Fylkesmannens metode for saksgjennomgang ved klagesaker.
  • Gjeldende samhandling for målgruppen i alle aktuelle enheter i samarbeidskommunene og på Salten DPS skal kartlegges, ved bruk av fokusgrupper.
  • Det etableres fokusgruppe med brukerorganisasjonene som deltakere.
  • Det etableres dialogmøter på tvers av tjenestenivå og enheter.  Målet er at tjenesteyterne beskriver det de ser som ideelle behandlingsforløp, med vekt på hvilke forbedrende tiltak den enkelte enhet kan bidra med. Ett av målene er å konkretisere kompetansebehov i personalgruppene. Som et ledd i denne prosessen har blant annet kommunalt ansatte meldt kompetansebehov om temaet psykose, som de nå prøver ut.
  • En gang i halvåret arrangeres det fagdager. Deltakere er prosjektgruppe, styringsgruppe, referansegruppe, ressursgruppe og relevante samarbeidsparter som ikke deltar i prosjektet.

Veien videre

Prosjektet vil danne grunnlag for en «spesialsamarbeidsavtale» for enheter som yter tjenester til personer i Salten med alvorlig psykisk lidelse med omfattende bistandsbehov. Dette arbeidet er prioritert i år.

I tillegg til igangsatt arbeid vil styrking av brukerperspektivet, individuell plan og kompetanseplan for personalet og brukere i målgruppa være satsningsområder fremover.

Felles recovery-utdanning

Man undersøker nå muligheter for å etablere en «Recovery College», noe som vil kunne bidra til økt brukermedvirkning og kompetanseheving for brukene. «Recovery College» er en felles recovery-utdanning for ansatte og brukere. Du kan lese om den i NAPHA-artikkelen «Felles recovery-utdanning endret holdninger».

South West London Recovery College har aktuelt stoff og et videoklipp om Recovery College. Se her.

Les mer

Nyhetsbrev nr. 2, 2011, Saltens Samhandlingsprosjekt ved Yngve Osbak, Rådgiver psykisk helse, Fylkesmann i Nordland. (http://www.nlsh.no/samhandlingsprosjekter/category29063.html)

www.napha.no/samhandlingsprosjeker/oversikt/

Kommunal- og regionaldepartementet: NOU 2004:17. Statlig tilsyn med kommunesektoren.

 

 

 

Fylkesmannens metode ved hendelsesbasert tilsyn/ behandling av klagesaker

Avhengig av sakens omfang innhenter og gjennomgår tilsynsmyndigheten all dokumentasjon fra de tjenester som er omfattet av klagen. Ansatte med kjennskap til de aktuelle fagområdene går gjennom journalene. Eksempler på spørsmål som stilles ved gjennomgang av journaler:

  • Når nevnes aktivitet fra andre tjenester? (Eksempel: medisinutdeling.)
  • Hvilke kontakter har tjenestene med hverandre? (Eksempel: telefon fra fastlege.)
  • Når overtas ansvaret av andre? (Eksempel: innleggelse i institusjon eller utskrivelse fra institusjon.)
  • Er det viktig informasjon som ikke når fram? (Eksempel: innkallelse til poliklinisk samtale.)

 

Idealforløpet – en helhetlig og tilgjengelig tjeneste for mennesker med psykiske problemer.

«Det gode forløpet innen psykisk helse kjennetegnes av at det ikke kan organiseres etter en behandlingskjede-metodikk. Tjenestene må være fleksible, tilgjengelige og nettverksorienterte».

Forløp er en beskrivelse av hvordan og eventuelt hvorfor de psykiske problemene har oppstått. Hvordan møtet med helsetjenesten har artet seg og hvilken virkning hjelpen har hatt for den som eier utfordringene. Et forløp må sees i sammenheng med livsløpet – før, under og etter at problemene har oppstått, samt hvordan tjenestene har innvirket på brukerens mestringsevne i tidsrommet.

Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusproblem må bli møtt av et koordinert tjenesteapparat, med tilbud preget av kontinuitet, uavhengig av hvem som yter tjenestene. Brukerinvolvering i planlegging og gjennomføring er et overordnet prinsipp. Tilbudet må være samordnet, fleksibelt, tilgjengelig og nettverksorientert.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, 2009: Forløpsgruppe Psykisk helse.

Kommenter:

Mer om

samhandling øvrige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen