Tydelige spesifikasjoner trengs dersom borgerne skal få tidsmessige brukergrensesnitt. Et fiktivt anbudsdokument kan bidra til å sikre dette.
I dag er det i mange tilfeller en organisasjons nettside som gir kunden det viktige førsteinntrykket. I et åpent marked har man i dag knapt en sjanse om kunden kjapt navigerer bort fra en kjedelig, ufullstendig eller uhåndterbar hjemmeside.
I offentlig sektor, ikke minst der konkurranse i en eller annen form fortsatt er ukjent, har man ikke alltid samme forhold til dette. På psykisk helsefeltet er det gjerne slik at kundetilstrømningen er massiv, uansett hvordan tjenestene er designet og presentert.
Mennesker i krise er sjelden de mest kravstore og markedsbevisste kundene. De tar det de får; hva skal de ellers gjøre? Personlige kriser og psykisk lidelse er fortsatt noe de fleste tror ikke angår dem, eller noe som bare andre får erfare; derfor trenger de heller ikke vite noe om det.
Derfor vet de heller ikke hva de skal etterspørre når de likevel står der: Var det ikke noe med medisiner? Eller er det samtaler som hjelper best når man har det slik?
Forresten; går ikke onkelen til Pia på et senter nede i byen? Kanskje det kunne vært noe, det er visst bra miljø der. Ikke noe for unge folk som er ensomme, nei? Bare for folk med ”kroniske lidelser”? Ja, da er man like langt.
Så ringer man kanskje legevakta i stedet, der har de vel plikt til å ta i mot, og så får man ta det som byr seg.
Brukergrensesnittet på psykisk helsefeltet er sterkt underfokusert. Vil det kunne bli vesentlig bedre uten en eller annen form for konkurranse?
Spørsmålet får henge i lufta. Men i det følgende presenteres et fiktivt anbudsdokument. Dette kan brukes som underlag i en idédugnad for å utvikle det framtidige, brukerorienterte, lokalbaserte psykiske helsearbeidet for voksne. Dette kan sikkert, i hvert fall innledningsvis, med fordel gjøres med et glimt i øyet, men det ligger selvfølgelig mye alvor bak forslaget også.
Etter et par tiår med reformer og opptrapping bør man omsider kunne snakke om tydelige og konkrete kravspesifikasjoner til tjenesteprodusenter og -leverandører. For at dette ikke bare skal bli utydelig tale om tydelige krav, presenteres også en skisse til anbudsinvitasjon.
Alle landets kommuner inviteres med dette til å levere anbud på TotalPakkePsykisk HelsearbeidLokalVoksne.
Anbudet spesifiseres på tre nivåer: kommuner under 7000 innbyggere, kommuner med 7000 - 30 000 innbyggere og kommuner over 30 000 innbyggere.
Felles for alle tre nivåer er at det gis spesifikasjoner for følgende brukergrensesnitt:
1 Dialogisk informasjon om psykisk helse, kriser og tjenester (elektronisk, papirformat og muntlig)
a) barnehage, b) grunnskole, c) videregående skole, d) andre offentlige tjenester, e) arbeidsliv, f) frivillig sektor
2 Moderne psykisk helsesentre (fysiske og virtuelle)
a) videregående skole, b) offentlige arbeidsplasser, c) andre offentlige bygg (idrettshaller, kulturhus, bibliotek, flerbrukshus og kirke) d) fellestjenester for privat næringsliv, frivillige lag og mindre offentlige bedrifter og e) modell for moderne psykisk helsesentre, bestående av en generell del og en spesiell del for hver av arenaene (a-d)
3 Universell utforming for psykososiale funksjonsnedsettelser på alle arenaer
a) lederutdanning, b) innføringskurs for kollegaer, medelever, etc., c) utdanningsmoduler for tilretteleggende psykisk helsearbeidere og d) modeller for tilgjengelighet for og bistand til mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser
4 Team for håndtering av kriser og uro i nettverk (primær og sekundær intervensjon)
a) modellert ad modum Arnkil / Seikkula: Å ta opp uro / Åpne samtaler, b) modellert etter andre ambulante tjenester og / eller c) egne modeller
5 Alternative familier / boliger / hjem og andre tjenester som innbefatter senger
a) permanente hjem med støtte, b) permanente hjem uten støtte, c) midertidige krisesenger uten støtte og d) midlertidige krisesenger med støtte fra kriseteam
6 Hjemmetjenester, ACT - team og / eller personlige ombud for håndtering av kompliserte og langvarige funksjonsnedsettelser som følge av psykisk lidelse (tertiær intervensjon)
a) vurdering av lokale behov, innbefattet vurdering av rusutsatthet og nettverksstyrke i kommunen og b) foretrukken lokal modell
7 Undervisning, veiledning og samtaler rettet mot borgere med ulike lidelser / funksjonsnedsettelser
a) kartleggings- og utredningskapasitet, b) kartleggings- og utredningsmetode(r), c) læreplaneer og c) arenaer.
8 Likestilling mellom fag og erfaring
a) rekrutteringsplan for mennesker med egenerfaring i tjenestene og b) oversikt over faktiske brukeransettelser pr. 1/3-2011
9 Samhandling
Spesifisering av a) modell for samhandling mellom nivåer og b) modell for samhandling mellom offentlig og frivillig sektor
For alle punkter (i tillegg til punkt 8) gjelder det at samhandling mellom tjenestenivåer og mellom offentlig og frivillig sektor vil bli vektet positivt. For punkt 2 og 3 gjelder det at anbud som hensyntar samhandling med instanser som representerer / gir tilbud til mennesker med andre funksjonsnedsettelser, vil bli vektet positivt.
10 Evaluering
a) metoder for løpende evaluering (individnivå), b) grad av implementering av Bruker spør bruker (tjenestenivå), c) modell for kvalitetsarbeid (systemnivå) og d) metode for omdømmevurdering (samfunnsnivå)
Brukergrensesnittene på psykisk helsefeltet får for lite oppmerksomhet. Tjenestene er fortsatt sterkt styrt av materielle, organisatoriske og profesjonelle behov og tradisjoner. En vei i retning av mer moderne brukergrensesnitt kan være å benytte seg av anbudsdokumenter, fiktive eller reelle.
Hvis det ikke legges større vekt på tydelige spesifikasjoner, er det vanskelig å se at tjenestene kan endres systematisk i retning av det som er behovene til dagens borgere og brukere.
[i] Denne artikkelen er en forkortet og bearbeidet versjon av artikkelforfatterens blogginnlegg Tasjlåt? NAPHA? Nei, panzer! /content/1145/Tasjlat-NAPHA-Nei-panzer (publisert 10.12.2010, lest 31.10.2013)
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?