En engelsk forskningsartikkel fra 2012 viser at det fortsatt er en vei å gå før recovery er integrert som en naturlig del av tjenestene
Siden 2001 har nasjonale føringer for psykisk helsearbeid i England støttet et fokus på recovery. Nasjonale myndigheter slår i strategidokumentet "No Health Without Mental Health: A Cross-Government Mental Health Outcomes Strategy for People of All Ages" fast at recovery er et eksplisitt mål, og fokuset er på menneskers liv heller enn symptomreduksjon (Perkins og Slade, 2012).
Forskjell på politikk og praksis
Perkins og Slade oppsummerer i artikkelen noen av hovedtrekkene i utviklingen av recovery-fokus i psykisk helsetjeneste i England, og fastslår at det fortsatt er forskjell på politikk og praksis. Der organisatoriske føringer legger opp til å fremme recoveryorientering og omstille psykiske helsetejenster til 'recovery and support' team, ser man fortsatt kliniske praksiser som etterstreber å prioritere symptombehandling fremfor recoverystøtte. Metaforen 'å bygge bro over dette gapet' brukes om hva som må gjøres i den neste fasen i utviklingen av engelsk psykisk helsetjeneste. Brobyggingen må skje gjennom organisatoriske endringer innen psykisk helsetjeneste mot et fokus på recovery.
I artikkelen problematiserer Perkins og Slade de kreftene som ønsker å fastholde den veldig individsenterte opprinnelsen til recovery - de som kritiserer at recovery flyttes fra individet/brukeren til tiltaksmodeller i tjenestene. Her trekker de blant annet frem perspektivet rundt de hindringene psykisk syke møter i samfunnet, som fordommer, diskriminering og ekskludering. Fokuset flyttes da til hvordan man kan endre de samfunnsmessige barrierene som forhindrer inklusjon. Dette perspektivet setter psykisk helse i sammenheng med bevegelsene innen funksjonshemmedes rettigheter, og at vurderinger rundt recovery bør ses innenfor et bredere perspektivet.
Likestillings- og diskrimineringslovgivning i England forbyr diskriminering på grunnlag av funksjonshemming og krever at arbeisgivere, utdanningsinstitusjoner og handels- og tjenesteytere tilrettelegger for funskjonshemmede. Definisjonen av funksjonshemmede i denne sammenhengen omfatter de med psykiske lidelser. Perkins og Slade stiller spørsmål om hvorvidt fokus på individuell endring i psykisk helsetjenester, kan ha vært til hinder for at man har krevd den retten som brukerne har. I tillegg tenker de at mennesker med psykiske lidelser tradisjonelt sett ikke ser på seg selv som funksjonshemmede, selv om dette gir rettigheter som er viktig for å gi mennesker tilgang til arenaer som fremmer recovery.
I motsetning til den tradisjonelle ordningen hvor det lokale tjenesteapparatet bestemmer hva brukeren får av tjenester, innføres "direkte betaling"/personlig budsjett innen sosial omsorg. Her kan brukeren velge å motta penger for å kjøpe den hjelpen de selv ønsker. All sosial omsorg vil bli gitt på denne måten innen 2013, og mandatet blir utvidet til å omfatte de med langvarige tilstander, inkludert psykiske vansker. Selv om psykisk syke har denne muligheten, er det få som benytter seg av den, sier Perkins og Slade. Ideene om recovery og selvstyrt støtte har utviklet seg uavhengig av hverandre, men de er i høyeste grad komplementære og har felles mål.
Perkins og Slade sier at det ikke kan være noen "blå-kopi" for recovery. Hver person må finne sin egen vei, men noen nøkkelfaktorer er identifisert som viktige på veien. Dette er både personlige faktorer hos brukeren, og faktorer som er dominante i tjenester som er recovery-orienterte. Av personlige faktorer fremheves blant annet håp, kontroll og muligheter. På tjenestenivå blir blant annet sosial integrering, organisatoriske forpliktelser, støtte personlig definert recovery og samarbeidsrelasjoner trukket frem.
I artikkelen beskrives to av initiativene som skal fremme og støtte prosessen med organisatorisk endring av tjenestene innen psykisk helse i England. Det ene prosjektet, Implementing Recovery - Organisational Change (ImROC), er et nasjonalt initiativ for å utvikle et organisasjonsklima som er 'pro-recovery'. Det andre prosjektet, REFOCUS, er et forskningsprosjekt som undersøker en 'pro-recovery-intervensjon' på team-nivå innen psykiske helsetjenester. Ytterligere informasjon om de to prosjektene finner du i fakta-boksene til høyre.
Avslutningsvis drøfter Perkins og Slade noen av utfordringene man kan møte i tjenestene og de etablerte systemene når man ønsker en endring til recovery-orientert praksis. De konkluderer med at hovedutfordringen fremover er om tjenestene er kapable til å gjennomføre den store kulturelle endringen som kreves - et paradigmatisk skifte.
Referanse: Perkins R., Slade M., 2012, "Recovery in England: Transforming statutory services?", International Review of Psychiatry, February 2012; 24 (1): 29-39
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
