Nasjonale føringer for psykisk helsearbeid i England støtter et fokus på recovery. Gjennom strategidokumenter fastslås det at recovery er et eksplisitt mål, og fokuset er på menneskers liv heller enn symptomreduksjon.
Den neste fasen innen Engelsk psykisk helsetjeneste er å bygge bro over det gapet som oppstår mellom politikk og praksis, når kliniske praksiser prioriterer symptombehandling framfor recovery-støtte. Denne brobyggingen må skje gjennom organisatoriske endringer av tjenestene innen psykisk helse (Perkins og Slade, 2012).
REFOCUS er et av de store programmene i England, som jobber med å skape den endringen som er nødvendig hvis tjenestene skal fremme recovery. Dette er et fem-årig forskningsprogram, med fokuser på endring av interaksjonen mellom tjenesteyter og bruker. Målet er å utvikle recoveryfokus i psykisk helsetjenester. En av komponentene i studien er utarbeidelse, implementering og evaluering av en manualisert intervensjon med tilhørende opplæring.
I heftet "REFOCUS. Promoting recovery in community mental health services" publiseres REFOCUS-manualen. Heftet er nummer fire i Rethink sin recovery-serie. Manualen beskriver en intervensjon som retter seg mot kommunale psykiske helsetjenester for voksne, med mål om å øke fokuset på og støtte personlig recovery. Leder for Rethink, Paul Jenkins, sier at han håper de ulike strategiene som beskrives i manualen vil være til hjelp for fagfolk rundt om i 'mental-helse-verden', som tenker på hvordan de kan innføre recovery i praksis. De seks strategiene som brukes ved implementeringen i tjenestene er:
Intervensjonen som gjennomføres i tjenestene har to hovedkomponenter, recovery-fremmende relasjoner og arbeidsformer. Det beskrives flere momenter for å etablere recovery-fremmende relasjon mellom hjelper og bruker. I manualen pekes det blant annet annet på hvordan de ansattes verdier, kompetanse, holdninger, ferdigheter og handlinger har innvirkning på brukernes opplevelse. Recovery-fremmende arbeidsformer deles opp i tre underpunkter:
På side 7 i heftet fremstilles REFOCUS-modellen i en figur. Figuren gir en rask, stikkordsmessig og enkel oversikt over de to hovedkomponentene i intervensjonen, hvilke praksisendringer som søkes, og ønsket opplevelse og utfall for brukerne av tjenestene.
Til sist i heftet er det vedlagt en del kartleggingsskjema, sjekklister og refleksjons-skjema, som kan være nyttige arbeidsredsakap hvis man velger å sette igang en endringsprosess mot recovery-focus i egen tjeneste.
Last ned:
Hefte nr. 1 i serien "100 idéer til recovery-orienteret arbejde" er tidligere omtalt her på psykiskhelsearbeid.no, og er oversatt til dansk. Omtalen av heftet finner du her.
De øvrige heftene i 'the Rethink Recovery Series' (på engelsk):
Referanser:
Bird V, Leamy M, Le Boutiller C, Willians J, Slade M (2011) REFOCUS: Promoting recovery in community mental health services, London: Rethink.
Perkins R., Slade M., 2012, "Recovery in England: Transforming statutory services?", International Review of Psychiatry, February 2012; 24 (1): 29-39
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
