Endret: 22. juni 2015
Menn drikker kaffe

GJENSIDIG: Relasjonen "hjelper - bruker" er gjensidig og begge må bidra aktivt for at relasjonen skal fungere (Ill. foto: www.colourbox.com).

Relasjoners sentrale betydning for recovery

Relasjoners sentrale betydning for recovery

I heftet "100 råd som fremmer recovery - en veiledning for psykisk helsepersonell" framheves den sentrale betydningen av relasjoner. I kapittel 2 fokuseres det på relasjoner til andre med egenerfaring, til fagfolk og til andre personer.

Originalutgaven av heftet, "100 ways to support recovery",  er skrevet av Mike Slade. Han er professor i helsetjenesteforskning ved Health Institute of Psychiatry ved King's College i London og klinisk psykolog ved South London and Maudsley NHS Foundation Trust. 

Våren 2015 har NAPHA oversatt og publisert heftet på norsk, under tittelen "100 råd som fremmer recovery - en veileder for psykisk helsepersonell".

Heftet gir 100 råd for hvordan psykisk helsepersonell kan jobbe på en personsentrert og recoveryorientert måte. Relasjoners sentrale betydning trekkes frem i kapittel 2

Likeperson - en kilde til håp

Å involvere personer med egenerfaring forbindes internasjonalt med innovative, recoveryorienterte tjenester. Personer med egenerfaring kan bidra til andre brukeres recovery.

Slade skiller her mellom tre typer brukerrelasjoner som er relevante for recoveryorienterte tjenester. Det er selvhjelpsgrupper, ansatte med brukererfaring og brukerstyrte tilbud. Å ansette personer med brukererfaring har fordeler både for likepersonen selv, for de øvrige ansatte, for brukerne og for tjenesteutviklingen. 

For å fremme relasjoner til andre med egenerfaring, kan ansatte i de psykiske helsetjenestene samarbeide med frivillige organisasjoner om å etablere selvhjelpsgrupper og oppfordre til deltakelse i dem. De kan også ansette personer med brukererfaring i tjenestene.

Gjensidig relasjon

I en recoveryorientert tjeneste er fagfolk forberedt på å jobbe side om side med brukeren. Relasjonen er gjensidig, og det er brukeren som er den endelige beslutningstakeren. Slade trekker frem coaching som en foretrukket kommunikasjonsform. Brukeren får valgmuligheter, i stedet for at fagpersonen anser det som sin oppgave å fikse problemet. Dette betyr ikke at fagfolk alltid skal gjøre det brukeren sier eller ønsker. En ansatt kan selvfølgelig ikke handle uetisk eller samarbeide med en bruker om skadelige handlinger.

Av og til må ansatte også ta beslutninger på brukerens vegne, dersom vedkommende midlertidig har mistet evnen til å ta vare på seg selv. Brukere kan også ønske å få et profesjonelt synspunkt på diagnose, prognose og behandlinger. De har da rett til å få den ansattes mening om dette.

To konkrete råd til ansatte i de psykiske helsetjenestene:

  • Å legge minst like stor vekt på brukerens ønsker og preferanser som på sine egne.
  • Å bruke coachingferdigheter, der det er mulig.

Faglig ekspertise fortsatt viktig kunnskap

Slade sier at den økte vektleggingen av partnerskap i relasjonen mellom fagperson og bruker ikke må være en unnskyldning for de ansatte til å arbeide mindre hardt eller gi ufokusert eller ikke-evidensbasert behandling.

Men det innebærer en annen type bruk av faglig ekspertise, hvor denne benyttes for fremme recovery og for å støtte brukerne i å ta kontroll over eget liv. 

Oppmuntre til kontakt med andre

Sosial kontakt og deltakelse i ulike nettverk og på ulike samfunnsarenaer er viktige kilder til velvære. I recovery er det ikke bare fokus på at personer trenger å bli frisk fra den psykiske sykdommen. De har også behov for å komme seg fra de emosjonelle, fysiske, intellektuelle og åndelige konsekvensene sykdommen har ført med seg.

Her kan kontakt med andre være viktige kilder til recoveryprosessen. Også det å tro på noe kan være en viktig støtte for mange personer i en recoveryprosess, når de føler seg forlatt av andre.

Ansatte i de psykiske helsetjenestene bør oppmuntre personer til å utvikle sosial kapital. De kan også hjelpe personer med å gi tilbake til andre, enten gjennom frivillig arbeid eller å eie et kjæledyr, og de kan støtte tilgangen til kulturelle og åndelige opplevelser.

  • Les mer i kapittel 2: Klikk på bildet øverst i artikkelen og kom direkte til kapittel 2 om relasjoners sentrale betydning.
  • Denne artikkelen inngår i en serie artikler på www.napha.no som gjengir deler av innholdet fra dette heftet.

Kilde: Slade M (2015) 100 råd som fremmer recovery - en veiledning for psykisk helsepersonell, oversatt av I. Wormdahl og L. B. Ødegaard, Trondheim: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).

 

 

OM HEFTET PÅ NETT

Denne artikkelen inngår i en serie artikler på www.napha.no som gjengir deler av innholdet fra «100 råd som fremmer recovery - en veiledning for psykisk helsepersonell».

Andre artikler fra heftet:

 

Forside_heftet_100_råd2

PUBLIKASJON: Heftet har nummer 1/2015 i NAPHAs rapportserie.

Støtte andre relasjoner

Støtt opp om recoveryfremmende relasjoner (Ill.foto: www.colourbox.com).

Kommenter:

Mer om

recovery faglitteratur

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen