Forskning har vist at ulike deler av hjernen påvirkes, og artikkelen «Barndomstraumer og psykoser: en integrert forståelsesmodell»  (Waade m.fl., 2013) skisserer en modell som integrerer psykologiske og biologiske prosesser ved psykoser.

Økt sensitivitet

Det er kjent at tidlige traumer kan bidra til utvikling av økt sensitivitet for stress. Studier indikerer at det å ha vært utsatt for alvorlig stress i barndommen er knyttet til en økt emosjonell reaktivitet på dagligdagse hendelser, som kan vare inn i voksen alder. Hendelser som for de fleste oppleves helt udramatiske, kan altså bidra til at man gjenopplever den belastningen man var utsatt for i barndommen, og de negative emosjonelle reaksjonene knyttet til dette.

Voksne mennesker med psykoser har i større grad enn normalbefolkningen og andre pasientgrupper erfart alvorlige traumer i barndommen. Hendelser av denne typen, som fysisk mishandling, omsorgssvikt og seksuelt misbruk, er dessuten påviselig knyttet til en rekke psykiske lidelser. Dette er i overensstemmelse med at økt sensitivitet for stress øker sannsynligheten for hele spekteret av psykiske lidelser

Relasjonstraumer

Forfatterne påpeker at sammenhengen mellom hhv. relasjonstraumer i barndommen, økt sensitivitet for stress, og utvikling av psykoser «… kan skyldes endringer i hjernens systemer for hvordan stress fortolkes og oppleves for individet».

Det vises i denne sammenheng også til at hjernefunksjoner ofte er endret på samme måte ved psykoser, som det en ser etter alvorlig stress i barndommen.

Endringer i hjernen

Da traumer kan føre til endringer i både biologisk og psykologisk funksjon, mener forfatterne dette bør vurderes opp mot andre typer påvirkning ved utredning, behandling og forebygging av psykosetilstander.

Les hele artikkelen her.

Kilde:

Waade, C.C., Hagen, R., Fosse, R. (2013) Barndomstraumer og psykoser: en integrert forståelsesmodell, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 50, nummer 6, 2013, side 563-567