Skal du drive folkehelsearbeid i din kommune kan Trøndelagsmodellen være nyttig. Den beskriver aktører og arbeidsmåter i folkehelsearbeidet.
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid er en metode for å velge, sette i verk og evaluere kunnskapsbaserte tiltak i folkehelsearbeidet i kommunen. (Ill.foto hentet fra M. Lillefjell, G. Wist m.fl., 2017)
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid er en metode for å velge, sette i verk og evaluere kunnskapsbaserte tiltak i folkehelsearbeidet i kommunen. (Ill.foto hentet fra M. Lillefjell, G. Wist m.fl., 2017)
Innovasjonsprosjekt i perioden 2012-2016 med mål om å utvikle og forbedre arbeidsmåtene i folkehelsearbeidet i kommunene.
Samarbeid mellom:
Vikna kommune, Steinkjer kommune, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag, HUNT forskningssenter og NTNU Senter for helsefremmende forskning.
Kommunenes folkehelsetiltak i prosjektet har vært:
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid er forskningsbasert, og bygger på utvikling og evaluering av folkehelsetiltak i de tre trøndelagskommunene Vikna, Steinkjer og Malvik.
Modellen er utviklet i innovasjonsprosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap, og er en arbeidsmetode for å velge, sette i verk og evaluere kunnskapsbaserte tiltak i kommunenes folkehelsearbeid.
Målet for prosjektet har vært å utvikle nye og bedre arbeidsmåter i folkehelsearbeidet i kommunene. Man ønsket også å finne løsninger på utfordringer som:
Er det mulig å utvikle konkrete eksempler på effektive styringssirkler som kan standardiseres?
Prosjektet har blant annet resultert i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid.
Prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap har bestått av to deler som har favnet både praksis og forskning. I den ene delen har kommunene vektlagt ulike deler av folkehelselovens styringssirkel i gjennomføring av utvalgte folkehelsetiltak. Den andre delen har omfattet forskningsprosjektet. Her har de sett på suksesskriterier og barrierer for gjennomføring av kunnskapsbasert folkehelsearbeid i de deltakende kommunene, for å videreutvikle metoder og modeller i arbeidet med å implementere folkehelselovens styringssirkel i den kommunale hverdagen.
Kommunenes folkehelsetiltak i prosjektet har vært:
En veileder for Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid tar for seg modellens sju steg for hvordan kommunen kan hente inn og omsette beste tilgjengelige kunnskap til målrettede tiltak gjennom felles forståelse, medvirkning og forankring. Stegene må gjennomføres i gitt rekkefølge siden beslutninger på hvert steg legger grunnlaget for neste steg. Figuren på bildet øverst i denne artikkelen viser de sju stegene, og aktørsirkelen i midten av figuren illustrerer hovedaktørene i folkehelsearbeidet. Aktørsirkelen er ikke uttømmende, og i veilederen gis en nærmere beskrivelse av aktørenes roller og ansvar i folkehelsearbeidet.
De sju stegene i modellen er:
Innovasjonsprosjekt i perioden 2012-2016 med mål om å utvikle og forbedre arbeidsmåtene i folkehelsearbeidet i kommunene.
Samarbeid mellom:
Vikna kommune, Steinkjer kommune, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag, HUNT forskningssenter og NTNU Senter for helsefremmende forskning.
Kommunenes folkehelsetiltak i prosjektet har vært:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?