-På tross av gode forskningsresultater og sterke anbefalinger fra helsemyndighetene jobber bare rundt 40 musikkterapeuter i dag i psykisk helse- og rusfeltet, sier Hans Petter Solli.
-Vi må innse at ikke alle mennesker liker å snakke like mye, og at tradisjonelle samtaletilbud derfor ikke egner seg som behandlingsform, sa Oslo-byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen, under Toppmøtet om musikkterapi i Oslo 9. november. FOTO: Hans Petter Solli.
-Vi må innse at ikke alle mennesker liker å snakke like mye, og at tradisjonelle samtaletilbud derfor ikke egner seg som behandlingsform, sa Oslo-byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen, under Toppmøtet om musikkterapi i Oslo 9. november. FOTO: Hans Petter Solli.
Han kaller det et geografisk lotteri hvem som i dag får musikkterapi og ikke.
- Norge ligger langt tilbake for land det er naturlig å sammenligne seg med. Som for eksempel Storbritannia, der musikkterapi har vært en offentlig godkjent helseprofesjon siden 1997, sier Solli, som er førsteamanuensis i musikkterapi ved Norges Musikkhøgskole, og jobber med musikkterapi ved Lovisenberg DPS.
Han viser til at musikkterapi anbefales som behandlingsform i nasjonale faglige retningslinjer for både psykose og rusavhengighet og avrusning.
-I retningslinjen for psykose står det at «Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.» Evidensnivå og anbefaling er gitt høyest mulig score, som viser at effekten er godt dokumentert, sier han.
Både Oslo-ordfører Marianne Borgen og byråd Inga Marte Torkildsen var til stede da musikkterapimiljøene i samarbeid med blant andre NAPHA holdt Toppmøte ved Musikkhøgskolen i Oslo 9. november.
I sitt innlegg var Borgen opptatt av at man må skape et rikt tilbud til de som sliter aller mest. Dette inkluderer også kultur og musikk.
-Aktiv bruk av musikk skaper ikke bare god stemning, det styrker også relasjonen og samhandlingen mellom mennesker og kan gi oss bedre helse, sa Borgen.
Torkildsen la vekt på at tjenestene må bli flinkere til å se hele mennesket man har framfor seg, og i større grad lytte til hva brukeren selv er opptatt av i sitt liv.
-Kan hende det tradisjonelle hjelpeapparatet ikke ser ressursene til sine brukere eller imøtekommer deres behov. Vi må innse at ikke alle mennesker liker å snakke like mye, og at tradisjonelle samtaletilbud derfor ikke egner seg som behandlingsform, sa Torkildsen.
Hun sa videre at hun ønsker at musikkterapi får en større plass innen det kommunale tjenestetilbudet i Oslo.
Musikkterapeut Daniel Kristiansen og avdelingsleder Marianne Otterstad Næss i avdeling psykisk helse og rusmestring i Fredrikstad, fortalte om hvordan de har innført musikkterapi i kommunen. Dessuten har Bergen allerede laget en strategi for musikkterapi.
-Forskningsmiljøer og helseforetak på Vestlandet gikk sammen i nettverket POLYFON i 2015, for å fremme musikkterapiforskning og praksisutvikling i regionen. I januar 2017 vedtok divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen en strategi der det er presisert at alle klinikker skal ha musikkterapeut. Dette er et gjennombrudd for implementering på Vestlandet, sier Kielland.
-Vi trenger at flere gjør som Fredrikstad og Bergen. Implementering av musikkterapi i tjenestene her i Norge har foreløpig vært tilfeldig og går for sakte, mener Hans Petter Solli.
Både Solli og rådgiver i Fagrådet til Rusfeltets hovedorganisasjon, Torhild Kielland, viser til en rekke rapporter og brukerundersøkelser som forteller om fornøyde brukere av de musikkterapi-tilbudene som finnes.
-Det er i dag godt dokumentert at brukerne av tjenestene setter stor pris på musikkterapi, at de opplever at det hjelper, og dette er et tilbud som mange kan tenke seg å prøve. De pasientene som har størst utfordringer, vil være de som blir mest skadelidende dersom profesjonell musikkterapikompetanse ikke er tilgjengelig, sier Solli.
Stortinget drøftet våren 2017 hvordan musikkterapi skal implementeres bredt i helsetjenesten og hvordan en skal øke utdanningskapasiteten på landsbasis.
- Politisk opplever vi stor støtte. Det gjenstår imidlertid noe på prioritering av økt utdanningskapasitet, sier Kielland.
Toppmøtet vekket stor interesse, og var fulltegnet med over 100 deltakere.
Søkeperioden varer frem til 12. juli, men stenges før om det blir fullt så her er det førstemann til mølla som gjelder.
– Innsatsen Frivilligsentralen gjør supplerer våre psykiske helsetilbud godt. Det handler om samskaping, sier fagleder Mona Nytun.
Helse- og sosialsjefen i Dovre kommune er veldig kry av de to ansatte på Frivilligsentralen. – De skaper fellesskap og engasjement!
Nettverksarbeid foregikk ved Feragen i Røros i null grader nylig. Naturen var konferanserom, og folk lå i telt.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?