Publisert: 29. mai 2015.   Endret: 31. august 2015
Lære å leve nye liv

MÅLBEVISSTE I BEDRINGSPROSESSEN:  Informantene i Inger Eide Robertsons studie har vært svært målbevisste på egne behov, og de har i stor grad opplevd å få den hjelpen de har etterspurt. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Lærer å leve nye liv

Lærer å leve nye liv

Hva forteller mennesker som har vært i behandling for rusmiddelavhengighet, om sin egen tilfriskningsprosess? Dette er forsker Inger Anne Robertson i gang med å undersøke.

Doktogradsstipendiat Inger Eide Robertson holder på med en sosiologisk studie som utforsker den subjektive erfaringen av tilfriskningsprosesser under eller etter behandling for rusmiddelavhengighet.

Formålet med studien er økt kunnskap om endringsprosessen mot meningsfulle og gode liv.

-Det å slutte å ruse seg, viser seg å bare en liten del av denne prosessen, fortalte Robertson i april 2015, da hun holdt innlegg om viktige funn fra undersøkelsen under en samling for psykologer i kommunen i region vest. Til daglig jobber Robertson ved KoRus Vest Stavanger.

Metode

Forskningsprosjektet er et delprosjekt under Stayer- studien om avhengighet ved Korfor, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning.

Studien er en forløpsstudie hvor det gjennomføres kvalitative intervjuer ved tre ulike tidspunkter over en periode på to år, hvor totalt 17 mennesker med rusvansker deltar. Noen av disse har også psykiske vansker. Deltakerne er over 20 år og definerer seg selv som å være i en prosess av positiv endring. Omkring en fjerdedel av deltakerne er kvinner, og ved første intervju hadde de fleste vært rusfrie i seks måneder eller mer. Det å være rusfri var imidlertid ikke et kriterium for å delta i studien.

Lære å leve på nytt

Robertson trakk i innlegget frem at deltakernes hverdag i stor grad handler om å skulle lære å leve nye liv.  Dette er noe hun sa nesten alle deltakerne trakk frem gjennom intervjuene, at de må lære alt på nytt, og at det å slutte å ruse seg bare en liten del av denne prosessen.

-Endring og tilfriskning handler i stor grad om å reformere livet, og at du skal bli integrert i samfunnet igjen.  I hvilke sosiale omgivelser man lever livene sine henger sammen med hvordan man opplever og forstår seg selv. Det handler om å finne ut hvem man er som den som ikke ruser seg, sa hun.

Å bli seg selv igjen

Hun trakk i denne sammenheng frem et sitat fra en mann som har vært rusfri i omkring halvannet år. Han var opptatt av at en må være ute i verden for å finne ut hvem en er, at behandling ikke lærer deg det.  Han sa blant annet:

«Akkurat som jeg føler at identiteten kommer mer og mer tilbake. Desto lenger jeg har vært i den jobben jeg har, desto lenger jeg er med de vennene jeg er med, desto mer føler jeg at jeg begynner å bli meg selv igjen, bli en person jeg kan like

Målbevisste brukere

Robertson sier at de hun har intervjuet har vist henne hvor utrolig målbevisste de er på egne behov, og at de i stor grad har opplevd å få den hjelpen de har etterspurt.

-De har krevd sammensatte tjenester og insistert selv på hva de har behov for. Jeg hører ikke at de sier det er vanskelig å få det, de har vært utrolig målbevisste de jeg har snakket med. De har selv vært veldig klar over hva de har behov for, og har gitt uttrykk for å være fornøyd med de tjenesten de har vært involvert i.

En midlertidig verden

Robertson var opptatt av å trekke frem betydningen av hjelpeapparatet. Og hun beskrev hvordan tilfriskning er en krevende prosess med ulike faser, og behandlingssystemet kan forstås som en sosial arena som bidrar med struktur og rammer, aktiviteter og intervensjoner, relasjoner og sosiale nettverk. Alle disse elementene fremkommer i fortellingene til deltakerne som er essensielle i en overgangsfase.

For deltakerne i Robertson sitt prosjekt fremkommer behandlingsfasen som en viktig tid hvor brukeren kan begynne å reformere sine liv. I en tidlig fase av bedringsprosessene utgjør de forskjellige arenaene tilhørende behandlingssystemet, for mange de eneste sosiale arenaene som er frakoblet rusmiljøet.

-For deltakerne i min studie utgjør involvering og engasjement i relasjon til behandlingssystemet, dets mennesker, dets forskjellige metoder og intervensjoner, aktiviteter og sosiale omgivelser, en midlertidig ”verden” hvor de kan innøve nye praksisformer og lære seg selv å kjenne på ny, sa hun.

Hjelpeapparatet viktig

I følge Robertson viser historiene til deltakerne at de sosiale omgivelsene er viktige, og at hjelpeapparatet har vært, og er den vesentligste delen av disse omgivelsene.

-I de fleste historiene fremkommer hjelpeapparatet som svært betydningsfullt, det er veldig viktig. Jeg syntes det er vesentlig å formidle fordi mange kan ha en forestilling om at det ikke er det, poengterte hun.

Som fisk på land

Robertson avsluttet fremlegget med å si at for mennesker som over lang tid, og gjerne også i ungdomsårene, har levd liv hvor alle tings omdreiningspunkt har vært relasjonen til rusmidler, og alle deres erfaringer er rusrelaterte, kan det å begynne å leve et ”A4-liv” oppleves fremmedgjørende.

Hun sier at det kan sammenliknes med hva vi forstår med uttrykket ”som fisk på land”.  Å reintegreres, eller ”komme tilbake til samfunnet”, som mange av deltakerne uttrykte det. Dette handler ifølge Robertson om å lære seg å bli kjent med og komfortabel i sine, til dels nye omgivelser, kjenne de grunnleggende sosiale reglene som gjelder, hva det kommuniseres om, samt finne mening og verdi i denne måten å leve livet på.

FORSKER: Inger Eide Robertson håper studien kan føre til økt forståelse og kunnskap om vilkår for sosial integrering. (FOTO: Kristin Trane/NAPHA) 


 

Kommenter:

Mer om

god.hjelp.i.et.brukerperspektiv recovery foredrag psykologer.i.kommunene

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen