Om forfatterne

• Amund Aakerholt er psykologspesialist og har arbeidet klinisk med rus- og psykiske lidelser gjennom mange år. Han er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP, og jobber også som prosjektleder for utvikling av kvalitetsregister for behandling av ruslidelse ved regionalt kompetansesenter fot rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).
• Alise Vea er sykepleier og har tilleggskompetanse innen ROP, rusproblematikk og boligsosialt arbeid. Hun har erfaring fra hjemmebaserte tjenester og oppfølging i bolig samt faglig veiledning av studenter og ansatte i kommunalt rusarbeid. Hun jobber som rådgiver og prosjektleder ved Bolig og eiendomstjenesten i Haugesund kommune.
• Borghild L. Tønnesen er vernepleier med tilleggskompetanse innen rusproblematikk. Hun har erfaring som pedagogisk leder og fra botiltak for personer med rus- og psykiske lidelser. Hun jobber med rusrehabilitering i langtidstilbud for unge med ROP-lidelser ved Karmøy DPS i Helse Fonna.

 Les mer om boka

 

AKTUELL BOK: Her finner du kunnskap og praktiske erfaringer om det å flytte i bolig for mennesker med sammensatte behov. Boken er skrevet av Amund Aakerholt, Alise Vea og Borghild L. Tønnesen. (FOTO: Gyldendal)

For mange brukere er det å flytte i egen bolig bare et første skritt på veien mot å ha et godt og trygt hjem. I boka «Hjelp til å bo» systematiserer forfatterne erfaringer med oppfølging i bolig for personer med både psykisk lidelse og avhengighet av rusmidler (ROP-lidelser). 

Temaet i boken er ikke bostedsløshet, men oppfølging i bolig. Hvordan kan oppfølgingen bidra til en trygg og god bosituasjon?

Bred praktisk erfaring

Boka vil være nyttig for studenter i psykisk helsearbeid, rusproblematikk og sosialt og boligsosialt arbeid. Den kan også være til god hjelp for veiledere, planleggere, behandlere og tjenesteytere i oppsøkende tjenester, og i botiltak for beboere med ROP-lidelser.

Forfatterne av boka har bred praktisk erfaring fra disse feltene.

Blir kjent med brukere

Forfatterne lar oss bli kjent med Anne, Lasse og Jan Inge, gjennom deres historier. Vi får et innblikk i hva det vil si å bo dersom man har ROP-lidelser, og hvordan man som bo-oppfølger bør møte brukeren på hans eller hennes arena.

Problemstillingene i boka knyttes opp til Anne, som begynte å eksperimentere med rus da hun var tolv år, Lasse som mistet fotfestet da farfaren døde, og Jan Inge, husokkupanten fra det tidlige Blitz-miljøet. De tre personene følges jevnlig gjennom boka, og deres historier gir leseren konkrete råd om bo-oppfølging. 

Samtidig tør forfatterne å være åpne både på faglige og etiske dilemmaer som kan oppstå når brukere med ROP-lidelser skal følges opp i egen bolig.

Bistand basert på å mestre

Bistanden som gis må være basert på å mestre. Tjenesteyting er ikke tilstrekkelig alene, løpet må legges opp sammen med brukeren, for at han eller hun skal lykkes å bo i et hjem.

-Det står og faller på tjenestene, skriver forfatterne. Personer med ROP-lidelser har stor risiko for å oppleve bostedsløshet og ustabil bosituasjon, og det er store sjanser for at både sykdom og sosial situasjon forverres av dårlige boforhold.

Å arbeide sammen med, ikke for

Forfatterne mener det er viktig å nyansere begrepet «å jobbe sammen med». Hovedprinsippet i bo-oppfølgingen er å arbeide sammen med brukeren, i istedenfor å gjøre ting for brukeren.

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at brukere har ulike behov for samarbeid. Noen trenger bistand kun i perioder og andre hele livet gjennom.

Det er viktig ikke å moralisere ved å si «dette burde du ha greid», men heller å hjelpe brukeren til å se egne ressurser, og tilpasse oppfølgingen etter dette, ifølge forfatterne.

Ønsker respekt og engasjement

Både Anne, Lasse og Jan Inge krever at bo-oppfølgerne er engasjerte og viser respekt for hvordan de vil bo. De ønsker forståelse og aksept for at deres ønsker kan være annerledes enn bo-oppfølgerens.

Bo-oppfølging handler ifølge forfatterne om å være forberedt på det uforberedte, å våge å være personlig, engasjert og nysgjerrig, samtidig som det faglige perspektivet skal beholdes. Sammen med brukeren skapes rom for å diskutere og skape fleksible løsninger som utfordrer gamle tankesett.

- Målet er at brukeren skal bo trygt og godt og lære seg å mestre det, sier forfatterne. Det finnes ingen fasit på hva som er et godt boforhold og et trygt hjem. Det varierer fra beboer til beboer. Ønsket til forfatterne er å bidra til faglig kunnskap om gode oppfølgingsmetoder.