Publisert: 29. april 2014
COLOURBOX4558950
AKTUELT OM PSYKISK HELSE: Artikkelforfatteren finner flere interessante og relevante oppslag i to utgaver av fagbladet Fysioterapeuten (11/13 og 1/14).

Kroppens posisjon i psykisk helsearbeid

Kroppens posisjon i psykisk helsearbeid

Det er fint å bli minnet om at vi kanskje fortsatt er for opptatt av hjernen og psykologien og for lite opptatt av resten av kroppen på psykisk helsefeltet.

Vi som jobber i NAPHA henter kunnskap fra utallige kilder. Noe finner vi selv, gjennom søk vi gjør og gjennom kontakter vi har. Men vi følger også noen fordelte kilder systematisk.

Jeg har nylig begynt å følge fagbladene Ergoterapeuten og Fysioterapeuten. Det har så langt resultert i to artikler på psykiskhelsearbeid.no: Forventning om mestring og God ledelse og fagutvikling fremmer arbeidsevne.

Artikler og oppslag om ulike temaer

De to fagbladene har artikler og oppslag om ulike temaer i forskjellige sjangere. Relevante fagartikler vil som regel bli presentert med egne artikler på psykiskhelsearbeid.no. Andre oppslag som kan være av interesse for vårt felt, innbefattet enkelte fagartikler, vil bli presentert i samleartikler som den du leser nå.

Hva finner jeg så av verdi for psykisk helsearbeidere i de to utgavene av Fysioterapeuten som ligger på bordet ved siden av skrivepulten min nå?

Fysioterapeuten 11/13

I Fysioterapeuten 11/13 (s.28) gjøres det rede for en Cochrane-oversikt over hva vi vet om effektene av fysisk trening for depresjon. Basert på studier av middels kvalitet, fant man blant annet dette:

For å redusere symptomer på depresjon er 

  • trening trolig mer effektivt enn ingen behandling
  • trening trolig ikke mer effektivt enn antidepressiva (konklusjonen er basert på få studier)
  • trening trolig ikke mer effektivt enn psykologisk behandling (konklusjonen er basert på få studier)

Nå kan og bør det sies mye om slike kunnskapsoppsummeringer, men det kan man ikke gjøre hver gang det dukker opp en slik oversikt. I denne sammenheng nøyer jeg meg med å trekke fram to forhold:

Det ene er at dette gjelder på gruppenivå. Det kan selvfølgelig fortsatt være individuelle forskjeller. En person med depresjon kan ha nytte av fysisk aktivitet, mens en annen kan ta skade av det. Det samme kan anføres overfor medikamentbruk og psykoterapi. Glem ikke at kunnskapsbasert praksis hviler både på vitenskapelig innvunnet kunnskap, kliniske erfaringer og den aktuelle brukerens totale konstitusjon, kunnskap, nettverk, interesser og valg.

Det andre er at selv om fysisk aktivitet ikke skulle være mer effektivt enn psykologisk behandling for depresjon, er det vel all grunn til å anta at fysisk aktivitet fortsatt fungerer bedre for hjertet, ryggen og fordøyelsen enn det å sitte og snakke med en psykolog eller en psykiatrisk sykepleier gjør. Det kan være nødvendig å nevne dette, fordi forskning rettet mot et snevert forhold fort kan ta oppmerksomheten bort fra helheten.

Traumer i et kroppsorientert perspektiv

I samme utgave (s. 53) fester jeg meg videre ved en annonse for et fagseminar om Traumer i et kroppsorientert perspektiv: "Seminaret vil dekke teorier, symptomer man ser etter og behandlingsteknikker for å forløse traumer - traumer hos ulike grupper som: barn og unge, voksne, innvandrere, flyktninger og barn av alkohol- og rusmisbrukere".

Det er fint å bli minnet om at vi kanskje fortsatt er for opptatt av hjernen og psykologien og for lite opptatt av resten av kroppen på psykisk helsefeltet.

Jeg kommer til å tenke på at den tøffeste terapien jeg selv var innom i en lang pasient- og brukerkarriere, var en bevegelsesgruppe, hvor en vesentlig del av aktiviteten var å bevege oss fra og mot hverandre fra ulike vinkler.

Siden det jeg opplevde i denne gruppa i minimal grad ble integrert i det øvrige behandlingsopplegget, er jeg i dag fortsatt sjokkert over hvor dårlig jeg fikset å være nær andre mennesker uten å selv kunne kontrollere avstanden og timingen. Det var ekstremt plagsomt, og det hadde sikkert vært nyttig å utforske dette nærmere, både den gang og i dag.

Derfor: Seminar om traumer og kropp? Ja, takk!

Fysioterapeuten 1/14

I Fysioterapeuten 1/14 fester jeg meg ved et oppslag om en fysioterapeut som jobber ved et legekontor (s.5-7). I Grong kan akuttpasienter som kan ha nytte av fysioterapi få time hos fysioterapeut allerede dagen etter at de konsulterer legen.

En time hver dag okkuperer en fysioterapeut et rom på legevakten, noe som gjerne betyr at to pasienter med ulike akutte "fysiobehov" kan slippe til hos fysioterapeuten hver dag.

Tilbudet fungerer godt for alle parter: legen får avlastning, fysioterapeuten får nye faglige utfordringer, pasienten slipper venting, og kanskje forverring, og arbeidsgiver får kjapt snakke med en fagperson som kan formidle pasientens behov.

Liknende modeller for andre yrkesgrupper?

Jeg tar med dette gode eksempelet fordi jeg tenker at liknende modeller kanskje kan være spennende å prøve ut for andre yrkesgrupper, også på vår del av feltet. Jeg vet ikke hvor langt man har kommet i utprøvingen av samlokalisering av fastleger og kommunepsykologer. Jeg kjenner begrepet "psykiatrisk legevakt" fra egen brukerhistorie. Men finnes det erfaringer med sosionomer, ergoterapeuter eller sykepleiere på fastlegekontorene? Hvis ikke, tror jeg det ville vært spennende å få prøvd ut slike modeller.

Helse i hvert rom

I samme leia, og i samme utgave (s.8-9) av Fysioterapeuten 1/14 finner vi historien om Oscar lokalmedisinske senter på Frogner i Oslo. Det består av ”... frisklivssentral, dagrehabilitering, demenssenter og psykisk helsehjelp, og er et lavterskeltilbud for ulike brukergrupper med risiko for å utvikle helsesvikt og funksjonsnedsettelse". Det er altså ikke bare fysikken som er i fokus ved OSCAR lokalmedisinske senter:

Prosjektet Rask psykisk helsehjelp gir kognitiv terapi inntil 15 timer til personer med lett til moderat grad av angst og depresjon. Bydel Frogner er en av tolv pilotkommuner i landet som tilbyr dette lavterskeltilbudet til sine innbyggere. I de 11 andre kommunene er det stort sett psykologer, vernepleiere og sykepleiere som er involvert i dette arbeidet, men ved OSCAR er det to fysioterapeuter som sammen med en psykolog og ergoterapeut står for tilbudet. Alle involverte tar nå videreutdanning i kognitiv terapi.

En av de to fysioterapeutene synes det er spennende at tilbudet Rask psykisk helsehjelp er knyttet opp mot en frisklivssentral og omvendt: ”Det gir oss muligheten til å jobbe med hele mennesket, både kropp og sinn”, sier hun.

Ved veis ende

Da er vi ved veis ende for vår første rusletur i fysioterapeut-andskapet. Jeg synes dette var en fin tur, og selv om slike rusleturer i følge Cohrane-oversikten kanskje ikke hjelper synderlig mot depresjon, har vi forhåpentligvis fått med oss noe annet; noe som kanskje likevel er sunt og kan komme oss til nytte en vakker dag. 

 Les mer om temaet her.

Fysioterapeuten

FORMÅL: Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov.

Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold.

Kommenter:

Mer om

fysisk.aktivitet behandling.i.psykisk.helsearbeid god.hjelp.i.et.brukerperspektiv kropp.i.psykiskhelsearbeid øvrige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen