-Farvel til ideen om å forandre folk utenfra

Oppdatert: 24. januar 2016
Bengt Karlsson

SKRIVELYST: -Dette er ett av de morsomste bokprosjektene jeg har vært med på, sier professor og bokredaktør Bengt Karlsson om den nye boka «Det går for sakte i arbeidet med psykisk helse og rus». FOTO: napha.no arkiv.

SKRIVELYST: -Dette er ett av...

-Farvel til ideen om å forandre folk utenfra

-Skal vi være til hjelp for mennesker med psykiske helseproblemer må vi si farvel til ideen om at folk skal forandres utenfra, mener redaktør for den nye boka «Det går for sakte», Bengt Karlsson.

-Det som bør gå fortere er først og fremst å gjennomføre alle de gode politiske intensjonene som blir vedtatt. Problemet er at veldig mange steder så fortsetter tjenestene som de alltid har gjort, og med det de helst vil gjøre, sier Karlsson.

Egen motivasjon

Han mener psykisk helsetjenestene må vise større vilje til å endre seg.

-Det innebærer å ta innover seg de historiske erfaringene med hva som faktisk hjelper, og endre praksis i tråd med det.

Hva er det så som hjelper?

-Brukerne må få større reell innflytelse på utformingen av tjenestene på systemnivå, og det må jobbes på områder som er motiverende for den som skal motta hjelp, sier han.

Diagnose og person

Som positive politiske trender trekker han frem Sammen om mestring, Primærhelsemeldingen og Folkehelsemeldingen. På den annen side mener han at de samme politikerne går i mot sine egne visjoner om at enkeltindividet må ses, når de innfører standardiserte pakkeforløp.

-For meg er det forunderlig at du ser på alle med schizofreni som like, på samme som om man skulle se på alle bergensere eller trøndere som like. Får du en diagnose må den tilegnes og forstås i lys av enkeltindividet, mener han.

Erfarne bidragsytere

15 sentrale folk innen psykisk helse og rusfeltet har skrevet hvert sitt essay i boka «Det går for sakte i arbeidet med psykisk helse og rus».

-Det er en samling av en del av oss som har rotet rundt i dette feltet i lang tid. Trond Aarre, Marit Borg, Odd Volden, Trond Hatling, Rolf Sunde, Ottar Ness, Kurt Lyngved med flere. Folk som på ulikt vis har vært med å gi viktige bidrag inn i rus- og psykisk helsefeltet, sier Karlsson.

Han mener det er positivt at boken er skrevet av det han spøkefullt kaller «gamliser».

-Det synes jeg er veldig ok, fordi du da får sett i et historisk perspektiv at utviklingen av tjenestene går for sakte. Flere bidrag tar også opp sentrale aspekter som er viktige i psykisk helsefeltet for tiden, som recovery, medisinbruk, bruk av tvang eller ikke tvang, og etikk, sier Karlsson.

-Ikke noe brand new-greier

Han fremhever skrivegleden til bidragsyterne.

-Dette er ett av de morsomste bokprosjektene jeg har vært med på. Skrivingen har ikke gått sakte slik som tjenesteutviklingen, men veldig fort. Folk har hatt lyst til å skrive, sier han.

-Hvem tenker du at boka henvender seg mest til?

-Både folk som jobber i psykisk helse- og rustjenestene, og som tar videreutdanning i psykisk helse og rus tilsvarende master. Men også brukere, pårørende og andre. Her er det folk med bakgrunn både i brukerbevegelsen og pårørende som har skrevet.

-Hva mener du boka bringer av nye tanker, ideer eller perspektiver?

-Fra mitt perspektiv så er ikke dette noe brand new-greier. Det er en påpekning av tema og perspektiver som mange har jobbet med lenge. Den essayistiske form gir mulighet til å skrive det frem på en mer bramfri og løssluppen måte, sier han.

Kommenter:

Mer om

nyheter psykisk.helsearbeid.som.fag.og.praksisfelt

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen