Publisert: 06. august 2014
mann

KJØNNSFORSKJELLER: Menn som har vært utsatt for vold hadde dårligere tilrettelagte tjenester enn kvinner, ifølge en studie gjennomført av NKVTS (Ill.foto: www.colourbox.com).

Voldsutsattes møte med hjelpeapparatet kan bli bedre

Voldsutsattes møte med hjelpeapparatet kan bli bedre

Vold og overgrep rammer sosialt skjevt. Når en samtidig vet at ikke alle voldsutsatte grupper får like god hjelp, er det ekstra viktig å skaffe kunnskap om hvordan og hvorfor. NKVTS har undersøkt udekkete behov i hjelpetilbudet, sett fra ulike synsvinkler.

Mange som utsettes for vold har i tillegg flere andre utfordringer i livene sine. Dårlig psykisk helse, svak økonomi, lav utdanning og rusvansker er faktorer som dessverre er en del av livet til mange. Men hvor godt er dette tatt inn i tjenestetilbudet?

Rapport fra NKVTS

Nasjonalt kunnskapssesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har kartlagt hjelpetilbudet for mennesker utsatt for vold i Norge på oppdrag fra Justis og beredskapsdepartementet. Dette resulterte i rapporten; "En velvillig og oppmerksom tilhører. Mennesker som har vært utsatt for vold og deres møte med hjelpeapparatet og politiet.", utgitt i 2014.

Mange av de som oppsøker hjelp er fornøyde med tilbudet, men endel opplever det dessverre også som vanskelig å nå frem i det norske hjelpeapparatet. Hensikten med undersøkelsen var å studere hjelpen som ytes til mennesker utsatt for vold, sett fra synsvinkelen til både ansatte i hjelpeapparatet og mennesker med voldserfaring. Rapporten har fokus både på vold i nære relasjoner og vold fra fremmede.

Ikke likeverdige tilbud

Mennesker utsatt for vold er ingen ensartet gruppe. De er forskjellige, som mennesker med andre erfaringer er det. Hvilke erfaringer de har hatt tidligere i livet, hvordan de forholder seg til slike hendelser - både emosjonelt og praktisk, hvilken form volden har tatt, hvor mange ganger de har vært utsatt, og relasjonen til den som utøvde volden, er faktorer av betydning for hvilke vansker de kan få i etterkant. Disse vil igjen være med å påvirke behov for bistand fra hjelpeapparatet.

Dessverre er det slik at mennesker ikke har lik tilgang til tjenester. I studien fant man at noen grupper syntes å ha flere utfordringer enn andre når det gjaldt tilgang på hjelp. Dette omfattet blant annet eldre, mennesker med minoritetsbakgrunn, samt mennesker med psykiske vansker og/eller rusproblemer.

Også bosted er en faktor av betydning for tilbudet. Mindre kommuner har ofte mindre tilgang på spisskompetanse og færre egnede tjenester, enn de store kommunene har.

Kjønnsforskjeller både i utsatthet og bistand

Menn utsettes oftere for vold fra personer de ikke kjenner, mens kvinner i hovedsak opplever vold fra noen de har en nær relasjon til. Menn ble også trukket frem som en gruppe som kan ha vanskeligheter med å få nødvendig hjelp etter å ha vært utsatt for vold.

Flere av deltagerne i studien trakk frem at menn som utsettes for vold ofte er lite tilbøyelige til å søke hjelp. Det at menn er mindre åpne for å søke hjelp, og at det flere steder ikke finnes tilbud som er faglig godt nok innrettet mot menn, synes fremdeles å være et mønster i Norge. Dette til tross for at det i de siste årene har vært en bedring av menns tilbud, blant annet gjennom Krisesentrene.

Ulike behov og ønsker

Når det gjelder hvordan hjelpen burde vært tilrettelagt i etterkant, synes det i grove trekk å være to ulike oppfatninger blant de voldsutsatte. Noen ønsket selv å ta beslutninger, basert på god og riktig informasjon fra hjelpeapparatet. Andre ønsket seg hjelpere som i større grad veiledet og styrte dem i riktig retning, hjelpere med en mer aktiv rolle.

Samarbeid som nøkkelen

Samarbeid ble ofte beskrevet som nøkkelen til god hjelp i studien. Både ansatte og de som hadde vært utsatt for vold ønsket en bedre samordning av tjenestene.

Mennesker utsatt for vold vil kunne ha behov for mange ulike tjenester på samme tid, og da kan samarbeid være avgjørende. Jo mer sammensatt og utfordrende deres situasjon er, jo viktigere kan det være at instansene rundt samarbeider godt. For mange blir det å ha flere instanser å forholde seg til krevende. Særlig det å måtte fortelle sin historie gang på gang ble trukket frem som utfordrende.

Flere av de voldsutsatte pekte på godt samarbeid som en faktor som kunne spare dem for tid og krefter, samt gi dem trygghet og motvirke frustrasjon. Mange hadde måttet jobbe hardt for å få den hjelpen de trengte, og flere hadde blitt slitne av å kjempe for dette.

En ild kan slukke

De ansatte i hjelpeappratet trakk særlig frem mangel på tid og kunnskap om andre instanser, som barrierer for samarbeid. Samarbeid må anses som ferskvare, og er i stor grad er personavhengig. En forutsetning for godt samarbeid syntes ifølge rapporten å være at de ansatte kjente hverandre.

Samtidig trekkes det frem at en del av de som jobber med denne gruppen er såkalte «ildsjeler», dyktige og engasjerte. Deres engasjement kan føre til at de gir en del ekstra, får til gode samarbeidsrelasjoner og generelt gir god hjelp. En kan imidlertid spørre seg hva som skjer om ilden slukkes, eller om ildsjelen slutter i jobben sin. Forankring på ledelsesnivå og i de enkelte instansene er derfor viktig.

Kunnskap og tilgang til god informasjon viktig

Både de som hadde vært utsatt for vold og de ansatte i hjelpeapparatet etterlyste kunnskap og tilgang på god informasjon. Mange trakk frem ønske om en person eller en instans med god oversikt over eksisterende hjelpetilbud, en kommunal koordinator.

Særlig menn så ut til å ha behov for å skaffe seg mest mulig kunnskap om de ulike hjelpetilbudene før de tok kontakt.

God hjelp handler ikke bare om flest mulig år på skolebenken

Flere av de voldsutsatte påpekte at god hjelp er hjelp som er tilgjengelig når man er i behov av den, lavterskeltilbud. De trakk også frem at enkel tilgang til informasjon om hvor en kan få hjelp, kan være god hjelp i seg selv.

Det å møte trygge hjelpere med evne til empati, med tid og kunnskaper om deres problemer, var også faktorer mange trakk frem når de skulle beskrive god hjelp. I rapporten fremheves det som overraskende at det var mer snakk om tid og kapasitet, enn om kompetanse, og at tilstedeværelse var viktigere enn tung faglig kunnskap. Det synes i stor grad å handle om å ha kompetanse om, og forståelse for, hvilke behov den enkelte har til enhver tid, at man må være i stand til å stå i det vanskelige, lytte og spørre.

Viktig å ha mot til å ta opp vold som tema

Evnen og viljen til å inkludere den voldsutsattes egne perspektiver ble også fremhevet som viktig, i likhet med evnen til å kunne samarbeide med andre instanser.

Flere trakk frem hjelpere med mot til å ta opp vold som tema, og med evne til å skape trygghet og tillit. Det er viktig at hjelperne har styrke til å lytte til vanskelige historier.

Rapporten kan leses i sin helhet her.

Kilde:

Grøvdal, Y., Saur, R., og Skaalerud, A.R. (2014). En velvillig oppmerksom tilhører. Mennsker som har vært utsatt for vold og deres møte med hjelpeapparatet og politiet. Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress. Rapport 2, 2014.

 

METODE
  • Telefonintervjuer med ansatte og ledere i norske kommuner
  • To fokusgrupper med 9 personer som har vært utsatt for vold
  • To fokusgrupper med 17 ansatte i ulike hjelpetjenester i førstelinjen.
  • 16 forskjellige instanser fra tre ulike kommuner var representert i studien
NKVTS
  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • NKVTS utvikler, samt sprer, kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress.
  • Formålet til NKVTS er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene vold og traumatisk stress kan medføre.

Mer informasjon på deres hjemmeside.

Kommenter:

Mer om

vold.og.overgrep.i.nære.relasjoner lavterskeltilbud forskningsrapporter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen