Publisert: 18. mai 2015
Krisesentre

RISIKO: Tilbudene ved norske krisesentre er ikke gode nok for mennesker med rus og/eller psykiske vansker. Dette er også mennesker med forhøyet risiko for å oppleve vold. (ill.foto:www.colourbox.com)

Fremdeles mangler i krisesentrenes tilbud

Fremdeles mangler i krisesentrenes tilbud

Krisesenterloven har bidratt til å styrke hjelpetilbudet til voldsutsatte kvinner, barn og menn i norske kommuner. Mennesker med rus og/eller psykiske lidelser får imidlertid ikke et godt nok tilbud.

NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) utarbeidet i 2014 en rapport på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Hensikten var å analysere utviklingstrekk i kommunenes krisesentertilbud etter at krisesenterloven ble innført.

Krisesenterloven kom i 2010, og ga kommunene ansvaret for å sørge for et helhetlig krisesentertilbud til alle med behov for dette.

Lovens krav oppfylles ikke

I rapporten skriver NOVA at kommunene er i ferd med å oppfylle kravene i krisesenterloven om å ha et kvalitativt godt tilbud til brukerne og at tilbudet fungerer som et lavterskeltilbud. De fleste er fornøyde med tilbudet de får ved krisesentrene.

Når det gjelder voldsutsatte med rus og/eller psykiske vansker konkluderes det imidlertid med at lovens krav ikke oppfylles. I henhold til krisesenterloven har kommunene en plikt til å gi også denne gruppen et tilbud, men rapporten viser at de i liten grad får dette tilbudet ved krisesentrene. Kommunene har generelt både for dårlig tilbud til - og oversikt over - denne gruppen.

Dette er særlig bekymringsfullt når en vet at personer med rus og/eller psykiske vansker har en økt risiko for å oppleve vold.

Usikkerhet blant fagfolk

Undersøkelsene viser også at fagpersonene i kommunene er usikre på hvor i systemet disse brukerne egentlig burde henvises. Noen sentre tar inn disse brukerne, mens andre avviser dem. Både praksis og oppfatninger rundt tilrettelegging for disse kvinnene og mennene varierer mellom sentrene.

De som har rus og/eller psykiske vansker når de tar kontakt med et krisesenter henvises i stor grad til andre tilbud. Rapporten stiller spørsmål ved hvorvidt de da får den hjelpen de har behov for, med tanke på at de har vært utsatt for vold.

Anbefalinger

Det trekkes frem at kommunene ikke har gjort de ordinære krisesentrene i stand til å ivareta voldsutsatte med rus og/eller psykiske vansker. Forfatterne anbefaler kommunene å gjennomgå sine rutiner, slik at krisesentre og andre tjenester vet hvor disse personene skal henvises.

Det anbefales også at det utredes ulike modeller for krisesentertilbud for brukere med rus og/eller psykiske vansker.

Samhandlingen kan bli bedre

Ifølge Krisesenterloven skal krisesentrene sørge for å gi brukere helhetlig oppfølging gjennom å samordne tiltak mellom krisesentertilbudet og de andre delene av tjenesteapparatet.

Det er store variasjoner mellom kommunene også når det gjelder dette. Krisesentrene selv sier at de har økt sitt samarbeid med andre instanser etter at loven trådte i kraft, og særlig framheves bedret samarbeid med barnevernet og NAV.

Rapporten viser også at omfanget av formelt samarbeid mellom disse instansene har økt. Imidlertid er det fremdeles store utfordringer med å få til tilfredsstillende samhandling på tvers av tjenestetilbudene.

 

Kilde:

Bakketeig, Elisiv; Stang, Elisabeth Gording; Madsen, Chrisian; Smette, Ingrid og Stefansen, Kari. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). 2014. Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven. NOVA Rapport 19/2001.

Kommenter:

Mer om

vold.og.overgrep.i.nære.relasjoner evalueringer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen