Recovery i England: Endring av lovfestede tjenester?

Recovery i England: Endring av lovfestede tjenester?

Publisert: 05. juni 2013.   Endret: 06. februar 2024

En engelsk forskningsartikkel fra 2012 viser at det fortsatt er en vei å gå før recovery er integrert som en naturlig del av tjenestene

Recovery_skrevet_på_gul_bakgrunn

I England er det politisk støtte for omstilling av helsetjenstene mot recoveryorientering. (illustrasjonsfoto: colourbox.com)

I England er det politisk st&...

Siden 2001 har nasjonale føringer for psykisk helsearbeid i England støttet et fokus på recovery. Nasjonale myndigheter slår i strategidokumentet "No Health Without Mental Health: A Cross-Government Mental Health Outcomes Strategy for People of All Ages" fast at recovery er et eksplisitt mål, og fokuset er på menneskers liv heller enn symptomreduksjon (Perkins og Slade, 2012).

Forskjell på politikk og praksis

Perkins og Slade oppsummerer i artikkelen noen av hovedtrekkene i utviklingen av recovery-fokus i psykisk helsetjeneste i England, og fastslår at det fortsatt er forskjell på politikk og praksis. Der organisatoriske føringer legger opp til å fremme recoveryorientering og omstille psykiske helsetejenster til 'recovery and support' team, ser man fortsatt kliniske praksiser som etterstreber å prioritere symptombehandling fremfor recoverystøtte. Metaforen 'å bygge bro over dette gapet' brukes om hva som må gjøres i den neste fasen i utviklingen av engelsk psykisk helsetjeneste. Brobyggingen må skje gjennom organisatoriske endringer innen psykisk helsetjeneste mot et fokus på recovery.  

Personlig eller samfunnsmessig tiltak?

I artikkelen problematiserer Perkins og Slade de kreftene som ønsker å fastholde den veldig individsenterte opprinnelsen til recovery - de som kritiserer at recovery flyttes fra individet/brukeren til tiltaksmodeller i tjenestene. Her trekker de blant annet frem perspektivet rundt de hindringene psykisk syke møter i samfunnet, som fordommer, diskriminering og ekskludering. Fokuset flyttes da til hvordan man kan endre de samfunnsmessige barrierene som forhindrer inklusjon. Dette perspektivet setter psykisk helse i sammenheng med bevegelsene innen funksjonshemmedes rettigheter, og at vurderinger rundt recovery bør ses innenfor et bredere perspektivet.

Likestillings- og diskrimineringslovgivning i England forbyr diskriminering på grunnlag av funksjonshemming og krever at arbeisgivere, utdanningsinstitusjoner og handels- og tjenesteytere tilrettelegger for funskjonshemmede. Definisjonen av funksjonshemmede i denne sammenhengen omfatter de med psykiske lidelser. Perkins og Slade stiller spørsmål om hvorvidt fokus på individuell endring i psykisk helsetjenester, kan ha vært til hinder for at man har krevd den retten som brukerne har. I tillegg tenker de at mennesker med psykiske lidelser tradisjonelt sett ikke ser på seg selv som funksjonshemmede, selv om dette gir rettigheter som er viktig for å gi mennesker tilgang til arenaer som fremmer recovery.

Kontroll og valgfrihet med selvstyrt støtte

I motsetning til den tradisjonelle ordningen hvor det lokale tjenesteapparatet bestemmer hva brukeren får av tjenester, innføres "direkte betaling"/personlig budsjett innen sosial omsorg. Her kan brukeren velge å motta penger for å kjøpe den hjelpen de selv ønsker. All sosial omsorg vil bli gitt på denne måten innen 2013, og mandatet blir utvidet til å omfatte de med langvarige tilstander, inkludert psykiske vansker. Selv om psykisk syke har denne muligheten, er det få som benytter seg av den, sier Perkins og Slade. Ideene om recovery og selvstyrt støtte har utviklet seg uavhengig av hverandre, men de er i høyeste grad komplementære og har felles mål.

Det kan ikke brukes "blå-kopi" for recovery

Perkins og Slade sier at det ikke kan være noen "blå-kopi" for recovery. Hver person må finne sin egen vei, men noen nøkkelfaktorer er identifisert som  viktige på veien. Dette er både personlige faktorer hos brukeren, og faktorer som er dominante i tjenester som er recovery-orienterte. Av personlige faktorer fremheves blant annet håp, kontroll og muligheter. På tjenestenivå blir blant annet sosial integrering,  organisatoriske forpliktelser, støtte personlig definert recovery og samarbeidsrelasjoner trukket frem.

To prosjekter for organisatorisk endring

I artikkelen beskrives to av initiativene som skal fremme og støtte prosessen med organisatorisk endring av tjenestene innen psykisk helse i England. Det ene prosjektet, Implementing Recovery - Organisational Change (ImROC), er et nasjonalt initiativ for å utvikle et organisasjonsklima som er 'pro-recovery'. Det andre prosjektet, REFOCUS, er et forskningsprosjekt som undersøker en 'pro-recovery-intervensjon' på team-nivå innen psykiske helsetjenester. Ytterligere informasjon om de to prosjektene finner du i fakta-boksene til høyre.

Fremtidige utfordringer

Avslutningsvis drøfter Perkins og Slade noen av utfordringene man kan møte i tjenestene og de etablerte systemene når man ønsker en endring til recovery-orientert praksis. De konkluderer med at hovedutfordringen fremover er om tjenestene er kapable til å gjennomføre den store kulturelle endringen som kreves - et paradigmatisk skifte.

 

Referanse: Perkins R., Slade M., 2012, "Recovery in England: Transforming statutory services?", International Review of Psychiatry, February 2012; 24 (1): 29-39

ImROC
  • Et 3-årig program som er innitiert via et samarbeid mellom UK Departmen of Health, the NHS Contederation og The Centre for Mental Health.
  • Arbeidet utføres ved The Centre for Mental Health.
  • Fokus på systemendring innen psykiske helsetjenester på alle nivåer.
  • ImROC prosjektet skal i løpet av 2012-2013 produsere en serie med informasjonsmateriell som vil se på en rekke nøkkeleltema innen recovery. Du finner link til heftene her.
REFOCUS
  • Et femårig forskninsprogram ved Institute of Psychiatry, King's College London. Finansiert av the National Institute of Health Researc.
  • Tar sikte på å bistå de lokalbaserte psykiske helsetjenestene for voksne i England med å jobbe recovery-orientert.
  • Gjennomfører blant annet en manualbasert intervensjon for innføring og gjennomføring av recovery i 30 team fra psykisk helsetjeneste med over 500 ansatte.
  • En forskningsstudie skal se på effektiviteten av REFOCUS-modellen. Det innhentes informasjon fra 15 tilfeldig valgte brukere fra hvert av de involverte teamene, og fra deres ansvarlige fagperson.
  • Her finner du REFOCUS sine nettsider.
  • Her kan du laste ned heftet om REFOCUS-manualen.

Mer om

Recovery Øvrige artikler England

Les også

Publisert: 15/8/2013

REFOCUS - fremmer recovery i psykisk helsearbeid

Publisert: 04/12/2013

Oppretter recovery-verksteder

Publisert: 23/5/2014

Evalueringsinstrumenter om recovery

Publisert: 02/5/2014

Recoveryorienterte praksiser

Publisert: 27/9/2017

Vil etablere recovery college i Bergen