Endret: 08. september 2015
14

FORESKRIVER ARBEID OG SKOLE: F.v. Lena Heitmann (prosjektleder), Irene Grini (prosjektmedarbeider) og Lene Fjelde Øye (prosjektmedarbeider) mener at jobb og utdanning er helsefremmende. (Foto: Siri Bjaarstad)

Hjelper unge ut i jobb

Hjelper unge ut i jobb

- Pasientene våre vil ikke ut i skjermede tiltak og praksisplasser, de vil ut i vanlige jobber som gir dem inntekt, sier prosjektleder for JobbResept i Stavanger, Lena Heitmann. Tilbudet leverer ifølge NAV toppresultater.

JobbResept i Stavanger arbeider for at flere unge med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer skal komme ut i ordinære jobber og utdanningsløp.

De tror på å tenke jobb tidlig i et sykdomsforløp og på å ta utgangspunkt i ønskene til hvert enkelt menneske.

– JobbResept bygger på ideen om at jobb er den beste medisinen for psykisk sykdom og rusproblematikk, og at deltakelse i arbeidslivet også er helsefremmende, sier Heitmann, som er psykiatrisk sykepleier.

Sterke resultater

Siden oppstarten i 2007 har 380 unge mennesker i alderen 18 til 30 år nytt godt av tilbudet.

– JobbResept har bedre resultater enn noe annet tilsvarende tiltak eller prosjekt. Og suksessen varer over tid. Alle tall blir rapportert og registrert, forteller fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i NAV Rogaland, Kjell Ramsvik.

I 2012 kom så mange som 62 prosent av deltakerne ut i ordinært arbeidsliv eller skole.

– Det er helt fantastisk, mener Ramsvik.

– Pasienter med psykoselidelser er de vi lykkes aller best med. Men vi kan også vise til gode resultater når det gjelder unge med rusproblematikk, sier Heitmann.

– Vi får til det med rus mye bedre nå enn før, tilføyer Lene Fjelde Øye, prosjektmedarbeider i
JobbResept.

Har undervurdert kraften

Prosjektleder Heitmann mener at spesialisthelsetjenesten har lang tradisjon for å tenke at en pasient må være frisk før det er aktuelt å tenke på ordinær jobb.

– Jeg tror vi har undervurdert kraften i å delta i yrkeslivet på lik linje med andre. Kan du tenke deg noe mer stressende enn å være pasient og NAV-bruker, spør Heitmann.

Fikk ikke riktig hjelp

Prosjektet kom i gang fordi unge mennesker i psykosebehandling ikke fikk den hjelpen de trengte.

– Når behandlingen kun handlet om å medisinere og behandle symptomer, uten tanke på jobb eller skole, så vi at pasientene fikk lang tid på sykehuset. Det ble lange løp, og det ble vanskelig for de unge å komme videre med utdanning og arbeid, forteller Heitmann.

Å komme tidlig igang

Hun viser til en studie ved Stavanger universitetssykehus kalt TIPS-studien, om tidlig intervensjon ved psykose.

– Gjennom TIPS-studien har vi sett at psykose er forbundet med dårligere opplevd livskvalitet, spesielt i sammenheng med ikke å delta i arbeidsliv og utdanning. Derfor er vi veldig opptatt av å komme tidlig i gang med å tenke arbeid og skole i et behandlingsforløp, utdyper Heitmann.

Inspirert av Recovery

Klinisk sosionom og medarbeider i JobbResept, Irene Grini, forteller at de er sterkt inspirert av Recovery-tekning. – I Recovery, eller bedringsprosesser for å si det på norsk, handler det blant annet om selvbestemmelse og det å ta utgangspunkt i ønskene og drømmene til hver enkelt, sier Grini.

Spleiselag

JobbResept er et spleiselag mellom NAV og Stavanger universitetssykehus. Kostnadene er likt fordelt mellom de to partene, og prosjektet er godt forankret i begge leirer.

– Jeg tror den sterke ledelsesforankringen har vært ett av suksesskriteriene, mener prosjektleder Heitmann.

Det ble utarbeidet en samarbeidsavtale mellom partene tidlig i prosessen, noe prosjektlederen mener fører til at samarbeidet fungerer også i praksis.

– Vi har forankring ovenfra og motivasjon nedenfra, sier fylkeskoordinator Ramsvik fra NAV Rogaland.

Oppleves som støtte

I motsetning til Individuell Jobbstøtte (IPS), som nå prøves ut gjennom flere prosjekter i Norge, er ikke veiledere i NAV en del av det faste teamet i JobbResept.

– Jeg får mange tilbakemeldinger på at NAV-ansatte opplever JobbResept som noe ekstra, som en støtte til den jobben de gjør. Etter hvert som de har blitt kjent med prosjektet, er min erfaring at de stoler på at JobbResept gjør gode vurderinger, sier Ramsvik.

– Vi opplever god kontakt med NAV-ansatte, bekrefter Heitmann.

Måtte overbevise

De ansatte i prosjektet forteller at de ble møtt med en del skepsis i begynnelsen. Å tenke jobb tidlig i prosessen var fremmed for mange i behandlingsapparatet. Slik er det ikke nå lenger.

– Behandlernes holdninger til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer er i ferd med å endre seg, vi snakker nærmest om et paradigmeskifte, mener Heitmann.

– Når de ser at dette virker, da sprer det seg, legger prosjektmedarbeider Irene Grini til.

Populært

JobbResept er blitt populært. Mens de ansatte i oppstartsfasen brukte mye tid og krefter på å markedsføre seg, opplever de nå at de ikke har stor nok kapasitet.

– Ved sykehuset her i Stavanger har vi omtrent 1500 unge pasienter årlig innenfor vår målgruppe. Vi klarer ikke å ta imot alle som ønsker det, dessverre. Men vi håper og tror at denne måten å jobbe på brer om seg etter hvert som forskningen og kunnskapen på feltet øker, sier prosjektlederen.

Mer kunnskap

Flere forskningsprosjekter er knyttet til JobbResept. Blant annet har Wenche ten Velden Hegelstad, som er psykolog og var med på å utvikle ideen helt fra starten av, publisert en artikkel i det anerkjente tidsskriftet The American Journal of Psychiatry: Official Journal of the American Psychiatric Association.

-Det viser at dette er spennende arbeid, også internasjonalt, sier Heitmann.

Positive arbeidsgivere

– Hvordan går dere frem for å hjelpe folk ut i jobb?

– Vi bruker mye tid på å kartlegge hva hver enkelt vil. Det er viktig å finne ut hvem som er riktig arbeidsgiver, sier Heitmann.

– Og så har vi mye uformell kontakt, forteller Irene Grini.

JobbResept opplever at det er mange positive arbeidsgivere i Norge.

– Når vi tror på pasientene selv, så tror arbeidsgivere på dem også. Vi finner alltid en arbeidsgiver. Noen ganger tar det tid, men vi lykkes alltid til slutt, forteller Heitmann.

– Vi diskuterer lønn med arbeidsgiver med en gang. Men noen ganger er det oppstart i praksisplass. Det er godt for noen, kommenterer Lene Fjelde Øye.

Kjell Ramsvik mener at JobbResept har et stort nettverk i arbeidslivet, og han tror deres støtte er en viktig faktor for suksessen.

– De er på mange måter oversettere til arbeidsgiverne, fra fagspråk til hverdagsord, sier Ramsvik.

Færre innleggelser

Medarbeiderne i JobbResept har et positivt menneskesyn og tror på den friske delen i alle pasienter.

– Ingen er bare syke, sier prosjektleder Heitmann.

Hun mener at arbeid kan begrense funksjonsfall, og at mange kan jobbe selv om ikke alle dagene er like gode.

– Vi ser at prosjektet vårt fører til færre innleggelser i psykiatrien, og at vi er med på å bygge ned stigma mot psykisk sykdom i samfunnet. Det er en vinn–vinn-situasjon for alle involverte, og en stor glede og inspirasjon for oss når vi ser en deltaker komme ut i jobb, avslutter hun.

JobbResept
  • HVA: Avdeling unge voksne (AUV), psykiatrisk divisjon ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) har gjennom seks år samarbeidet med NAV Rogaland om arbeidsrehabilitering som en del av behandlingen for unge pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Noen har i tillegg alvorlig rusavhengighet. Tiltaket heter JobbResept, og modellen er utviklet i Stavanger.
  • HVEM: Målgruppen er unge voksne mellom 18 og 30 år. I noen tilfeller tar man også inn 15-åringer. Opplegget er da relatert til skole og utdanning.
  • MÅL: Et av målene med JobbResept er å korte ned på behandlingstiden i spesialisthelsetjenesten gjennom en mer aktiv tilbakeføring til arbeid eller skole.
  • RESSURSER: Fem hele stillinger. Tre prosjektstillinger, to fast ansatte på sykehuset.
  • RESULTAT: I 2012 kom 62 prosent av deltakerne ut i ordinært arbeidsliv eller i skole.
  • UTVIDER TILBUDET: JobbResept finnes nå også i Haugesund. Haugalandet og Karmøy distriktspsykiatriske senter (DPS) signerte en samarbeidsavtale med NAV i november 2012, og startet opp prosjektet i februar 2013.
Inspirasjonshefte om arbeid og psykisk helse
  • Denne reportasjen finner du også i heftet "Arbeid og psykisk helse - fem gode eksempler" (2013).
  • NAPHA presenterer i heftet fem forskjellige tilbud som viser godt samarbeid mellom NAV, helsetjenestene og arbeidsgivere, der målet er å inkludere flere med psykiske helseproblemer i det ordinære arbeidslivet.
  • Heftet inneholder også relevant fagstoff, og nyttige tips.
  • Målet med heftet er å inspirere både fagfolk, brukere og arbeidsgivere.
  • Les mer om heftet her
BYGGER BRO MELLOM NAV OG HELSETJENESTENE: F.v Lena Heitmann (prosjektleder for JobbResept), Irene Grini (prosjektmedarbeider)og Kjell Ramsvik (fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i NAV Rogaland) opplever at de bygger bro mellom tjenestene. -Når vi blir kjent med hverandres jobber, kan vi nærme oss hverandre, sier Ramsvik.(Foto: Siri Bjaarstad)

Kommenter:

Mer om

arbeid.og.psykisk.helse recovery praksiseksempler ips

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen