- Pasientene våre vil ikke ut i skjermede tiltak og praksisplasser, de vil ut i vanlige jobber som gir dem inntekt, sier prosjektleder for JobbResept i Stavanger, Lena Heitmann. Tilbudet leverer ifølge NAV toppresultater.
JobbResept i Stavanger arbeider for at flere unge med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer skal komme ut i ordinære jobber og utdanningsløp.
De tror på å tenke jobb tidlig i et sykdomsforløp og på å ta utgangspunkt i ønskene til hvert enkelt menneske.
– JobbResept bygger på ideen om at jobb er den beste medisinen for psykisk sykdom og rusproblematikk, og at deltakelse i arbeidslivet også er helsefremmende, sier Heitmann, som er psykiatrisk sykepleier.
Siden oppstarten i 2007 har 380 unge mennesker i alderen 18 til 30 år nytt godt av tilbudet.
– JobbResept har bedre resultater enn noe annet tilsvarende tiltak eller prosjekt. Og suksessen varer over tid. Alle tall blir rapportert og registrert, forteller fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i NAV Rogaland, Kjell Ramsvik.
I 2012 kom så mange som 62 prosent av deltakerne ut i ordinært arbeidsliv eller skole.
– Det er helt fantastisk, mener Ramsvik.
– Pasienter med psykoselidelser er de vi lykkes aller best med. Men vi kan også vise til gode resultater når det gjelder unge med rusproblematikk, sier Heitmann.
– Vi får til det med rus mye bedre nå enn før, tilføyer Lene Fjelde Øye, prosjektmedarbeider i
JobbResept.
Prosjektleder Heitmann mener at spesialisthelsetjenesten har lang tradisjon for å tenke at en pasient må være frisk før det er aktuelt å tenke på ordinær jobb.
– Jeg tror vi har undervurdert kraften i å delta i yrkeslivet på lik linje med andre. Kan du tenke deg noe mer stressende enn å være pasient og NAV-bruker, spør Heitmann.
Prosjektet kom i gang fordi unge mennesker i psykosebehandling ikke fikk den hjelpen de trengte.
– Når behandlingen kun handlet om å medisinere og behandle symptomer, uten tanke på jobb eller skole, så vi at pasientene fikk lang tid på sykehuset. Det ble lange løp, og det ble vanskelig for de unge å komme videre med utdanning og arbeid, forteller Heitmann.
Hun viser til en studie ved Stavanger universitetssykehus kalt TIPS-studien, om tidlig intervensjon ved psykose.
– Gjennom TIPS-studien har vi sett at psykose er forbundet med dårligere opplevd livskvalitet, spesielt i sammenheng med ikke å delta i arbeidsliv og utdanning. Derfor er vi veldig opptatt av å komme tidlig i gang med å tenke arbeid og skole i et behandlingsforløp, utdyper Heitmann.
Klinisk sosionom og medarbeider i JobbResept, Irene Grini, forteller at de er sterkt inspirert av Recovery-tekning. – I Recovery, eller bedringsprosesser for å si det på norsk, handler det blant annet om selvbestemmelse og det å ta utgangspunkt i ønskene og drømmene til hver enkelt, sier Grini.
JobbResept er et spleiselag mellom NAV og Stavanger universitetssykehus. Kostnadene er likt fordelt mellom de to partene, og prosjektet er godt forankret i begge leirer.
– Jeg tror den sterke ledelsesforankringen har vært ett av suksesskriteriene, mener prosjektleder Heitmann.
Det ble utarbeidet en samarbeidsavtale mellom partene tidlig i prosessen, noe prosjektlederen mener fører til at samarbeidet fungerer også i praksis.
– Vi har forankring ovenfra og motivasjon nedenfra, sier fylkeskoordinator Ramsvik fra NAV Rogaland.
I motsetning til Individuell Jobbstøtte (IPS), som nå prøves ut gjennom flere prosjekter i Norge, er ikke veiledere i NAV en del av det faste teamet i JobbResept.
– Jeg får mange tilbakemeldinger på at NAV-ansatte opplever JobbResept som noe ekstra, som en støtte til den jobben de gjør. Etter hvert som de har blitt kjent med prosjektet, er min erfaring at de stoler på at JobbResept gjør gode vurderinger, sier Ramsvik.
– Vi opplever god kontakt med NAV-ansatte, bekrefter Heitmann.
De ansatte i prosjektet forteller at de ble møtt med en del skepsis i begynnelsen. Å tenke jobb tidlig i prosessen var fremmed for mange i behandlingsapparatet. Slik er det ikke nå lenger.
– Behandlernes holdninger til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer er i ferd med å endre seg, vi snakker nærmest om et paradigmeskifte, mener Heitmann.
– Når de ser at dette virker, da sprer det seg, legger prosjektmedarbeider Irene Grini til.
JobbResept er blitt populært. Mens de ansatte i oppstartsfasen brukte mye tid og krefter på å markedsføre seg, opplever de nå at de ikke har stor nok kapasitet.
– Ved sykehuset her i Stavanger har vi omtrent 1500 unge pasienter årlig innenfor vår målgruppe. Vi klarer ikke å ta imot alle som ønsker det, dessverre. Men vi håper og tror at denne måten å jobbe på brer om seg etter hvert som forskningen og kunnskapen på feltet øker, sier prosjektlederen.
Flere forskningsprosjekter er knyttet til JobbResept. Blant annet har Wenche ten Velden Hegelstad, som er psykolog og var med på å utvikle ideen helt fra starten av, publisert en artikkel i det anerkjente tidsskriftet The American Journal of Psychiatry: Official Journal of the American Psychiatric Association.
-Det viser at dette er spennende arbeid, også internasjonalt, sier Heitmann.
– Hvordan går dere frem for å hjelpe folk ut i jobb?
– Vi bruker mye tid på å kartlegge hva hver enkelt vil. Det er viktig å finne ut hvem som er riktig arbeidsgiver, sier Heitmann.
– Og så har vi mye uformell kontakt, forteller Irene Grini.
JobbResept opplever at det er mange positive arbeidsgivere i Norge.
– Når vi tror på pasientene selv, så tror arbeidsgivere på dem også. Vi finner alltid en arbeidsgiver. Noen ganger tar det tid, men vi lykkes alltid til slutt, forteller Heitmann.
– Vi diskuterer lønn med arbeidsgiver med en gang. Men noen ganger er det oppstart i praksisplass. Det er godt for noen, kommenterer Lene Fjelde Øye.
Kjell Ramsvik mener at JobbResept har et stort nettverk i arbeidslivet, og han tror deres støtte er en viktig faktor for suksessen.
– De er på mange måter oversettere til arbeidsgiverne, fra fagspråk til hverdagsord, sier Ramsvik.
Medarbeiderne i JobbResept har et positivt menneskesyn og tror på den friske delen i alle pasienter.
– Ingen er bare syke, sier prosjektleder Heitmann.
Hun mener at arbeid kan begrense funksjonsfall, og at mange kan jobbe selv om ikke alle dagene er like gode.
– Vi ser at prosjektet vårt fører til færre innleggelser i psykiatrien, og at vi er med på å bygge ned stigma mot psykisk sykdom i samfunnet. Det er en vinn–vinn-situasjon for alle involverte, og en stor glede og inspirasjon for oss når vi ser en deltaker komme ut i jobb, avslutter hun.
Både ordføreren og kommunepsykologen har innledet bålpraten, som er fast element på samlingene
– Bli med i et fellesskap der du bidrar for deg selv og andre. Det kan ha større ringvirkninger enn du tror!
Den nasjonale ABC-kampanjen er rulla ut. Tre grep er sentrale, seier minister Vestre: Gjer noko aktivt, meiningsfullt og saman med andre
Koret, som får stadig flere medlemmer og drives av Frivillighetssentralen i bygda, rimer godt med ABC for god psykisk helse-modellen.
