Kapittel 4 i heftet "100 råd som fremmer recovery - en veileder for psykisk helsepersonell" tar for seg hvordan kartlegging kan fremme recovery. Her fokuseres det på hvordan kartleggingen eller utredning kan brukes for å skape personlig mening, til å forsterke ressuser, fremme personlig ansvar og positiv identitet, samt skape håp hos brukeren.

I tillegg til rådene vises også et eksempel på en recoveryorientert psykisk helseartlegging (boks 3 s. 32) og en tabell med strategier for å fremme håp (tabell 2 s. 34). Kartleggingen skal også identifisere mål, og i kapittel 5 beskrives to typer mål - recoverymål og behandlingsmål.

Originalutgaven av heftet,100 ways to support recovery, er skrevet av Mike Slade, professor i helsetjenesteforskning ved Health Institute of Psychiatry ved King's College i London og klinisk psykolog ved South London and Maudsley NHS Foundation Trust. Våren 2015 har NAPHA oversatt og publisert heftet på norsk.Heftet gir 100 råd for hvordan psykisk helsepersonell kan jobbe på en personsentrert og recoveryorientert måte.

"Målet med recoveryprosessen er ikke å bli "normal". Målet er å modnes som menneske."

Bruke kartlegging for å utvikle og validere personlig mening

Kartleggingen kan brukes for å hjelpe personen med å utvikle sin egen forklaring på erfaringene med pyskiske vansker.  Prosessen starter som regel med en søken etter mening for å skape en personlig tilfredsstillende forståelse for tidligere og nåværende erfaringer.

Det er viktig å holde hele personen i fokus og ikke bare sykdommen, slik at erfaringene med psykiske vansker blir en del av identiteten - ikke hele identiteten. Ved blant annet å stille spørsmål som fremmer refleksjon og dermed tester ut gyldigheten av personlig mening, kan ansatte i psykiske helsetjenester fremme utvikligen av personlig mening.

En del av kartleggingen vil være å samle inn nok informasjon til å kunne tilby et faglig perspektiv, men man bør være forsiktig med hvordan det brukes i kartlegginsprosessen. Det er en ressurs man kan tilby brukeren, men det er ikke "svaret".

Bruke kartlegging til å forsterke ressurser

"På nært hold er ingen normale."

Hvordan kan kartleggingen forsterke personens ressurser og samtidig identifisere problemer? Folk vil fremstå med få sterke sider og få personlige eller sosiale ressurser, hvis man bare spør om svakheter og vansker.

En måte å endre kartleggingen på er å legge opp til en strukturert dialog som tilsvarer en utredning av personens psykiske helsetilstand, men hvor man identifiserer sterke sider, verdier, mestringsstategier, drømmer, mål og håp. I boks 3 på s. 32 i hefter vises et forslag til en slik psykisk helsekartlegging.

Bruke kartlegging til å fremme personlig ansvar og positiv identitet

Man må unngå at den samarbeidsrelasjonen som opprettes i løpet av kartleggingen står i veien for personens recovery. Unngå avhengighetsskapende relasjoner, problemfokuserte kartelgginger og gjøre for-behandlinger.

Utfordringen er å ikke stå i veien ved å ta for mye ansvar, for eksempel ved å bestemme om målet er realistisk, eller ved å identifisere ferden mot målet for personen. Motgiften mot enhver faglig tendens til å ta ansvar er å bruke coachingferdigheter for å støtte partnerskapsrelasjonen.

"Identitetsendringer i løpet av personlig recovery er like individuelle som enhver annen recoveryprosess".

Arbeidet med å fremme positiv identitet bør starte så tidlig som mulig. Her kan ansatt og brukeren jobbe sammen for å finne en forståelse som gir en tilfredsstillende mening for brukeren. Slade skiller mellom to hovedtyper av identitetsendringer;

• Redefinering av identitet - endring av eksisterende identitetselementer.
• Identitetsutvikling - utvikling av nye identitetselementer.

Å se for seg endring på identitetsnivå kan være skremmende, håp om at recovery er mulig kan derfor være avgjørende. Bruk kartleggingen til å skape håp, og jobb med å etablere verdier, holdninger og atferd hos ansatte som fremmer håp hos personer de arbeider med. Strategier for å fremme håp vises i tabell 2 på s. 34 i heftet.

Mål- og tiltaksplanlegging

Kartleggingen fører til identifisering av to typer mål:

• recoverymål
• behandlingsmål

"Recoverymål settes av brukeren og er drømmer med tidsfrister".

Recoverymål er personens drømmer og håp. De ser fremover, er unike, påvirkes av personlighet og verdier og baseres på ressurser. Behandlingsmål stammer fra samfunnskrav og faglige forpliktelser som er pålagt psykiske helsetjenester, og handler normalt om å redusere effekten av en sykdom og å unngå negative konsekvenser. Behandingsmål og tilknyttede tiltak er viktige og nødvendige, fordi de utgjør grunnlaget for forsvarlig praksis.

Recoverymål og behandlingsmål er altså forskjellige, og recoverymål ser ut som målene til personer som ikke har psykiske vansker.

Les mer i kapittel 4 og 5: Klikk på bildet øverst i artikkelen og kom direkte til kapittel 4 om kartlegging. Klikk på biltet nederst til høyre og kom direkte til kapittel 5 om mål- og tiltaksplanlegging.

Kilde: Slade M (2015) 100 råd som fremmer recovery - en veiledning for psykisk helsepersonell, oversatt av I. Wormdahl og L. B. Ødegaard, Trondheim: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).

Denne artikkelen inngår i en serie artikler på www.napha.no som gjengir deler av innholdet fra dette heftet.