Endret: 04. desember 2015
Gruppebilde disputas Stian Reinertsen i midten

I MÅL MED DOKTORGRAD: F.v. Torbjørn Rundmo, Mihail Gradovsky (begge opponenter), Stian Reinertsen (doktor og NAPHA-rådgiver), Maiken Jakobsen (kone), Berglind Gisladottir (opponent) og Christian Klöckner (settedekan). Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no.

NAPHA-rådgiver disputerte om utviklingshemmede og arbeid

NAPHA-rådgiver disputerte om utviklingshemmede og arbeid

-Utviklingshemmede har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn svært mange andre, sier NAPHA-rådgiver og fersk doktor, Stian Reinertsen.

Nøkkelen til god livskvalitet for utviklingshemmede ligger i tilgang til arbeid, selv når arbeidet er ulønnet, viser doktorgraden Reinertsen forsvarte ved NTNU i Trondheim 3. desember.

Brudd med internasjonale studier

Blant de 37 utviklingshemmede informantene er det ikke rapportert noen forskjell i livskvalitet ut fra om de jobber i ordinært arbeid eller i attføringsbedrifter.

-Det er et interessant funn, da dette samsvarer dårlig med internasjonale studier på området. Studiet har et svært begrenset utvalg med informanter, men resultatene representerer likevel en førstetendens, sier Reinertsen, som tidligere jobbet ved Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).

-Følelse av normal arbeidsdag

-Hva tror du er grunnen til at dette funnet avviker fra lignende internasjonale studier?

-Vi har en sterk skjermet sektor i Norge. Andre studier indikerer at vi har klart å fasilitere skjermet sektor mest mulig likt det åpne arbeidsmarkedet. Dette gir følelsen av en normal arbeidsdag for mange av de utsatte gruppene på arbeidsmarkedet.

-Trengs mer romslighet

-Hva mener du bør bli konsekvensen av dette funnet?

-Det trengs enda mer romslighet og fleksibilitet inn i skjermet sektor, slik at flere utviklingshemmede får muligheten til en vanlig arbeidsdag med de synergiene dette har på god helse og livskvalitet, sier han.

Det er signifikante forskjeller i innrapportert livskvalitet mellom de informantene som har ordinært eller Varig Tilrettelagt Arbeid på den ene siden, og brukere av kommunale dagtilbud på den andre.

-Det forteller at den samlede livskvaliteten er høyere blant dem som har en vanlig arbeidsdag, kontra de som har et tilbud ved et dagsenter, sier han. 

Snakkes mest til og om - ikke med

Det var et mål i studien å løfte frem utviklingshemmedes egne vurderinger, følelser og fortolkninger av sin egen livssituasjon. Reinertsen ønsket å følge trenden på verdensbasis hvor utviklingshemmedes egne stemmer i stadig større grad blir brukt i måling av livskvalitet.

-Utviklingshemmede er en gruppe mennesker man i mange tilfeller snakker mye til og om, men ikke så mye med, sier han. 

-Arbeid normen

Reinertsen viser til at personer med utviklingshemming har like krav til arbeidsdeltakelse som alle andre. Det viser seg imidlertid at mange utviklingshemmede, som er avhengig av andre for å aktivisere eller sysselsette seg, står langt utenfor arbeidslivet.

-I Norge er arbeid normen, og en viktig del av det normale livsløp. Man ser også at arbeid genererer bedre helse og livskvalitet, sier han.

Vernepleiere sentrale

Han trekker frem vernepleiere som en viktig faggruppe i forhold til utviklingshemmede. Vernepleierne har blant annet uttrykte mål og videre viktig ansvar med å gi veiledning og tjenester ut fra brukernes behov, med sikt på økt livskvalitet og velferd.

-Det er den eneste yrkesgruppen som har utviklingshemmede som sentral målgruppe i sitt arbeid, sier Reinertsen.

Høy forekomst av psykiske lidelser

-Hvilken overføringsverdi ser du for doktorgraden din til psykisk helse-feltet?

-Utviklingshemmede har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn svært mange andre befolkningsgrupper. Dette tilsier en ekstra nøye overvåkning av helsesituasjonen blant utviklingshemmede. Høy livskvalitet gir både fysisk og psykisk helsegevinst, påpeker han.

FERSK DOKTOR: NAPHA-rådgiver Stian Reinertsen.

Kommenter:

Mer om

nyheter doktorgradsavhandlinger psykisk.utviklingshemmede arbeid.og.psykisk.helse

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen