Publisert: 10. desember 2013
COLOURBOX2105255 søsken
KAN BLI GLEMT: Søsken som pårørende er ikke ivaretatt eksplisitt i lovverket.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Søskengrupper som gir mestring

Søskengrupper som gir mestring

Søsken til barn og unge med psykiske problemer kan få en bedre hverdag gjennom å møte andre i lignende situasjon. Det viser fire års erfaring med søskengrupper ved barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, St. Olavs Hospital i Trondheim.

I søskengruppa setter barna ord på tanker og følelser knyttet til utfordringer med å ha søsken med psykiske problemer. Mange har lenge trodd at de er alene om å være i en slik situasjon. Når de treffer andre som kjenner seg igjen i det de beskriver, får de normalisert egne følelser og reaksjoner. En gutt på 12 år sa om deltakelsen i gruppa at ”det var spennende og lærerikt, og godt å vite at jeg ikke er den eneste som går gjennom noe sånt”.

«Glemt» i lovverket

I følge Lov om Helsepersonell §10 a og Lov om spesialisthelsetjenesten  §3-7a har helsepersonell plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Dette innebærer informasjon og nødvendig oppfølging, og gjelder barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Denne loven inkluderer ikke søsken som pårørende. Det er derfor ofte opp til den enkelte ansatte i helse- og omsorgssektoren hvor mye oppfølging søsken får.

Vi har siden 2009 drevet søskengrupper i regi av lærings- og mestringssenteret ved BUP-klinikk. Jeg mener det må bli flere slike tilbud både i spesialisthelsetjenesten og i kommunal regi. Egne søskenansvarlige vil også være et godt tiltak for å kunne ivareta denne gruppen pårørende på en bedre måte.

Takler hverdagen bedre

Flere deltakere sier at de forstår søsken og deres reaksjoner og problemer bedre etter å ha deltatt i søskengruppa. Enkelte har lært seg nye måter å takle vanskelige situasjoner på. Dette kan igjen føre til at de får et bedre forhold til sine søsken.

Andre forteller at de er blitt mindre triste, fått økt konsentrasjon for eksempel i skolearbeidet, og at de sover bedre etter å ha vært med i gruppa. Det er også lettere å snakke om søskenproblematikk til venner og andre etter å ha øvd seg i søskengruppa.

Tydeligere på egne behov

Foreldre har gitt tilbakemelding om at barna etter å ha deltatt i gruppa har fått bedre selvtillit, og blitt tydeligere på egne behov. De har blitt flinkere til å sette egne grenser, klarer å ta større plass hjemme og tør å være mer åpne og ærlige om sine følelser og opplevelser. Noen av barna greier også bedre å se seg selv i forhold til andre, og følelsen av urettferdighet dempes. Videre sier foreldre at barna spør mer om ulike ting tilknyttet søsken, og kan også få større forståelse for foreldrenes situasjon.

Blir «husvarme»

Tilbudet i barnegruppa har bestått av fem kvelder á 2,5 timer over fem uker, med en oppfølgingskveld etter to måneder. For å skape en god og trygg atmosfære i gruppa starter vi med noen oppvarmingsøvelser som navnelek, presentasjon via visittkort og dikting av historier til eventyrkort. Øvelsene har elementer av lek i seg, noe som fenger barna.

De fleste blir tilsynelatende fort husvarme. Dette skaper et godt utgangspunkt for temaene som skal tas opp. Det presiseres at det er taushetsplikt i gruppa.

Lager følelsesfigur

Alle presenterer etter tur sine søsken og hva de strever med, og hvordan det gir seg utslag i hverdagen. Videre sier deltakerne noe om hvordan dette oppleves for dem selv, og hvilke utfordringer de står overfor. Vi gruppeledere noterer punkter fra dette på flippover (ett ark til hvert barn), og har erfaring med at det er en god metode for å synliggjøre vanskene.

Barna har ofte motstridende følelser overfor sine søsken. Det kan på den ene siden være sinne, sjalusi, sorg, angst, ensomhet, skyld- og skamfølelse, og på den andre siden nærhet, varme og forståelse (K. Kristoffersen, 1998).

I gruppa jobber vi med bevisstgjøring rundt dette på ulike måter. Som eksempel kan nevnes at deltakerne får utdelt en følelsesfigur, et ark med omriss av et menneske. Her skal de forklare og illustrere hvor på kroppen de kjenner for eksempel sinne, sorg og sjalusi. De kan også synliggjøre det ved å sette farge på de ulike følelsene. Slik kan barna få bedre selvinnsikt, og kanskje kunne godta ulike følelser knyttet til søsken.

Hjelper hverandre

Vi prøver å få til en dialog om hvordan de kan takle utfordrende situasjoner og lære seg ulike mestringsstrategier. Barna lytter til hverandre, deler egne erfaringer og kommer med tips og råd.

Noe av det viktigste med gruppa er å sette ord på sine tanker og følelser, og snakke med noen som kan støtte dem. Det kan av og til være godt å snakke med andre voksenpersoner enn foreldrene, som slektninger eller fagfolk. Andre strategier kan være fast alenetid med en forelder, se på muligheter til å få litt fri fra stress og bekymringer hjemme, og finne måter å sette grenser for seg selv.

Lek, bevegelse og pause

Det er viktig å legge inn rom for bevegelse og lek, som avbrekk fra vanskelige tema. Barna får velge leker, og liker å springe i gangene eller ta en luftetur ut. Vi tar også pause med enkel servering. Siste kvelden fyller de ut evalueringsskjema.

Nyttig for foreldrene også

Mange foreldre er i perioder mest opptatt av det av barna i familien som har psykiske vansker. Det å møte andre foreldre som har barn i søskengruppa, bidrar til at de også kan lære av hverandre.

Foreldrene har fått tilbud om egne samtalegrupper ledet av behandlere i BUP-klinikk, og mange har benyttet seg av dette. De har også hatt mulighet til å sitte sammen og prate over en kopp kaffe mens de ventet på barna. Foreldrene har via evalueringsskjema gitt tilbakemelding om at det er nyttig og fint å utveksle erfaringer med andre i lignende situasjon, og at det er viktig og lærerikt med refleksjon omkring søsken og familieliv. De har fått mer bevissthet rundt temaet, og har gjort tiltak for bedring hjemme. Det har også vært fint for foreldre og søsken å dra på et opplegg sammen. De får pratet sammen på veien til og fra gruppa, og noen sier de har hatt gode samtaler i etterkant.

En mor skrev følgende på evalueringsskjema: ”Søskengruppe er et fint tilbud og etter min mening et viktig tiltak. I tillegg til å være sosialt, er det også viktig forebygging når det gjelder framtidig psykisk helse”.

 

Referanser:

Kristoffersen, K. (1998): Pårørende og søsken i psykisk helsevern, Fagbokforlaget

Brinchmann, Berit Støre (red.) (2002): Bære hverandres byrder. Pårørende i psykiatrien, Fagbokforlaget

Vidje, Gerd (red.) (2008): Søsken i fokus. Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring i samarbeid med Assistanse – interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming og Huseby kompetansesenter.

Voksne for barn, Temamagasinet for foreldre (6/2003): Å ha syke/funksjonshemmende søsken.

Magasinet Voksne for barn (3/2009): Søsken er også pårørende. Artikkelforfatter Gunnar Eide)

Lov om helsepersonell m.v. Lov 1999-07-02 nr 64

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Lov 1999-07-02 nr 61

 

 

Lærings- og mestringstilbud: Søskengruppe
  • I regi av lærings- og mestringssenteret (LMS) ved BUP-klinikk, St. Olavs Hospital, Helse Midt-Norge
  • Søsken til pasienter ved BUP-klinkk
  • På tvers av diagnoser
  • Fem kvelder á 2,5 timer over fem uker, med en oppfølgingskveld etter to måneder
  • Alder 10 -13 år
  • Opp til 8 deltakere
  • To gruppeledere: Inger Marie Opøien, fagrådgiver ved lærings- og mestringssenteret og Ragnhild Østbye, klinisk sosionom ved poliklinikk Klostergata

 

Skrivekurs NAPHA og NK LMS

 

SØSKENGRUPPER (Ill.foto: www.colourbox.com)
ARTIKKELFORFATTER Inger Marie Opøien

Kommenter:

Mer om

læring.og.mestring barn.og.unge psykisk.helsearbeid.som.fag.og.praksisfelt barn.som.pårørende praksiseksempler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen