Endret: 22. februar 2018
Alta kirke Foto Solrun Steffensen

Alta kirke Foto: Solrun E. Steffensen

Arbeidsseminar om lokalt rus- og psykisk helsearbeid i Alta

Arbeidsseminar om lokalt rus- og psykisk helsearbeid i Alta

Fylkesmannen i Finnmark, NAPHA og KoRus-Nord arrangerte et arbeidsseminar om lokalt rus- og psykisk helsearbeid i Alta 28. og 29. november 2017 for kommunene og spesialisthelsetjenestene i Finnmark.

Seminaret startet ved at Kari Hjertholm Danielsen, vernepleier og rådgiver ved KoRus-Nord, redegjorde for de ulike veilederne og retningslinjene på feltet. Hun utfordret deltakerne til å diskutere hvordan nasjonal politikk blir tatt i bruk i deres kommuner.

Deretter overtok Asbjørn Larsen fra brukerorganisasjonen RIO ordet. Han la særlig vekt på betydningen av at tjenestene benytter seg av brukernes egen kompetanse i utviklingen av støtteordninger og hjelpetiltak.

Brukerplan

De fleste norske kommuner har skaffet seg oversikt over sin rus- og psykisk helseproblematikk ved hjelp av kartleggingsverktøyet BrukerPlan. Terje Myller, seniorrådgiver ved KoRus-Nord, viste i sin presentasjon hva BrukerPlan-resultatene forteller om arbeid og bolig i denne utsatte gruppa.

-De fleste har en permanent bolig, men samtidig mangler nesten én av ti personer dette på landsbasis, fortalte Myller.

Myller viste videre til at nesten halvparten av de kartlagte brukerne med en rusproblematikk, står uten både noen form for arbeid, og en regelmessig fritidsaktivitet. Sysselsetting er en svært viktig komponent for å bedre livskvaliteten, men det er også utfordrende å få til, hevdet Myller.

Boligens betydning

Torill Pettersen, seniorrådgiver Husbanken, åpnet dag to med foredraget "Trygt og godt i egen bolig". Noe av det hun pekte på var at bolig er en forutsetning for måloppnåelse på andre velferdsområder.

-Et trygt og egnet sted å bo er en forutsetning for god helse, rehabilitering, integrering og deltakelse i samfunnet, sa Pettersen.

Du finner foredraget her.

Recovery

Foredraget "Behandling der folk bor -i et recovery perspektiv", var laget i samarbeid mellom KBT- Midt Norge  v/Dagfinn Bjørgen, Asbjørn Larsen fra brukerorganisasjonen RIO, Solrun Steffensen og Trond Asmussen faglige rådgivere v/NAPHA.

I sin introduksjon til Recovery snakket Bjørgen blant annet om recovery som en personlig prosess, en sosial prosess og som et resultat. Bjørgen trakk blant annet frem at recovery krever romslighet for ulike strategier, og betydningen av tilstedeværelse på arenaer for utvikling av kompetanse. 

Bjørgen pekte spesielt på betydningen av å bidra til en opplevelse av tilhørighet i ens lokalmiljø og en positiv følelse av egen identitet - at den enkelte er mer enn de problemene de bærer på.  

-Det viktigste er å leve et godt liv på tross av følelsesmessige og sosiale problemer, sa Bjørgen

Asbjørn Larsen fortsatte med hva brukermiljøene kan bidra med i recoveryorientert behandling. Larsen tok fram flere konkrete eksempler på hva brukere kan ønske hjelp til og som kan oppleves som små steg framover for den enkelte:

  • Det å åpne post
  • Betale regninger
  • Ta telefonen, komme seg på møter, gå i butikken, vaske leilighet
  • Å vite hvordan man tar bussen, tørre, eller vite hvordan gå på en kafé, på et treningssenter, bli med på sosiale aktiviteter som kino, teater, konsert
  • Tørre, eller lære seg å stå i en dårlig dag, ikke rømme

God psykisk helse og livskvalitet

-God psykisk helse handler om mestring, tilhørighet og inkludering i samfunnet, sa Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA og trakk fram regjeringens strategi; Mestre hele livet (2017–2022).  

-Et hovedmål med strategien er å sidestille den psykiske helsen med den fysiske. Å drive godt folkehelsearbeid fremmer god psykisk helse og livskvalitet i hele befolkningen, sa Steffensen. Hun viste til at strategien spenner over hele psykisk helsefeltet, fra folkehelse til behandling og rehabilitering. Den omfatter alle aldre, men skal ha spesielt fokus på barn og unge.

Felles ansvar

Strategien vektlegger at alle sektorer har ansvar for innbyggernes psykiske helse ikke bare helsesektoren, og at mange av virkemidlene ligger i andre sektorer, som for eksempel i NAV. Steffensen viste til betydningen av det å ha et arbeid som en viktig faktor for å oppleve gode levekår og livskvalitet. 

-Grunnlaget for god psykisk helse legges i nærmiljøet der du bor, - i hjemmet, barnehagen, skolen og på arbeid. Derfor blir det viktig å skape gode miljøer for vekst og utvikling, empowerment og tilhørighet for den enkelte i lokalmiljøet, noe som krever en bred og tverrfaglig innsats, sa Steffensen.

Housing first

Steffensen viste til Torill Pettersens innlegg om bolig, og trakk fram Housing first som en metode for å få vanskeligstilte raskt inn i en egen, permanent bolig. -Valg av bolig skal bygge på brukermedbestemmelse hvor den enkeltes ønsker for beliggenhet og andre generelle ting med bolig skal tas vektlegges, sa Steffensen.

Du kan lese mer om dette på Husbankens nettsider, hvor du også finner en metode håndbok 

Internasjonal erfaring

Steffensen viste til at erfaring fra internasjonale Housing First prosjekter viser at deltakerne får bedre livskvalitet og et mer stabilt liv med tanke på bolig- og helseutfordringer. Forskning viser også at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bosette personer gjennom Housing First blant annet fordi deltakerne, etter å ha flyttet inn i egen bolig, har mindre behov for innleggelser i psykisk helsevern, særlig akuttplasser. De mestrer bedre sine rusproblemer og har færre fengselsdøgn. 

-Housing First-programmet handler om å ta brukere på alvor og bidra til at de blir myndiggjorte brukere, sa Steffensen.

Endret hjelperolle

Steffensen snakket om at recoveryorientert hjelp krever nye roller og kom inn på maktfordeling, relasjonens betydning, og om hvordan erfaringskonsulenter bidrar til recoveryorientering for eksempel gjennom å være brobyggere, rollemodeller og synliggjøre verdier i tjenestene. Hun viste blant annet til 100 råd som fremmer recovery - en veileder for psykisk helsepersonell, skrevet av Mike Slade og oversatt av NAPHA. Heftet tar utgangspunkt i to overbevisninger:

  1. For det første er recovery noe personen med psykisk sykdom selv opplever og jobber fram mot. Dette er ikke noe som profesjonelle tjenester kan gjøre for personen. Ansatte i psykiske helsetjenester bidrar bare til å støtte personen på hans eller hennes ferd mot recovery.
  2. For det andre er ferden mot recovery individuell. Den beste måten å støtte en persons recovery på varierer fra person til person.

Videre snakket Steffensen om Feedback informerte tjenester og hvordan dette kan bidra til å utvikle både tjenesteyter og tjenestetilbudet.

Å jobbe med verdier

Deltakerne på arbeidsseminaret delte raust av sine erfaringer i ulike gruppeoppgaver. Blant annet reflekterte de over egne verdier og holdninger i praksis og hva disse verdiene betyr for praksisutøvelsen. Dette er sentralt i utviklingen av en recoveryorientert tjeneste, og bidrar til at man blir mer bevisst på hvilke ressurser, styrker og erfaringer de selv har - erfaringer og styrker som også kan komme brukeren til gode. Dette er noen av problemstillingene som ble diskutert:

  • Er det de verdiene som betyr mest for meg som preger mine tanker og handlinger?
  • Hva hindrer meg eventuelt i å leve etter mine verdier?
  • Vet jeg hvilke verdier som er viktigst for brukeren jeg skal veilede?
  • Hvis jeg ikke ser framgang i brukerens recoveryprosess, kan det være fordi jeg ikke har gitt støtte på de riktige tingene?

Recoveryorientert hjelp i Porsanger kommune

Lene Gregersen ved Psykiatrisk legevakt i Porsanger (PIP) fortalte at Porsanger kommune i dag har i underkant av 4 000 innbyggere, og at tall fra folkehelseprofilen tyder på at de har en overrepresentasjon av psykiske lidelser. Gregersen fortalte at Porsanger ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet når det gjelder psykiske lidelser, særlig blant unge.

Videre beskrev hun situasjonen i 2016 og at legetjenesten i Porsanger i stor grad ble drevet av tilfeldige vikarer. Mange av vikarlegene kunne ikke norsk og hadde manglende kunnskaper om psykiatri og lov om psykisk helsevern. De kjente heller ikke til rutiner for innleggelse av denne pasientgruppen.

-Vi som jobber i tjenesten opplevde at pasienter med rus og/eller psykiatriutfordringer ikke fikk tilfredsstillende behandling, og at pasientene følte at de ikke fikk hjelp, fordi de ble avvist når de tok kontakt, sa Gregersen.

Hun fortalte om at innleggelser som de av erfaring visste kunne vært gjort i samarbeid med pasient og pårørende, ble gjennomført med bruk av tvang Og videre at de som jobbet i tjenesten for rus og psykisk helse ble kontaktet av ulike samarbeidspartnere om at de stadig opplevde trusler på telefon fra denne pasientgruppen.

Gregersen viste også til at legene følte at de brukte mye tid og ressurser på pasienter med rus og psykiske lidelser.

Hva er PIP?

Dette førte til at prosjektet Psykiatrisk legevakt i Porsanger (PIP) ble etablert 18. januar 2017, med midler fra Fylkesmannen. Midlene ble tildelt som et ledd i å stabilisere og rekruttere på legesiden, en suksess som Porsanger kommune har valgt å drifte videre foreløpig.

Psykiatrisk legevakt er et støttetilbud til etablert legevaktstjeneste og er bemannet av psykiatrisk sykepleier som gir et akuttpsykiatris tilbud fra torsdag klokken 15.00 til mandag morgen klokka 08.00 av psykiatrisk sykepleier med hjemmevakt.

PIP`s spesialkompetanse:

  • lokal kunnskap, de kjenner mange av pasientene som kontakter legevakt med utfordringer innen rus eller psykiatri
  • støttesamtaler ved kriser
  • vurdering og behandlinga av akuttpsykiatri og rustilstander
  • selvmords vurderinger
  • innleggelsesvurderinger
  • praktisk bistand ved innleggelser
  • de følger pasienter med rutefly

PIP følger pasienter tett opp i sin tjeneste, og pasienten vet at det er noen kjente på PIP som kan kontaktes dersom det blir en akutt krise i livet, fortalte Gregersen. Pårørende og/eller samarbeidspartnere har også kjennskap til PIP og vet at PIP også kan gi støtte til pasienten, veiledning til de som er rundt og evt. følge pasienten med rutefly ved innleggelse om nødvendig.

Pasienten følges opp av PIP og får videre tett oppfølging av kommunal psykisk helsetjeneste i etterkant.

"Slik sett kan PIP`s arbeid utgjøre et alternativ til en tvangsinnleggelse ,eller at vakthavende lege måtte brukt helga på det som PIP gjorde", sa Gregersen.

Håndbok for Psykiatrisk legevakt i Porsanger kommune

Lene Gregersen påpekte at kommunal psykisk helsetjeneste i Porsanger ikke har vaktordning, men er behjelpelig om de har mulighet til dette i akutte situasjoner også utenom ordinær arbeidstid.

Hun viste til at de har laget en egen Håndbok for Psykiatrisklegevakt i Porsanger kommune, hvor det blant annet beskrives hvordan mottak av psykisk syke i Porsanger skal organiseres, og hva møtet med pasienten skal ta stilling til.

Erfaringer med PIP

Gregersen viste til at pasienter med rus og/eller psykiske lidelser har fått et bedre tilbud ved at:

  • Oppfølging umiddelbart etter kriser
  • Trygghet for ansatte og pasienter på grunn av et godt samarbeid
  • Mindre trusler da vi har PIP og pasientene vet at de kan få snakke med noen som kjenner dem
  • Minimalt med svingdørspasienter
  • Lite bruk av kriseteam

Skjær i sjøen

Gregersen pekte på noen utfordringer som at de ikke har fått etablert dette fast slik at det er bakt inn i stillingen til de ansatte, samt at det er mye dugnad ved sykdom. Samtidig mente hun at;

  • PIP er et tilbud som sparer samfunnet for store summer med å kunne gi et godt tilbud i pasientene hjem
  • Vi vet at vi får mindre, og mer riktig bruk av tvang når PIP er på plass
  • Det er en stor avlastning for legevakt

Gregersen fortalte at de har større stabilitet i vikarpoolen deres, og tilbakemeldinger som viser at PIP er en viktig årsak til at vikarene ønsker å komme tilbake.

Tilbakemeldinger fra brukere

Gregersen avsluttet med å ta fram noe av det de har fått høre fra brukerne av PIP:

  • "Det kjennes så trygt ut å vite at jeg kan få snakke med en jeg kjenner når det blir vanskelig"
  • "Det er godt å slippe innleggelse"
  • "Det er fint å få følge av en psykiatrisk sykepleier"

Dagen ble avsluttet av Bjørgen og Larsen med en oppsummering og dialog med deltakerne.

 

 

 

 

 

 

Terje Myller, seniorrådgiver ved KoRus-Nord
Torill Pettersen seniorrådgiver Husbanken
Recovery tilnærming - KBT, RIO og NAPHA
Psykiatrisk legevakt i Porsanger (PIP)
Engasjerte deltakere fra fagdag i Alta 29.november 2017

Kommenter:

Mer om

behandling.i.psykisk.helsearbeid recovery brukermedvirkning finnmark praksiseksempler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen