Recovery gjennom kriser

Publisert: 20. august 2015
Oppdatert: 20. august 2015

Det kan virke forebyggende å samarbeide med brukeren for å identifisere hans eller hennes tidlige varselssignaler på en forestående krise (ill.foto: www.colourbox.com)

Det kan virke forebyggende å ...

Recovery gjennom kriser

Ved å utvikle ferdigheter til selvstyring, reduserer man sannsynligheten for at det skal oppstå en personlig krise. Det gir motstandskraft til å takle nederlag, det gir empowerment, og brukeren blir aktør i eget liv, skriver Mike Slade i heftet "100 råd som fremmer recovery - en veiledning for psykisk helsepersonell".

Heftet "100 råd som fremmer recovery - en veileder for psykisk helsepersonell" gir 100 råd for hvordan psykisk helsepersonell kan jobbe på en personsentrert og recoveryorientert måte. I kapittel 7 gis det råd for hvordan ansatte i de psykiske helsetjenestene kan jobbe recoveryorientert ved kriser.

Originalutgaven av heftet, "100 ways to support recovery",  er skrevet av Mike Slade, professor i helsetjenesteforskning ved Health Institute of Psychiatry ved King's College i London og klinisk psykolog ved South London and Maudsley NHS Foundation Trust. Våren 2015 har NAPHA oversatt og publisert heftet på norsk.

Tvang kan være nødvendig

"Det å fokusere på personlig recovery betyr ikke at man passivt kan la tragedier skje fordi personen ikke ba om eller ikke ville ha hjelp.", står det å lese i heftet.

I en krisesituasjon kan det av og til være nødvendig å gripe inn med tvang. Tvang under en krise er derfor akseptabelt når andre alternativer er utprøvd. En recoveryorientert tilnærming til kriser har til hensikt å:

  • forebygge unødvendige kriser
  • begrense tapet av personlig ansvar under en krise
  • støtte identitet under og etter krisen

Forebygge unødvendige kriser

Det å kunne kjenne igjen og respondere på symptomene på psykisk sykdom, er en viktig selvstyringsferdighet for å kunne forebygge kriser. Ved å utvikle ferdigheter for selvstyring, reduserer man sannsynligheten for en krise. Slade sier at en utfordring ved recovery er å arbeide med tidlige varselsignaler på en måte som styrker personens evne til selvregulering, i stedet for å skape angst og overdreven aktsomhet for tilbakefall. To budskap er viktige å formidle;

  • Alle slag i livet er ikke et tegn på mulig tilbakefall!
  • Tilbakefall er normalt!

For eksempel er tilbakeskritt ved positiv risikotaking en nødvendig del av livet, og må tolkes som et sunnhetstegn, ikke et tegn på sykdom.

Ansatte i de psykiske helsetjenestene kan blant annet støtte personer før krise, ved å samarbeide med brukeren for å identifisere hans eller hennes tidlige varselsignaler på kriser.

Redusere tap av personlig ansvar under kriser

Et sentralt grep for å begrense tap av selvstyring ved kriser, er bruken av kriseplaner. Brukt riktig gir de den informasjonen ansatte i psykiske helsetjenester trenger for å kunne fokusere på brukeren og hans eller hennes verdier under en krise. Med gode kriseplaner holdes beslutningsprosessen så nær personen som mulig, man begrenser tap av selvstyring, og de ansatte vil i mindre grad være nødt til å ta beslutninger på brukerens vegne. Et råd for å redusere tap av personlig ansvar under en krise, er derfor å ha etablerte rutiner for bruk av kriseplaner og andre tilnærminger, som omsorgsavtaler og at journalen oppbevares av brukeren selv, forut for krisen.

Støtte identitet i og gjennom en krise

Et av rådene til ansatte i psykiske helsetjenester når personen er i krise, er å forsterke personens identitet som et helt menneske fra første stund. I stedet for å starte med en sykdomsfokusert innleggingsprosedyre, kan man snakke med brukeren om hans eller hennes liv. Man kan fokusere på hva han eller hun ønsker å få ut av innleggelsen, hva han eller hun håper på å gjøre etterpå osv. Et annet råd er å hjelpe personen - over tid - til å reflektere over og skape mening med krisen. Still spørsmål om hvordan den oppsto, hva som er positivt og negativt med den, hva man kan lære av den, og hvilke planer, mål, støtte eller ferdigheter personen vil trenge i fremtiden.

I tillegg kan man holde vitale ferdigheter aktive. Hvis personen kan lage mat til seg selv, er det ikke hensiktsmessig å gi dem ferdige måltider. Ansatte rådes også til å involvere brukerens støttenettverk så mye som mulig, samt å holde personens normale liv gående ved å sørge for dagligdagse gjøremål som at post tas inn, kjæledyr mates, barn blir tatt hånd om og regninger betales.  

  • Les mer i kapittel 7: Klikk på bildet øverst i artikkelen og kom direkte til kapittel 7 om recovery gjennom kriser.
  • Denne artikkelen inngår i en serie artikler på www.napha.no som gjengir deler av innholdet fra dette heftet.

Kilde: Slade M (2015) 100 råd som fremmer recovery - en veiledning for psykisk helsepersonell, oversatt av I. Wormdahl og L. B. Ødegaard, Trondheim: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).

OM HEFTET PÅ NETT

Denne artikkelen inngår i en serie artikler på www.napha.no som gjengir deler av innholdet fra «100 råd som fremmer recovery - en veiledning for psykisk helsepersonell».

Andre artikler fra heftet:

Forside_heftet_100_råd5

PUBLIKASJON: Heftet har nummer 1/2015 i NAPHAs rapportserie.

Mann_lager_mat

Hold vitale ferdigheter aktive, også under en krise (foto: www.colourbox.com)

Kommenter:

Mer om

recovery faglitteratur

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen