Endret: 04. desember 2015
F.v. Torleif Ruud, Bente Weimand og Ellen Katrine Kallander.

LEDET STUDIEN: Ahus har ledet arbeidet med studien. F.v. prosjektleder Torleif Ruud, Bente Weimand og Ellen Katrine Kallander. Foto: Gunder Christophersen/BarnsBeste.

Tror barna har det bedre enn de har

Tror barna har det bedre enn de har

Barn av foreldre med psykiske helseproblemer rapporterer lavere livskvalitet enn normalbefolkningen, og har det verre enn foreldrene tror, viser ny stor undersøkelse.

534 familier er intervjuet, i det som er den største undersøkelsen om barn som pårørende som er gjort i Norge. 199 av familiene er fra psykisk helsevern.

Følger ikke opp plikt

Studien viser at verken kommuner eller spesialisthelsetjeneste følger godt nok opp en plikt de fikk i 2010. Plikten gikk ut på å sørge for at barn av alvorlig syke eller rusmisbrukende foreldre skulle få tilstrekkelig informasjon og oppfølgning.

– På mange måter kan en si at dette er nedslående resultater. Men det tar tid å bygge opp systemer, sier leder Siri Gjesdahl i BarnsBeste.

Barn får store omsorgsoppgaver

Studien, som er ledet av professor Torleif Ruud, viser at familiene har et stort behov for praktisk hjelp i hjemmet. Likevel får de nesten ikke slik hjelp av kommunale instanser. For mange er det familie og venner som avhjelper situasjonen.

Barna tar vesentlig mer omsorgsoppgaver og husarbeid enn vanlig. De bruker mye tid på det, og opplever stress og belastning på grunn av det.

Må inn i vanlige tjenester

Familier med rusproblem har en vanskeligere sosial situasjon enn de andre som deltar i studien. De har lav inntekt, usikrere boforhold og er de som flytter mest. En høy andel av foreldrene med ruslidelse har begått lovbrudd, og har vært innsatt i fengsel.

Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten mangler fortsatt kompetanse om hvordan foreldres sykdom påvirker barna. Kommunehelsetjenesten følger bare delvis opp loven om barn som pårørende.

– Barn og familie må være et av de faste temaene i all utredning og behandling, slik loven tilsier. Vanlige tjenester må inkludere barne- og familieperspektivet, ikke bygge opp spesialtjenester, heter det i en av mange anbefalinger i rapporten.

Optimistisk likevel

Siri Gjesdahl i BarnsBeste mener likevel at det er mye som gir grunn til optimisme.

-Blant annet ser vi at helsepersonell blir mer og mer skolert, samt at prosedyrer og systemer for registrering i journaler kommer på plass. Mange er opptatt av samarbeid rundt familiene som opplever at en av de voksne blir syk. Viktigheten av å ivareta barn når foreldre rammes av alvorlig sykdom eller rusmiddelavhengighet blir klarere for flere og flere innen hjelpeapparatet, sier hun.

Anbefalinger til kommunene

Rapporten gir kommunene disse anbefalingene: 

  • Kvalitetssikre gjennomføring av de lovpålagte forpliktelsene i kommunehelsetjenestene. Sikre at prosedyrer for kartlegging og oppfølging av familier foreligger.
  • Gi familier som lever med sykdom et helhetlig tilbud, det vil si at en sørger for en overordnet strategi for familien som helhet, ikke bare en rekke enkelttilbud til enkeltpersoner.
  • Utvikle modeller for tverrfaglig samarbeid og koordinering av innsats som en overordnet, helhetlig strategi. Viktige instanser er skole, helsesøster, kommunale tjenester og NAV.
  • Møt familiene hjemme, der de lever, og der barna er, ikke bare på et kontor.
  • Prøve ut modell med familiekontakt / familiekoordinator, en person som kjenner familien og også kan være ansvarlig for koordinering, videre planer og være tilgjengelig for barn og voksne.
  • Prøve ut familieplan for familier med langvarige og sammensatte behov, på samme måte som individuell plan på individnivå. Prioritere de familiene som har størst behov.
  • Barn og familier må følges opp over tid, slik at en kan fange opp eventuell utvikling av psykiske problemer om påkjenninger varer over tid eller har vært skjult av behandlingsoptimisme.
  • Hjelp til å sikre økonomisk trygghet og egnet bolig for familier som ikke har dette. En må særlig være oppmerksom på at slike behov er hyppigere i familier med rusproblemer.
Leder Siri Gjesdahl i BarnsBeste.

Kommenter:

Mer om

nyheter barn.som.pårørende

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen