Endret: 24. april 2014
Gruppebilde Bindal
TOMMELEN OPP for dyktige gode koordinator. 25 helsearbeidere diskuterte utfordringer og ga hverandre inspirasjon på koordinatorskole i Bindal.

Koordinator, du er viktig!

Koordinator, du er viktig!

I Namdalen styrkes rollen nå med tre dager på skolebenken. Pilotprosjektet vurderes videreført, for koordinatorfunksjonen er viktig for å kunne gi et helhetlig tilbud av helse-, omsorg og sosialtjenester.

–Koordinatorrollen må tas på alvor, både av ledere og de som innehar funksjonen, sier Olav Bremnes, prosjektleder for samhandlingsprosjektet i Nord-Trøndelag.

Bremnes snakker engasjert mens vi kjører nordover. Vi nærmer oss Bindal, der fjellet Hjelhornet rager høyt i morgenlyset. Denne dagen i februar samles 25 helsearbeidere fra kommunene Leka, Vikna, Nærøy, Rørvik og Bindal i Ytre Namdalen her. «Koordinatorskole» er et opplegg med tre dagssamlinger spredt over et halvt år med foredrag, undervisning, oppgaver og gruppediskusjoner. Hvis prøveprosjektet viser seg å være vellykket, tenkes det videreført til flere kommuner i Namdalen.  

Motiverende

–Her deltar vi i en prosess som gir kunnskap. Jeg tror det kan innby til at flere svarer ja neste gang en blir spurt om å ta på seg funksjonen som koordinator, sier Marianne Berg-Hansen, helsesøster og koordinator i Bindal kommune.

Koordinatorskolen er for ansatte som har en koordinatorrolle innen psykisk helsetjeneste i området. Inspirasjon er hentet fra et lignende opplegg i Steinkjer og Verdal, og fra rapporten Nå stoler vi på at tilbudet blir tilrettelagt fra Nasjonalt Kunnskapssenteret for helsetjenesten.

Søker om koordinator

For Marianne Berg-Hansen, som selv har lang erfaring i rollen som koordinator, tidligere for voksne, nå i arbeidet med barn og unge og deres foreldre, innebærer funksjonen for eksempel samarbeid med barnehage og skole, pp-tjeneste, fastlege, fysioterapeuter og ergoterapeuter, 2. linjetjeneste, rehabiliteringsteam i noen saker og barne- og ungdomspsykiatri i andre, og i noen saker Barnevernet.

–Når vi oppdager at noe kan utvikle seg til vedvarende og sammensatte utfordringer for et barn, samarbeider vi om oppfølgingen og søker vi kommunen om å få en koordinator, sier Berg-Hansen. 

Friskt foredrag!

-To typer trygghet er viktig. Trygghet i forhold til samarbeidspartnere og trygghet i forhold til den vi skal hjelpe. Hvordan skaper vi trygghet? Trygghet er vesentlig for den enkelte som skal skape en endringsprosess. Også når vi samarbeider handler det om dette, sier Bendy Appelkvist, som holder et gnistrende foredrag på starten av dagen.

Det er tydelig at hun brenner for det hun jobber med, og ikke minst inspirerer. Appelkvist arbeider med Friskgården og har tidligere vært helse- og sosialsjef.

-Hva er det de vi samarbeider med er gode til? Mer enn å finne svar i retningslinjene, handler det om å bli kjent med hverandre, sier hun.

-Se mulighetene

-Bevisstgjøring av koordinatorollen virker vesentlig. I foredraget Tillig og trygghet la Bendy Appelkvist vekt på muligheter fremfor hindringene, og dette er noe av det viktigste i samhandling. Det å spille hverandre gode – og samtidig vite hvem man skal bruke i ulike situasjoner er viktig. Er det NAV eller fastlegen som er rette innstans for en bestemt problemstilling for eksempel, sier Gry Strøm, faglig rådgiver i NAPHA. Hun er prosjektleder for NAPHAs oppgaver som koordineringsinstans for samhandlingsprosjektene, og er med på reportasjeturen til Bindal.

Forankring i ledelse

–En kartlegging vi gjennomførte i 2012 viste at en høy andel brukere i kommuneområdet knyttet til Namsos sykehus og Kolvereid DPS i Nord-Trøndelag ikke hadde ansvarsgrupper eller individuell plan, sier Bremnes.

Bremnes mener det er helt vesentlig at ledere innser koordinatorenes betydning.

–Uten forankring i systemet og hos ledelsen, blir det en stor utfordring for den enkelte helsearbeider å skape rom til å utøve koordinatorfunksjonen. Det krever både tid, mot og økt grad av bevisstgjøring 

Psykisk helse for voksne

Aage Stenseth fra Grong kommune, understreker koordinatorens rolle i arbeidet med å legge planer sammen med brukerne når det er snakk om voksne.

–Det er viktig å ikke ta fra brukerne ansvaret, men å hjelpe vedkommende til å ta ansvar selv, sier han.

Koordinatorfunksjonen er relativ lik for ulike brukergrupper, og det er behov for ulik kompetanse avhengig av hva som er de faglige utfordringene i arbeidet som koordinator.

Brukerperspektiv

Tonje Almenning fra Mental Helse representerer brukernes perspektiv i prosjektgruppen.  Hun fremmer noen viktige poeng angående koordinatorrollen sett fra et brukerperspektiv:

–Som bruker må jeg kunne si hvem av dem i teamet rundt meg jeg ønsker skal være koordinator, sier Almenning.

Sy sammen tilbud

For koordinatorrollen er i seg selv uavhengig av yrkesbakgrunn. Både helsesøstre, NAV-ansatte, sykepleiere, lærere og andre kan være den som koordinerer.

Det er et mangfold av tilbud som kan komme brukerne til gode, og koordinatoren må kjenne til både tjenestene og de som jobber med dem.

–Dette sier noe om hvor viktig koordinatorrollen er for å sy sammen et helhetlig tilbud og god hjelp for den enkelte bruker, sier Bremnes i innledningen til gruppearbeidet.

Oversikt over tjenester og tilbud er vesentlig for en koordinator.

–En koordinator må kunne løfte blikket fra den praktiske hverdagen på egen arbeidsplass og se brukeren/pasienten i et helhetlig system, sier Olav Bremnes.

Refleksjonsoppgaver

Oddbjørn Johansen, aksjonsforsker ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT), er med på koordinatorskolen som veileder. Han legger vekt på koordinatorenes eget ansvar for å skaffe seg innsikt, og gir deltakerne en nyttig refleksjonsoppgave:

–Spør deg selv om hvilke tre tjenester du vet minst om. Kanskje kan du ta en telefon eller to for å finne ut mer om deres arbeidsoppgaver, metoder og måter å forstå problematikken på? spør han.

Diskutere case

Etter lunsj setter deltakerne seg i grupper for å drøfte case – noen tenkte scenarier.

–Vi kan snakke mye om lover, regler og samhandlingsavtaler, men med case-oppgaver tvinges vi til å sette oss inn i rollene. Deltakerne får tunet seg inn på hva de skal foreta seg som henholdsvis koordinator og  fagperson, sier Bente Finnestrand.

–En spennende jobb!

Bente Finnestrand er behandler ved Kolvereid DPS og med i prosjektgruppen.Hun anbefaler flere å si ja til å påta seg koordinatoransvar.

–Man kan frigjøre seg litt fra den faglige profesjonen. Det er lærerikt å samhandle, være så mye i kontakt med andre instanser som NAV, barneverntjeneste, kommunehelsetjenesten, videregående skole. Jeg kan tillate meg å se helheten og spørre hvem det kan være aktuelt å kontakte i ulike situasjoner. Det utvider perspektivet, sier Finnestrand.

–Ledere må se betydningen

Finnestrand er derimot usikker på hvor godt en del ledere skjønner betydningen av rollen. Hun håper flere setter av tid og ressurser.

–Koordinatorfunksjonen må få samme status som andre funksjoner som helsesøster, behandler eller lærer, sier hun.

Anbefaler koordinatorjobben

Finnestrand har lite koordinatoransvar akkurat nå, men har hatt det tidligere. Hun forteller at det er en spennende jobb.

-Man kan frigjøre seg litt fra den faglige profesjonen. Som behandler må jeg forholde meg til forskrifter og maler. Som koordinator kan jeg tilltate meg å se helheten, hele mennesket, spørre hvem det skal være aktuelt å kontakt i ulike situasjoner. Det er lærerikt å samhandle, dvs. være så mye i kontakt med andre instanser som for eksempel NAV, barneverntjeneste, kommunehelsetjenesten, videregående skole. Det utvider mitt eget perspektiv, sier hun. 

-Ja, jeg vil absolutt anbefale flere å si ja til å påta seg koordinatoransvar. Det er et behov som virkelig er tilstede, understreker Finnestrand.

Den tidlige vintersola er på vei ned i Bindal. Vi pakker sammen, og tar med oss inntrykkene ut i skumringen. Koordinatorer har mye å snakke sammen om. Det er en oppgave med mange aspekter og utfordringer. Neste samling er 15. mai. Da møtes deltakerne på koordinatorskole i en annen av de fire kommunene, Rørvik.

 

Samhandlingsprosjektet i Nord-Trøndelag

Samhandlingsprosjektet i Nord-TrøndelagProsjektgruppen, som vant pris for beste posterpresentasjon på NAPHAs konferanse om samhandling i fjor, har fått til mye annet også: Selhjelpsplan, bedre henvisninger , bedre samarbeidsavtale, fokus på pårørende og på helhetlige pasientforløp, felles introduksjonsprogram for nytilsatte, dialogmøter og dialogkonferanser.

Les mer om Samhandlingsprosjektet i Nord-Trøndelag i heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse. (Kan lastes ned her).

 

 

Koordinatorskole

Pilotprosjekt med tre dagssamlinger spredt over et halv år.

  • Nærøy, høsten 2013
  • Bindal, 6. februar, 2014 
  • Rørvik 15. mai, 2014

Dekker alle fagfelt og brukere, ikke bare psykisk helse.

Det legges opp til en videreføring for de andre kommunene i Namdalen, men det blir først avklart når evalueringsrapporten foreligger og denne er blitt behandlet av en styringsgruppe i  juni 2014.

Koordinatorskolen dekker alle fagfelt og brukere, ikke bare psykisk helse.

 

Kommenter:

Mer om

samhandling reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen