Publisert: 21. desember 2015.   Endret: 22. desember 2015
Silje Kaspersen og Solveig Ose

-Ettervern til rusbrukere og bedre tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser kan ikke nedprioriteres, mener SINTEF-forsker Solveig Ose (t.h.). Her sammen med Silje Kaspersen, medforfatter av den nye rapporten om lokalt psykisk helse- og rusarbeid. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no.

Tøffe prioriteringer i lokalt psykisk helsearbeid

Tøffe prioriteringer i lokalt psykisk helsearbeid

Nye tall viser at antall årsverk innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid holder seg stabilt på drøyt 13 000. Kommunene sliter med å gi et godt tilbud til de med alvorlige psykiske helseplager, og har få arbeids- og aktivitetstiltak.

-Nedbygging av døgnplasser i psykisk helsevern fortsetter, og mange kommuner sliter med å gi de med alvorlig sykdom et godt tilbud. Når kommunene også skal prioritere de med lettere psykiske lidelser og rusproblemer, som nå utgjør cirka 10 prosent av brukerne, vil det uten økte ressurser til kommunalt psykisk helse- og rusarbeid bety at andre grupper må nedprioriteres.

Det står det i konklusjonen til en ny, stor rapport fra SINTEF om Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.

Uklar rollefordeling

Rapporten peker på at nesten alle kommuner erfarer at det er særlig store mangler på arbeids- og aktivitetstiltak til målgruppen.

-Det er i mange kommuner uklart om det er NAV eller kommunene som har ansvaret for arbeidstiltak til målgruppen, men de fleste kommuner erkjenner ansvar for aktivitetstiltak. I mange kommuner ser fagpersoner et stort potensial i frivillig sektor, særlig i forhold til aktivitetstiltak, heter det i rapporten.

Forsker bak rapporten, Solveig Ose,  mener det er viktig å få til et samarbeid mellom NAV og kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.

-Det kan ikke forventes at NAV alene kan opprette gode arbeidstiltak når fagkompetansen er i de kommunale tjenestene, mener hun.

-Vil bygge ut vår innsats

NAPHA-leder Trond Hatling sier at rapporten understøtter behovet for en fortsatt satsning på arbeid og aktivitet.

-En viktig vei videre er et tettere samarbeid mellom de psykiske helsearbeidstjenestene og NAV. Her er vi på ulike måter involvert, og vil framover bygge ut vår innsats både på nett og i ulike opplærings- og implementeringstiltak, sier Hatling.

Små endringer fra året før

For første gang var det mulig for kommunene å rapportere inn data for både psykisk helse og rus samlet. Totalt var det i vår 13131 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Dette innebærer små endringer i forhold til året før. 21 prosent av årsverkene går til tjenester og tiltak rettet mot barn og unge. Det betyr at 10 429 årsverk er rettet mot voksne.

-Vi ser av rapporten at forskerne konkluderer med at det ikke har vært noen endring i årsverksinnsats fra 2014 til 2015. Dette er bekymringsfullt, med tanke på de økte forventninger til kommunenes innsats knyttet til psykisk helsearbeid myndighetene har signalisert gjennom blant annet Primærhelsemeldingen, Folkehelsemeldingen og i veilederen Sammen om mestring, mener Hatling.

Flest årsverk i bolig – færrest i aktivitetstilbud

Av årsverkene for voksne er flest i bolig med fast tilknyttet personell, nærmere bestemt 4231 årsverk. Behandling, samt hjemmetjenester og ambulante tjenester til hjemmeboende, utgjør de to andre store postene. Kun 403 årsverk brukes til kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak for målgruppen, og 321 til andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud. 745 årsverk er knyttet til aktivitets- og dagsentre.

Mange med høgskole – få med brukererfaring

De fleste årsverkene rettet mot voksne brukere utføres av ansatte med helse- og sosialfaglig utdannelse fra høgskoler. Bare sju årsverk utføres av psykiatere overfor denne målgruppen. Psykologer utgjør 73 årsverk, hvorav 23 dekkes av psykologspesialist. Det er også få ansatte med brukererfaring i de kommunale tjenestene rettet mot voksne med psykiske og rusrelaterte helseproblemer - kun 1,3 prosent av årsverkene.

-Kan ikke nedprioriteres

Solveig Ose mener det bør legges opp til en tydeligere kommunikasjon fra myndighetene om hva som forventes av kommunene, når det gjelder hvilke tjenester de skal ha i forhold til denne målgruppen.

-Flere kommuner virker å være litt «på vent» i forhold til kommunereformen og eventuelle sammenslåinger av kommuner, og mange skylder på ressurssituasjonen. Men ettervern til rusbrukere og bedre tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser kan ikke nedprioriteres, og kommunepolitikere og administrativ ledelse må prioritere disse målgruppene på samme måte som de somatiske målgruppene, mener hun.

-Mulig å utvikle i fellesskap

Trond Hatling viser til at rapporten peker på utfordringer kommunene fortsatt har knyttet til botilbud, særlig heldøgns  omsorgstilbud til personer med alvorlig sykdom.

-Her er en avhengig av et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og det etterlyses arbeidsmetoder som understøtter kommunene her. Nedbyggingen av sengeplasser må derfor erstattes av ambulante og oppsøkende metoder, og her viser andre rapporter fra Helsedirektoratet at det fortsatt er liten årsverksinnsats knyttet til slike tjenester. Når kommuner opplever at de i for liten grad involveres i spesialisthelsetjenestens beslutninger om tjenestetilbud for disse målgruppene bør vi fra NAPHA sin side påpeke samhandlingsreformens forventninger om et mer likeverdig forhold, samt formidle de gode erfaringer som en del tjenester har på tvers av forvaltningsnivåer. Det er mulig å utvikle dette i fellesskap, mener han. 

Ved neste års kartlegging pekes det i rapporten på som viktig å se på flyktningsituasjonens konsekvenser for de kommunale psykisk helse- og rustjenestene. 

Kommenter:

Mer om

nyheter psykisk.helsearbeid.som.fag.og.praksisfelt

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen