I en artikkel publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid belyser Herrestad og Biong (2011) hvordan håpefull praksis beskrives av ansatte i et akuttpsykiatrisk team, og hvordan denne praksisen forstås. 

Artikkelen baserer seg på fokusgruppeintervjuer med åtte av tolv ansatte i et akuttpsykiatrisk team.

Kunstig åndedrett

De ansatte opplevde innimellom at de holdt liv i pasienten gjennom å holde håpet oppe på deres vegne, som et slags kunstig åndedrett. De var opptatt av å skape håp også hos pasienten selv, blant annet ved at denne ble hjulpet til å forme sine egne mål.

Samtalen blir beskrevet som et viktig redskap i denne prosessen. Personalet tilstrebet å tilegne seg forståelse av pasientens situasjon, og å sette i gang en indre, mental endring hos ham eller henne, for å bidra til at håp dannes.

Håp gjennom praktisk handling

De ansatte formidlet at de var opptatt av å konkretisere hvordan man kunne bevege seg mot de målene pasienten selv så for seg. Dette kunne gjøres gjennom å sette opp en konkret plan, for å vise hvordan endring var mulig.

Også praktiske gjøremål, dagsplaner og en klem ble sett på som et redskap for å skape håp. Når pasienten var i endring, forsøkte de ansatte å tilrettelegge for pasientene, slik at de ikke stoppet opp i prosessen. Det å rydde i pasientens hjem kunne for eksempel være et ledd i dette.

Å skape tillit

Det å etablere tillit til pasientene ble fremhevet som viktig. De ansatte formidlet at dette blant annet kunne gjøres gjennom å snakke med pasientene om egne interesser, lete etter felles interesser, samt å trygge pasientene gjennom å fortelle om tidligere erfaringer med tilsvarende situasjoner.

Håpefull praksis defineres i artikkelen som deltagernes praktiske erfaringer med å åpne noe som er fastlåst. En forskningsgjennomgang av betydningen av håp for psykisk helse, viser at det er vanlig å anse håp som en viktig terapeutisk faktor, men at det verken er enighet om hva dette betyr i praksis eller om hva begrepet håp innebærer.

Fokusgruppeintervjuene ga forståelse av at håpefull praksis er en svært variert tilnærming, hvor en anvender både teoretisk kunnskap og erfaringskunnskap.

Forfatterne formidler et inntrykk av at begrepet håpefull praksis er vanskelig å beskrive eller måle, nettopp fordi den er så individuelt tilpasset.

Artikkelen kan kjøpes fra www.idunn.no

Abonnenter kan lese artikkelen her.

Kilde:

Herrestad, H og Biong, S (2011) Inspirere og tilrettelegge for å skape bevegelse i fastlåste situasjoner: Om håpefull praksis i et ambulant akuttpsykiatrisk team.