Hopp til meny
Samtale/historiefortelling
-Evnen til å skape historier er grunnleggende for den menneskelige eksistens, mener fagutviklingssykepleier med master i klinisk helsearbeid, Marit Lindaas. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no.

Livshistorier som behandling

-Pasientens livshistorie må være sentral i behandling av psykisk lidelse.
Marit Lindaas
TROR PÅ HISTORIEFORTELLING: Marit Lindaas. FOTO: Gaute Strand/NAPHA

Det mener Marit Lindaas, fagutviklingssykepleier med master i klinisk helsearbeid. Lindaas jobber ved Vestre Viken Helseforetak avdeling Lier, og har forsket på bruk av historiefortelling eller narrativer i utredning og behandling av psykoser.

-Historier grunnleggende

-Evnen til å skape historier er grunnleggende for den menneskelige eksistens. Svekkes denne evnen, svekkes vår identitet, sier Lindaas med henvisning til den amerikanske psykologen Daniel Stern.

26.mai holdt hun innlegget “Livshistorier og førstegangspsykoser”, under konferansen “Optimisme i møte med mennesker”. Konferansen ble arrangert i Drammen av Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av psykiatriske sykepleiere.

-Skape helhet

-Hensikten er å gi pasienten mulighet for bekreftelse i det han eller hun forteller sin historie, og å konstruere en historie det går an å leve med. Historien skal bidra til å skape helhet, sammenheng, forståelse og mening i hans eller hennes situasjon. Miljøkontakten søker etter mestringsopplevelser i historien for dermed å kunne bruke opplevelsene konstruktivt, forteller Lindaas.

Hun baserer seg på det samme teorigrunnlaget som Paul Møller, som også hadde et innlegg på samme konferanse.

-Bekreftelse nødvendig

Lindaas betrakter historiefortelling som en måte å formidle følelser på, og la i sitt innlegg vekt på at vi allerede fra treårsalderen danner historier om hvem vi er.

-For at vi mennesker skal danne oss en identitet, er det nødvendig med bevitnelse og bekreftelse fra våre omgivelser, spesielt fra personer som er viktige for oss, sier hun.

-Startes tidlig

Målet med å fortelle sin historie er at pasienten opplever anerkjennelse, delaktighet og selvforståelse. Lindaas har forsket på bruk av et verktøy kalt Kronologisk Livsløpsdiagram (KLD) i samarbeidet mellom pasient og miljøkontakt.

-Arbeidet startes tidlig i oppholdet, og gir en strukturert og kronologisk nedtegnelse av pasientens subjektive livs- og sykehistorie. Følelser, reaksjoner og opplevelser knyttet til disse hendelsene nedtegnes, drøftes og bearbeides, forteller Lindaas.

Hun understreker at metoden ikke bare kan anvendes i spesialisthelsetjenesten, men også kan være nyttig i psykisk helsearbeid på kommunalt nivå.

 

Hopp til meny