Foreldre som mister omsorgen for sine barn får det ofte svært vanskelig i etterkant. Bedre hjelp til disse foreldrene er et av punktene i en ny tiltaksplan.
FOREBYGGENDE: Bedre hjelp til foreldre som mister omsorgen for sine barn, kan være forebyggende både for deres egen og barnas psykiske helse.
FOREBYGGENDE: Bedre hjelp til foreldre som mister omsorgen for sine barn, kan være forebyggende både for deres egen og barnas psykiske helse.
Tiltaksplanen "En god barndom varer livet ut, tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014- 2017)" beskriver 43 tiltak for å bekjempe vold og overgrep mot barn og unge (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2014).
Planens hovedmålsetting er å forebygge og hindre at barn og ungdom utsettes for vold og seksuelle overgrep.
Forebyggende arbeid og tidlig hjelp til familier som er i behov av det er sentralt i tiltaksplanen. Kommunenes forebyggende helsearbeid og tjenestenes arbeid med voldsproblematikk skal blant annet styrkes. Et av forslagene i tiltaksplanen er at kommunenes økonomiske rammer for 2015 styrkes med 200 millioner.
Det er også etablert en tilskuddsordning rettet mot kommunene, med fokus på foreldreveiledning og andre foreldrestøttende tiltak.
Et av tiltakene er at det skal gis bedre oppfølging til foreldre som er fratatt omsorgen for barn. Disse foreldrene opplever ofte å ha det svært vanskelig etter at barnevernet har overtatt omsorgen for deres barn - noe som ikke nødvendigvis gjør dem bedre egnet som foreldre på sikt. Bedre oppfølging er derfor et viktig tiltak både for foreldrene og av hensyn til barna.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet står som hovedansvarlig for dette tiltaket, som blant annet skal inneholde bistand til å bearbeide omsorgsovertagelsen og hjelp til utvikling av foreldreferdigheter.
Å gi disse foreldrene bedre oppfølging kan redusere faren for konflikter mellom foreldre og barnevern, forebygge at saker kommer for retten, samt være med å gi de plasserte barna økt stabilitet.
Informasjonsmateriell skal utarbeides, slik at tilbudet blir godt kjent i barneverntjenestene og blant foreldre som mister omsorgen for barna, .
Et annet tiltak i planen er at det skal utarbeides en ny ungdomshelsestrategi, som skal omhandle blant annet vold og overgrep.
Helse- og omsorgsdepartementet står som hovedansvarlig for dette tiltaket, og en skal sikre at de unges utfordringer blir sett på som helhetlige, på tvers av ulike sektorer, innsatsområder og tjenestenivå.
Flere av tiltakene i planen omhandler spesifikke tiltak rettet mot ungdom, og skolen er en sentral arena både for de minste og for ungdommene. Her trekkes blant annet det tverrfaglige samarbeidet frem.
Et av tiltakene er nr. 25; "Et lag rundt læreren - kunnskap om bruk av flerfaglig kompetanse i skolen". Dette tiltaket har en målsetting om at skolen skal bli bedre til å oppdage de utsatte barna.
Et lag rundt læreren er et allerede igangsatt prosjekt ledet av Kunnskapsdepartementet. Det å få flere faggrupper inn i skolen kan bedre elevenes læringsmiljø, samt fange opp utsatte og sårbare barn og unge i større grad.
Det offentliges ansvar presiseres i planen, og kompetanse blant ansatte i virksomheter som tilbyr offentlige tjenester fremheves.
Det heter at ansatte skal ha kompetanse til å kjenne igjen tegn eller atferd som gir grunn til bekymring, vite hvordan mistanke skal håndteres, samt sørge for at barn og ungdom får nødvendig hjelp.
Psykologer i kommunene er en av flere faggrupper som framheves i denne tiltaksplanen. I tiltak nr. 32; "Styrke tilbudet i kommunens helse og omsorgstjeneste til barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep", står det blant annet at;
Kommunepsykologsatsningen skal bedre kommunenes arbeid med barn og unges psykiske helse. Fra 2015 skal også arbeidet med vold og seksuelle overgrep vektlegges.
Hele tiltaksplanen kan leses her.
Kilde:
En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017), Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2014
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?