Publisert: 26. mars 2014.   Endret: 13. juni 2017
Skolebarn, forebygging

FOREBYGGING: I en studie av satsingen på psykologer i norske kommuner, fant Folkehelseinstituttets at psykologene brukte 9 % av sin arbeidstid på forebyggende tiltak.(Ill.foto:www.colourbok.com)

Psykologer i kommunen ønsker å jobbe forebyggende

Psykologer i kommunen ønsker å jobbe forebyggende

Modellutprøvingen av psykologer i kommunehelsetjenesten skapte blant annet lavere terskel for psykologhjelp, og gav økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon, ifølge Arbeidsforskningsinstituttet.

I beskrivelsen av tilskuddsordningen for modellutprøvingen av psykologer i kommunehelsetjenesten, var behandling og forebygging av psykiske lidelser og psykiske plager sentrale elementer. En av tre psykologer mente at modellene hadde bidratt til styrking av folkehelsearbeidet og et styrket forebyggingsperspektiv (Sintef, 2013).

Begrep som rommer mye

Hva psykologene definerte som forebyggende tiltak var ikke entydig. De tilla i stor grad begrepet ulike betydninger, og benyttet brede definisjoner der forebygging overlapper med behandlingsaspektet (FHI 2013). Definisjonen av forebygging vil kunne påvirke både rapporteringen av i hvor stor grad psykologene jobber forebyggende, og andre faktorer vedrørende det forebyggende arbeidet. Dette bør tas i betraktning når man leser rapportene.

Folkehelseinstituttet spurte psykologene hvordan de definerte begrepet forebygging i en kommunal sammenheng. Tidlig hjelp og lavterskeltilbud ble nevnt som forebyggende tiltak av 44 %, mens 36 % pekte på tiltak før lidelse har oppstått, og 23 % på kunnskapsformidling. Mellom 10 og 20 % av psykologene nevnte hhv. tiltak rettet mot en hel populasjonsgruppe, det å hindre forverring av lidelse, tiltak rettet mot en gruppe, system og planarbeid, og veiledning av helsepersonell. Faktorer som fokus på spedbarn og tidlig barndom, helsefremmende arbeid, samarbeid med andre tjenester og prosjektarbeid ble også trukket fram av noen. Dette indikerer at en del av psykologene definerer begrepet forebygging i utvidet forstand.

Psykologene vurderte forebygging som viktig

AFIs rapport trekker frem at tilskuddet til modellutprøvingen har vært med på å gi struktur og retning til forebyggingsarbeidet i kommunen. Samtidig fant Folkehelseinstituttets kartlegging at psykologene brukte 9 % av sin arbeidstid på forebyggende tiltak.

Psykologene selv ønsket i stor grad å jobbe forebyggende. I undersøkelsen utført av Folkehelseinstituttet, svarte 33 % av psykologene at forebygging burde være deres viktigste arbeidsoppgave.

I følge Sintefs rapport ønsket tre av fire psykologer å jobbe mer folkehelserettet enn de gjorde, og nesten 80 % av psykologene vurderte det å jobbe folkehelserettet som viktig eller svært viktig da de valgte stillingen som psykolog i kommunen.

Lavere terskel for psykologhjelp som god forebygging

Lettere tilgang til tjenestene er noe mange av psykologene definerte som forebyggende (AFI 2013). Psykologene selv, samt deres kollegaer, samarbeidspartnere og overordnede, rapporterte om at psykologkompetansen gjennom modellutprøvingen hadde skapt lavere terskel for psykologhjelp, og at stillingene hadde bidratt til mer kunnskapsbasert og intensivert samarbeid mellom ulike kommunale instanser og fagfolk.

Videre viste rapporten fra AFI at psykologene, med noen unntak, ble oppfattet som tilgjengelige for brukerne, og at de aller fleste ikke trengte henvisning for å få time. Ventetiden ble i stor grad oppgitt å være kort. Sintef fant samtidig at halvparten av psykologene som drev behandling i kommunene oppgav å ha en viss ventetid. I gjennomsnitt er det tre ukers ventetid på behandling i kommunale tjenester. Sammenlignet med det psykiske helsevesenet i spesialisthelsetjenesten, er ventetiden på behandling for psykiske lidelser betraktelig kortere hos psykologer i kommunen.

Lavterskeltilbud var noe flertallet av psykologene opplevde som viktig. Hele 84 % svarte at det å jobbe lavterskel var viktig eller svært viktig for at de tok stillingen (Sintef 2013). Psykologene ønsker i stor grad å jobbe forebyggende, og er opptatt av å kunne være et lavterskeltilbud. Dette henger godt sammen med regjeringens målsetting med modellutprøvingen og den videre satsningen på å få enda flere psykologer ut i norske kommuner.

Kilder:

Heggland, J.E., Gartner, K. og Mykletun, A. (2013) Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet.

Fossestøl, K og Skarpaas, I. (2013) Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten. Arbeidsforskningsinstituttet.

Ådnanes, M., Kaspersen, S., Husum, T. og Ose, S.O. (2013) Vurdering av Helsedirektoratets modellutprøving og tilskudd til psykologer i kommunene. SINTEF Teknologi og samfunn.

 

 

Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten
  • Helsedirektoratet etablerte i 2008 en tilskuddsordning hvor kommuner kunne søke om midler til å ansette psykologer.
  • Tilskuddet skulle brukes til etablering av nye psykologstillinger i kommunehelsetjenesten innenfor rammen av en av fire ulike organisasjonsmodeller.
  • Artikkelen baserer seg på rapporter fra hhv. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Folkehelseinstituttet (FHI) og Sintef teknologi vedrørende satsningen på psykologer i kommunen.

 

Metode
  • Folkehelseinstituttets rapport baserte seg på strukturerte telefonintervju med 100 kommunepsykologer.
  • Arbeidsforskningsinstituttets brukte et tredelt design på studien, måloppnåelsesanalyser basert på kommunenes egne rapporteringer, nettbasert spørreundersøkelse av psykologer ansatt i kommunen, samt casestudie av åtte kommuner tilknyttet modellutprøvingen.
  • Sintef gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse blant alle psykologer i kommunene, samt registerdata.

Kommenter:

Mer om

behandling.i.psykisk.helsearbeid lavterskeltilbud evalueringer psykologer.i.kommunene helsefremming.og.forebygging folkehelse

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen