Publisert: 25. mai 2016.   Endret: 22. februar 2018
BrukerPlan Bergen

Maria Wåde-Engelsen og Kari Hjellum har ansvar for BrukerPlan-kartlegging i Bergen.

BrukerPlan i Bergen, et verktøy for utvikling av tjenestene

BrukerPlan i Bergen, et verktøy for utvikling av tjenestene

Maria Wåde-Engelsen og Kari Hjellum holder stø kurs i arbeidet med BrukerPlan i Bergen. Bergen kommune er i mai 2016 i en prosess hvor de arbeider med resultatene fra rapporten.

Nitten resultatenheter i Bergen kommune har kartlagt i BrukerPlan i 2015-2016. En arbeidsgruppe har kommet med faglige anbefalinger på fokusområder som det jobbes videre med.

-Dette arbeidet er forankret på øverste nivå, hos kommunaldirektøren. Det er ingen fare for at rapporten "blir lagt i en skuff", slår Maria Wåde-Engelsen og Kari Hjellum fast.

Bergen kommune jobber på et overordet plan for å gå riktig vei ut i fra de fokusområdene det er mest utfordringer med.

BrukerPlan er et godt verktøy

-Anbefalinger om byomfattende tiltak er ikke aktuelt, siden grunnlaget for de nitten resultatenhetene er ulike. Men resultatene gir en god pekepinn på hva det må jobbes videre med. -BrukerPlan er et godt verktøy for enhetslederne, og de drifter sin enheter slik de tenker er riktigst, sier Wåde-Engelsen.

Det legges ingen føringer på hvordan kartleggingen skal foregå, men det er en kartleggingsperiode på tre uker hvor de ansvarlige er tilgjengelige for  henvendelser.

En grundig prosess

Bergen kommune har en bred arbeidsgruppe som arbeider med BrukerPlan, og Wåde-Engelsen er leder for denne. Kommnaldirektøren vedtar byomfattende fokusområder basert på anbefalinger fra arbeidsgruppen og stryingsgruppen.

Det jobbes videre på ledernivå med funnene, blant annet ved å drøfte ulike forklaringsmodeller. Her deltar også enkelte av de som har vært med på kartleggingen. Som hovedregel er den den som kjenner brukeren best, som kartlegger. Wåde- Engelsen og Hjellum beskriver en grundig og inkluderende prosess, hvor funnene  engasjerer til faglig  diskusjon og utvikling.

Jevnt arbeid er grobunn for endring

- Resultatene fra BrukerPlan tas på alvor, og KORUS er gode samarbeidspartnere når det gjelder å gjøre kryssreferanser og "se bak standardtabellene". -Tallene gir et bilde som danner grunnlag for utvikling av tjenestene til det beste for innbyggerne i kommunene, sier Wåde- Engelsen.

Wåde-Engelsen og Hjellum beskriver hvordan BrukerPlan "holdes varmt" hele tiden ved ledersamlinger, ledermøter og ulike seminarer med kartleggerne.  Byrådsavdelingen etterspør også tall fra kartleggingen, og tallene brukes som faktagrunnlag i for eksempel søknader om tilskuddsmidler samt plan- og utviklingsarbeid.

Fokus på barna

- Vi har registrert mange flere barn hos de kartlagte denne gangen, samtidig som færre av disse er OBS-barn. Dette kan tyde på at vi har bedre oversikt over barn hos de kartlagte. Etat for sosiale tjenester og  etat for psykisk helse  og rustjenester samarbeider godt, sier Wåde-Engelsen. Barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige er en utsatt og sårbar gruppe. Det er viktig å fange opp disse familiene slik at både barn og voksne får riktig og god hjelp.

BrukerPlan skaper samhandling

Wåde-Engelsen og Hjellum har arbeidet med BrukerPlan i Bergen i flere år, og sier det er viktig å "gløde " for jobben. Det er en tidkrevende jobb å ha ansvar for kartleggingen, samtidig som det er givende å se den faglige utviklingen. Stabilitet i arbeidsgruppen gjør det også lettere å holde tråden over flere kartleggingsperioder. Selv om resultatenhene  skårer ulikt, skapes det gode diskusjoner om videre arbeid. Lederne for resultatenhetene diskuterer, og ser på likheter og ulikheter mellom enhetene.

- Ansatte i Bergen kommune er engasjert i BrukerPlan, og har sett nytten av verktøyet, slår  Wåde-Engelsen og Hjellum fast.

 

 

 

Kommenter:

Mer om

brukerplan samhandling kompetanseutvikling intervju praksiseksempler hordaland nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen