Publisert: 03. mars 2014
PIC_4578
SKILLE; Er det viktig å forske på skillelinjer mellom erfaringskonsulenter og fagfolk?(Foto: Odd Volden)

Omfattende vurdering av forskning om erfaringskonsulenter i psykisk helsetjenester

Omfattende vurdering av forskning om erfaringskonsulenter i psykisk helsetjenester

Tjenestene blir verken verre eller bedre av at det ansettes erfaringskonsulenter, viser en Cochrane-oppsummering. Men forskningen som legges til grunn er ikke sterk.

I en Cochrane-kunnskapsoppsummering, publisert på nett i mars 2013, vurderer forskergruppen eksisterende forskning på erfaringskonsulenter/brukeransatte i lovbestemte psykisk helsetjenester.

Denne kunnskapsoppsummeringen er en av tre publikasjoner som har hatt til hensikt å oppsummere brukerinvolvering i psykisk helsetjenester. De to andre tar for seg brukerinvolvering i tjenesteevaluering (Simpson 2003a), og brukerinvolvering i utdanning og veiledning av fagfolk (Simpson 2003b).

Økende interesse for erfaringskonsulenter

Forskerne redegjør for at vi de siste tiårene har sett en økende interesse for å ansette mennesker med brukererfaring, i en rekke ulike roller i de psykiske helsetjenestene. Erfaringskonsulenter fungerer internasjonalt blant annet som likemenn og veiledere, de hjelper brukerne til å få sine rettigheter oppfylt, og de arbeider som saksadministratorer (case managers).

I flere engelsktalende land er det større politisk og sosial bevissthet om brukeransettelser enn i Norge. I USA og England er det gitt tydelige politiske og administrative signaler om å vektlegge recoverytenkning generelt og brukeransettelser spesielt.

Fordeler og ulemper

Rapporten viser at selv om det å ansette erfaringskonsulenter i tjenestene anses som riktig og viktig på generelt grunnlag, betyr ikke det nødvendigvis at alle involverte finner det like nyttig i alle sammenhenger.

Mens noen brukere legger vekt på at erfaringskonsulenter kan gi dem identifikasjon og håp, i større grad enn profesjonelle hjelpere, vil andre brukere heller ha tjenester fra fagfolk. Dette fordi de vurderer det slik at fagfolk vil ha større kapasitet til å håndtere deres problemer.

Det kan også være forskjeller i fokus mellom fagfolk og erfaringskonsulenter: Fagfolk kan være mest opptatt av å redusere symptomer og lidelsestrykk, mens erfaringskonsulentene i større grad legger vekt på sosial støtte og generell livskvalitet for brukeren.

Inklusjon og eksklusjon

I kunnskapsoppsummeringen har forskerne inkludert studier som tar for seg effekten av at brukeransatte gjør en jobb som ellers ville vært utført av fagfolk, og studier som tar for seg effekten av at brukeransatte gjør jobben sammen med fagfolk.

Blant det som ikke er tatt med i vurderingen, er brukeransettelser i sosiale tjenester, boligtjenester, selvhjelpsgrupper og planlegging av tjenester.

Hva ble målt i studiene?

Forskerne redegjør for ulike resultater presentert i de inkluderte studiene, deriblant psykososiale resultater (livskvalitet, funksjonsnivå, sosiale relasjoner, empowerment), standardiserte mål på psykisk helse, tilfredshet, tjenestebruk, fagfolks holdninger, og kostnader.

Konklusjoner

Hovedkonklusjonen er at tjenestene ikke blir verken bedre eller verre av at man ansetter og benytter erfaringskonsulenter i tjenestene. Selv om det forskningsmessige belegget er svakt, antydes det imidlertid at det kan være noe mindre bruk av krise- og nødtjenester der erfaringskonsulenter er involvert.

Erfaringskonsulenter og fagfolk utøver tjenestene på noe ulikt vis - erfaringskonsulentene brukte for eksempel mer tid ansikt til ansikt med klientene. Ressursene som settes inn er også ulike. Det er imidlertid ingenting som tyder på at det skjer noen skade som følge av erfaringskonsulentenes tjenesteyting.

Betraktninger om kostnader og nytte

Siden det ikke fremkommer noen vesentlige forskjeller mellom tjenestene utøvd av fagfolk og erfaringskonsulenter, kan man fristes til å trekke den konklusjon at det vil være bedre bruk av offentlige midler å i større grad benytte seg av erfaringskonsulenter i tjenestene.

Forskerne peker imidlertid på flere forhold som utfordrer en slik konklusjon: Man må i tilfelle trekke inn, og ta høyde for, forhold som opplæring, arbeidskapasitet, sykefravær, turnover og rekrutteringsfohold.

For egen regning

Så langt forskergruppen og kunnskapsoppsummeringen. Noe av det mest interessante er imidlertid noe forskergruppen ikke problematiserer i nevneverdig grad:

Hva er felles for erfaringskonsulenter og fagfolk? Hva kan man gjøre felles for de to gruppene gjennom felles opplæringsprogrammer?

Eller motsatt: hva vil skje om man, som forskerne antyder, gjør erfaringskonsulentrollen tydeligere og mer enhetlig, slik at det blir lettere å forske videre på dette? Vil man ikke da kunne risikere å gjøre erfaringskonsulenten systemtilpasset, i en grad som visker ut det som var hennes "terapeutiske kapital" i utgangspunktet?

Forskningen kan selv være en aktør

Vi ser her mer enn en antydning til at forskningen selv kan være en aktør, viss interesser kan påvirke feltet dramatisk. Vi kan nemlig tenke oss et helt annet utgangspunkt for forskning på dette området:

Hvilke samarbeidsformer mellom erfaringskonsulenter og fagfolk fungerer best for brukerne?

I lys av dette forskningsspørsmålet, kan man nesten bli litt trist av å se hva forskerne bak den aktuelle kunnskapsoppsummeringen legger vekt på.

...

Referanser:

Simpson EL, Barkham M, Gilbody S, House A. Involving service users as researchers for the evaluation of adult statutory mental health services. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003a, Issue 4. [DOI: 10.1002/14651858.CD004810]

Simpson EL, Barkham M, Gilbody S, House A. Involving service users as trainers for professionals working in adult statutory mental health services. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 4. [DOI: 10.1002/14651858.CD004813]

Pitt V, Lowe D, Hill S, Prictor M, Hetrick AE, Ryan R, Berends L. Consumer-providers of care for adult clients of statutory mental health services. The Cochrane Library 2013. [DOI: 10.1002/14651858.CD004807.pub2]

Cochrane-nettverket

Cochrane-nettverket er en uavhengig, ikke-kommersiell organisasjon, som har som formål å systematisere forskningsresultater fra helseforskning. Cochrane-samarbeidet består av 28 000 frivillige i mer enn hundre land.

Nettverket har en omfattende database over evidensbasert medisin, som består av tusenvis av review-artikler som bedømmer effekten av ulike typer medisinsk behandling.

(Kilde: Wikipedia)

Kommenter:

Mer om

brukeransettelser forskningsrapporter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen