Endret: 10. august 2017
Trond Aarre

-Vi må begynne å betrakte problemene folk har som resultat av det de har erfart og opplevd, og derfor må vi spørre den enkelte hvilken hjelp de tror vil være best, mener psykiater Trond Aarre. FOTO: Helse Førde. 

Vil ha bort sykdomsspråket fra psykisk helsetjenestene

Vil ha bort sykdomsspråket fra psykisk helsetjenestene

-Vi bør forholde oss til de spesifikke problemene folk har, som selvskading, hallusinasjoner og tristhet. Ikke til unyttige og stigmatiserende sekkebetegnelser som de psykiatriske diagnosene er, mener psykiater Trond Aarre.

-Diagnosebøkene har nå over 400 lidelser man kan velge mellom. Grunnproblemene er langt færre, og langt mer nyttige å jobbe med enn fellesbetegnelser som setter lik merkelapp på svært forskjellige individer med svært ulike problemer, mener Aarre.

Hundre års forskning uten svar

Han mener forskningen ikke påviser at psykiske helseproblemer er egenskaper ved den enkelte person, og at sammenheng med omgivelsene og det livet folk lever er en bedre årsaksmodell.

-Hundre års forskning for å påvise biologiske årsaker til psykiske problemer etterlater oss med to tomme hender. For eksempel viser problemene knyttet til diagnosen schizofreni mye sterkere forskningssammenheng med sosiale årsaker og livspåkjenninger, sier han.

Ønsker to hovedforandringer

Han ønsker seg derfor to fundamentale endringer innen psykisk helsetjenestene.

-For det første må vi begynne å betrakte problemene folk har som resultat av det de har erfart og opplevd, og derfor må vi spørre den enkelte hvilken hjelp de tror vil være best. Min erfaring er at alle kan si noe vettugt om dette, også de som har noen blinde flekker der de har hallusinasjoner eller vrangforestillinger om omverdenen, mener han.

-For det andre må vi slutte å bruke ord som signaliserer at folk er syke, slik diagnosene gjør. La oss heller bruke et språk som anerkjenner at problemene er helt normale å ha som følge av vonde opplevelser, sier Aarre.

-Aktive deltakere i egen bedringsprosess

Han mener mange som oppsøker hjelp er blitt så innprentet med at det feiler dem noe at de selv plasserer seg i en pasientrolle, der det er andre som skal hjelpe dem via standardiserte metoder.

-Det er ikke slik livet og psykiske problemer fungerer. Vi må hjelpe folk til å bli aktive deltakere i egen bedringsprosess. Et godt utgangspunkt er å se på pasienten som en normal person. Diagnosene våre forutsetter at pasienten er syk, skadet eller har en lyte som utgjør en dysfunksjon og et klart avvik fra det normale. Etter mitt syn har det aldri vært vist sikkert at det er slik, og diagnosesystemene våre har notoriske vansker med å skille klart mellom normalitet og avvik, sier han.

Han tror det er bedre å forholde seg til folks plager som i utgangspunktet normale og forståelige reaksjoner på livet de lever og har levd, og ikke som uttrykk for at det feiler dem noe.

Skreddersøm – ikke standardisering 

I en artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid (krever abonnement) tidligere i år, stilte han sammen med Kim Øivind Larsen spørsmål ved hvilken nytte vi har av psykiatriske diagnoser, og hva som er alternativet. Der støtter de forskerne Kinderman, Read, Moncrieff og Bentall, som tar til orde for å slutte å diagnostisere psykiske lidelser, og i stedet diagnostisere selve problemene.

-Schizofreni for eksempel, er en merkelapp som forutsetter at de som har den har så mange fellestrekk at de skal ha omtrent samme hjelp. Det er altfor upresist. I stedet bør man spørre dem hva de selv opplever som de største problemene sine, og hjelpe dem med det. Vi kan bruke mange av de samme metodene som vi lenge har gjort, bare at vi ikke kategoriserer personen som syk, og bruke deres egne ønsker som utgangspunkt i stedet for en oppskrift i en manual, sier Aarre.

Motstander av pasientforløp

Han er sterkt i mot den politiske satsingen på pasientforløp basert på diagnoser.

-Det er et tilbakeskritt, og representerer en misforstått tro på at diagnosene er nyttige for å forstå problemene til mennesker med psykiske helseproblemer, mener Aarre.

Kommenter:

Mer om

nyheter brukerorientering

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen