Selvhjelpsmetoder kan bidra til at man får bearbeidet sine reaksjoner etter traumatiske hendelser.
SELVHJELP: Senter for krisepsykologi har laget åtte filmer som kan være nyttige for mennesker som har opplevd traumer. (Illfoto: www.colourbox.com )
SELVHJELP: Senter for krisepsykologi har laget åtte filmer som kan være nyttige for mennesker som har opplevd traumer. (Illfoto: www.colourbox.com )
Senter for krisepsykologi har laget åtte filmer med nyttig informasjon om selvhjelpsmetoder for mennesker som har blitt utsatt for psykiske traumer. De retter seg mot mennesker som har opplevd traumer knyttet til vold, overgrep, ulykker, katastrofer, dødsfall eller lignende.
Metodene filmene baserer seg på, er hentet fra en artikkel om selvhjelpsmetoder presentert på nettsiden til Senter for Krisepsykologi. Artikkelen er skrevet av psykolog Atle Dyregrov.
Selvhjelp er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet, og metodene Senter for krisepsykologi har utviklet kan være nyttige for mange. I Nasjonal plan for selvhjelp trekkes kommunenes og andre fagpersoners rolle i å informere om selvhjelp frem.
Fagpersoner kan anbefale personer med traumeopplevelser å se filmene, men de kan også være nyttige for egenlæring. I filmene presenteres reaksjoner som kan være vanlige etter å ha vært utsatt for traumer, i tillegg til metoder for å håndtere disse reaksjonene.
For en del mennesker som har opplevd traumer, kan påtrengende sanseinntrykk - ofte kalt flashbacks - påvirke hverdagen i stor grad. Flashbacks kan oppleves i form av blant annet hørselsinntrykk og bilder. To av filmene presenterer konkrete metoder for hvordan en kan ta kontroll over slike minnesbilder eller -lyder.
Ifølge filmene har mange fortalt at teknikkene har hjulpet dem til å få kontroll over flashbackene, og en del har fått dem til å bli helt borte.
En vanlig traumereaksjon for mange, er å kjenne seg overaktivert, engstelig, rastløs og urolig, at man generelt strever med å finne roen. En av filmene gir tips om hvordan man kan håndtere slike reaksjoner, samt at en får forklaringer på hvorfor kroppen kan reagere som den gjør.
Både flashbacks og det å streve med å finne roen kan gi søvnvansker, og søvnvansker er noe mange med traumeopplevelser kan oppleve.
To av filmene har derfor fokus på nettopp søvn. En av dem gir råd om hva man selv kan gjøre for få sove bedre, mens den andre presenterer en enkel metode for raskere innsovning. Dette er en metode utviklet av den spanske psykologen Mario Choliz, og det vises til at forskning har vist en betydelig reduksjon i tiden mennesker med søvnproblemer bruker for å sovne.
Metoder for å håndtere skyldfølelse presenteres også, pluss en beskrivelse av hvordan det å skrive kan brukes til å bearbeide traumatiske opplevelser.
Se filmene her.
Kilder:
Helsedirektoratet (2014) Nasjonal plan for selvhjelp 2014- 2018, IS- 2168.
Senter for krisepsykologi (2015) Åtte selvhjelpsmetoder for deg som har opplevd traumer. http://www.hjelptilhjelp.no/Sorg-og-traumer/atte-selvhjelpsmetoder-for-deg-som-har-opplevd-traumer-2
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?