Det handler ikke lenger om hvorfor det skal være brukerinvolvering, men hvordan, konkluderer en fersk tilsynsmelding fra Statens Helsetilsyn.
VANSKELIG: Mange av tjenestemottakerne Helsetilsynet har møtt synes det er vanskelig å klage på tjenestene sine, fordi de er avhengig av tjenestene. (Ill.foto: www.colourbox.com)
VANSKELIG: Mange av tjenestemottakerne Helsetilsynet har møtt synes det er vanskelig å klage på tjenestene sine, fordi de er avhengig av tjenestene. (Ill.foto: www.colourbox.com)
Statens helsetilsyn og landets fylkesmenn gjennomførte i 2015 og 2016 tilsyn med barnevern, sosial og helsetjenestene, og siste melding lå klar for få dager siden.
Tilsynsmyndighetene viser til svakheter på områder som læring i organisasjonene, kommunikasjon og kompetanse. Svakhetene ser ut til å være gjentagende, år etter år.
Helsetilsynet stiller spørsmålstegn ved hva som gjøres for å rette opp dette, og om tjenesteyterne er bevisst ansvaret sitt.
Ida-saken satte søkelys på hvordan den samlede tjenesteytingen må sees i sammenheng med brukerperspektivet, for å se hvor det svikter. Rapporten sier at selv om mange enkelt-tjenesteytere gjør en god jobb, hjelper det lite hvis ikke tjenestene er helhetlig utformet.
Ifølge rapporten var tilsynet med tjenestene til Ida et vendepunkt. På bakgrunn av tilsynet så Helsetilsynet at det var nødvendig å arbeide på en helt ny måte.
Ida ble involvert i tilsynet, og hennes stemme var avgjørende for at tilsynet kunne bedømme riktig. Rapporten beskriver en krevende, men nødvendig, endring i arbeidsmetoder.
Tilsyn handler ikke bare om å finne avvik, ifølge rapporten. Påvisning av avvik er derimot et virkemiddel for å kunne oppnå positiv endring. En slik prosess vil naturlig nok kunne rokke ved vante arbeidsmetoder, og utfordre holdninger.
Brukernes erfaringer er gull verdt når Helsetilsynet skal gjennomføre tilsyn, og bidrar til at tilsynsmyndighetene både kan avdekke og forebygge svikt i tjenestene.
Pasienter, tjenestebrukere og pårørende har høstet nyttige erfaringer i møtene sine med tjenesteapparatet. Mange av tjenestemottakerne som Helsetilsynet har møtt, sier imidlertid at de synes det er vanskelig å klage på tjenestene sine, av den grunn at de er avhengig av tjenestene.
Å bli sett, hørt og forstått er et ønske fra tjenestemottakerne Helsetilsynet har snakket med.
God tid nevnes som en viktig faktor for å bygge tillit, både til tjenesteapparatet og tilsynsmyndighetene. Brukererfaringene må verdsettes og benyttes til forbedring av tjenestene, ifølge rapporten.
Et samfunns verdighet måles i måten vi evner å ta vare på de mest sårbare blant oss, sier direktøren i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andersen, i tilsynsmeldingens innledning.
Brukermedvirkning er ikke noe nytt, men Helsetilsynet mener nå det er på tide å ta steget til målrettet arbeid når det gjelder brukermedvirkning.
I bunn og grunn handler brukerperspektivet om å vise respekt for tjenestemottakerne.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?