Endret: 20. august 2019
erfaringer med LAR

 NYTT LIV: LAR-programmet kan gi en økt følelse av frihet, og muligheten til å leve et liv "som alle andre". (ill.foto. www.colourbox.com)

Erfaringer med LAR-behandling i Norge

Erfaringer med LAR-behandling i Norge

Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) gir deltakerne et bedre og mer fullverdig liv. Men det er også mye frustrasjon knyttet til programmet og den tette oppfølgingen over tid.

I en studie fra Høgskolen i Hedmark er sju deltagere i Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) intervjuet om deres erfaringer. Alle opplevde å få et bedre liv etter å ha deltatt i programmet, sammenlignet med hvordan de hadde det tidligere. Men deltagerne uttrykker også en følelse av avmakt, fordi de må forplikte seg til å følge det rammeverket og de kontrollrutinene som er en del av programmet.

I Norge siden 1998

LAR-programmet i Norge skal gi personer med opioidavhengighet en mulighet til å redusere de negative helsemessige konsekvensene og sosiale utfordringene som følger av misbruket. Programmet er basert på erfaringer fra USA, hvor rehabilitering gjennom substitusjonsbehandling med medikamenter i stor grad resulterte i at deltagerne kunne gjenoppta kontakten med sine nærmeste og få en mer aktiv hverdag - for eksempel gjennom arbeid (Granerud og Toft, 2015). Programmet bidro også til at deltagerne ble kvitt suget etter opioider, at færre døde av overdose, at helsemessige konsekvenser av rusmisbruket ble redusert, og at livskvaliteten ble bedre.

I Norge ble LAR-programmet etablert i 1998 og har eksistert i sin nåværende form siden 2001. I 2012 var det 9404 deltagere i LAR.

Fått tilbake livet

I studien er sju personer fra ulike LAR-program i Norge intervjuet om sine erfaringer med programmet. Først og fremst fremhever de at har fått tilbake sitt liv. De er generelt mer fornøyd med livet, og formidler en følelse av økt frihet. Deltakerne gir uttrykk for at de nå har muligheten til «å leve som alle andre».  For eksempel setter de pris på å kunne gå på restaurant med sin partner, slappe av hjemme, eller delta i ulike aktiviteter.  

Alle intervjuobjektene er entydige på at LAR-programmet redder liv og er en god mulighet for rehabilitering. Én ga uttrykk for at han mest sannsynlig hadde vært død av overdose, hvis han ikke hadde fått hjelp.

De mest positive erfaringene med LAR var knyttet til substitusjonsbehandlingen med medikamenter, samt følelsen av å være mer fysisk avslappet i kroppen. Det var også godt å få mulighet til å distansere seg fra suget etter rusmidler, og å slippe å stjele for å få nok penger. Betydningen av veiledning knyttet til egen livssituasjon og jevnlige møter med egen ansvarsgruppe bestående av lege, sykepleier, sosionom og representanter fra LAR-programmet ble også fremhevet

Fem av sju informanter var i en arbeidssituasjon (frivillig eller lønnet) da de ble intervjuet. For disse var det spesielt viktig å få tillit fra fagpersonene, slik at utleveringsrutiner og valg av medikament ikke hindret dem i å utføre sitt arbeid. Å få hjelp til å opprettholde arbeidsforholdet bidro spesielt positivt for deltagernes selvtillit.

Mye fokus på kontroll

Selv om alle deltagerne anerkjente LAR som livreddende og betydningsfullt for å få et bedre liv, var de delt i synet på praktiseringen av rammeverket som er styrende for LAR-programmet. To deltagere var generelt veldig fornøyd med oppfølgingen, og så behovet for et visst innslag av kontrollrutiner for å opprettholde rusfrihet. De andre fem mente imidlertid at det var et overdrevent fokus på kontroll av sidebruk av lovlige rusmidler (for eksempel ved urinprøver). De savnet også anerkjennelse fra sine hjelpere for det de lyktes med. For eksempel at de greide å opprettholde boforhold og ha sosial kontakt med sine nærmeste.

Enkelte informanter, og særlig de som hadde vært lenge i programmet, påpekte et uønsket kontrollfokus. De beskrev også en mistenkeliggjøring som i deres øyne vedvarte unødvendig lenge.

Medvirkning

LAR-programmet har stor innvirkning på deltagernes liv, og vil ofte fungere som en støtte i prosessen mot deltagernes selvstendighet og uavhengighet. Noen få deltagere - som ønsket en helt rusfri tilværelse - opplevde å bli hørt i forhold til egne ønsker, for eksempel om type medikament og dosering. Men de fleste deltagerne i studien opplevde få muligheter for medvirkning, slik rammeverket og kontrollrutinene praktiseres i dag. De fryktet for eksempel restriksjoner hvis de var ærlige om bruk av andre rusmidler utenfor LAR, eller hvis de ikke møtte til urinprøver. Disse opplevde i ulik grad å bli hørt når det gjaldt valg av medikamenter.

Artikkelen konkluderer med at deltagerne generelt får et bedre liv ved å følge LAR-programmet, men at det først og fremst gjelder de som synes det er greit å følge regler og kontrollrutiner knyttet til oppfølgingen. De fleste opplever imidlertid å ha liten grad av innflytelse over hjelpen, og uttrykker derfor frustrasjon. Disse deltakerne har antakelig lavere livskvalitet enn det de kunne hatt ved en større grad av opplevd medvirkning. Enkelte beskriver også manglende likeverdighet i forholdet til de ansatte ved LAR - noe som oppleves demotiverende og ydmykende.

Denne artikkelen er en omtale av en kvalitativ studie som er publisert i tidsskriftet Substance Abuse Treatment Prevention and Policy, og omtalen er skrevet i samarbeid med orginalforfatterne.

Forfatterne av studien påpeker behovet for mer forskning og større studier som kan gi mer utdypende kunnskap om deltagernes erfaringer med LAR-programmer.

Referanse:

Granerud, A and Toft, H (2015). Opioid dependency rehabilitation with the opioid maintenance treatment programme- a qualitative study from the clients’ perspective. Substance Abuse Treatment Prevention and Policy, 10:35.

 

 

Om artikkelen
  • Artikkelen er en kvalitativ studie publisert i tidsskriftet Substance Abuse Treatment Prevention and Policy
  • Omtalen er skrevet i samarbeid med orginalforfatterne
  • Originalartikkelen finner du her
  • Originalartikkelen er skrevet med utgangspunkt i en masteroppgave ved Høgskolen i Hedmark.

Kommenter:

Mer om

høgskolen.i.hedmark rus legemiddelassistert.behandling masteroppgave forskning vitenskapelige.artikler rusproblem.og.psykisk.lidelse

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen