-Vi ser at boligen har stor innflytelse på den positive utviklingen hos mange, sa Petter Dahle, nestleder i NAPHA på Boligsosial lederkonferanse 12. november.
220 ordførere, rådmenn og andre beslutningstakere i kommunene deltok 12. november på en nasjonal konferanse om bosetting av flyktninger og andre vanskeligstilte.
-Først og fremst handler det om verdigheten og opplevelsen av likeverd som henger sammen med det å ha et sted å bo, sa Petter Dahle, nestleder i NAPHA, som holdt et av innleggene.
Målet for norsk boligpolitikk jf. Bolig for velferd (Nasjonal strategi forboligsosialt arbeid (2014-2020) er at alle
skal ha et godt sted å bo. Loven om kommunale helse – og omsorgstjenester sier dessuten at den enkelte borger skal få mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
-Å ha et tilfredsstillende sted å bo er ansett som et grunnleggende menneskelig behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse, dette understrekes i FNs menneskerettighetserklæring, sa Dahle.
-Mennesker med alvorlige og langvarige rus- og psykiske helseproblemer er den mest vanskeligstilte gruppen på boligmarkedet, og utgjør en stor del blant de bostedsløse, fortsatte han.
Ca. 80% av de bostedsløse oppgir å ha rusmiddelavhengighet, og ca. 50% oppgir å ha psykiske helseproblemer. De med samtidige rus- og psykiske lidelser er gruppen som særlig har behov for en annen og bedre hjelp.
Innenfor kommunenes helse- og sosialtjenester brukes store ressurser på boliger og botilbud.
De fleste trenger først og fremst en ordinær bolig i et vanlig boområde. Det er få som trenger tilrettelagte boliger. Det skal ikke settes noen krav til evnen til å bo for å kunne få en bolig, men hjelpetilbudene må støtte opp om og sørge for behandling og mestring i boligen.
-Denne tenkningen er rådende både i Norge og internasjonalt. Problemet er at hjelpetilbudene ikke henger med. Fortsatt gjelder trappetrinnstenkningen, som på mange måter er en utdatert tenkning i forhold til dette feltet, sa Dahle.
I stedet for først å få et lavterskel botilbud, deretter en treningsbolig og til slutt en varig bolig, kan direkte tilgang til en varig ordinær bolig, gi bedre resultat.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
