I forslaget til statsbudsjett for 2016 øker inntektene som kommunene kan disponere slik de vil. Hvor stor mulighet får din kommune til å prioritere psykisk helsearbeid høyere?
Regjeringen legger føringer, men kommunene må prioritere.
I Statsbudsjettet for 2016 som ble lagt fram i går 7.oktober, får kommunene en økning i reelle samlede inntekter på 7,3 milliarder kroner. 4,7 milliarder kroner er vekst i såkalte frie inntekter, og dette er 300 millioner mer enn veksten i frie inntekter i forslaget til Statsbudsjett 2015. Samtidig kan vi legge til at det er 500 millioner kroner mindre enn veksten i frie inntekter i forslaget til budsjett for to år siden, 2014.
Vi må også ta med at pris- og lønnsøkning, samt økte kostnader til pensjon, vil spise en del av de frie inntektene til kommunene over statsbudsjettet.
-De frie inntektene kan brukes til å styrke rusomsorg, omsorgen for de som sliter med psykiske problemer og til å satse på skole og eldreomsorg, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til NRK i går.
Sanner mener forslaget til Statsbudsjett 2016 gir både handlingsrom og forutsigbarhet.
–Dette budsjettet gir kommunene et godt handlingsrom for 2016, både til de satsingene regjeringen har pekt ut, og til kommunens egne prioriteringer. Vi viderefører vår satsing på rusomsorg og psykisk helse. Vi gir kommunene forutsigbarhet ved å si at dette er noe vår regjering prioriterer hvert år, sa Sanner til Kommunal-Rapport.no.
Av de frie inntektene til kommunesektoren har Regjeringen pekt ut at 400 millioner kroner skal gå til rusomsorg, 200 millioner til helsestasjoner og skolehelsetjeneste, 400 millioner til fleksibelt barnehageopptak og 200 millioner til fylkesveier.
Folkevekst eller -nedgang, og endringer i alderssammensetning i kommunens befolkning, er blant det som særlig påvirker inntektene sett i forhold til kostnadene i den enkelte kommune. Veksten i inntekter, og dermed også mulighetene til å prioritere, vil bli litt ulik fra kommune til kommune.
Den lille kommunen Utsira i sør-vest får størst vekst, hele 10%, mens Evenes kommune i nord ser ut til å få aller minst vekst, 0,7%, i følge Kommunal Rapport.
Kommunal Rapport har gjort det lett for deg å undersøke hvordan din kommune kommer ut av det:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
