NYTT HEFTE: Klikk på bildet for å se.

NAPHA-hefte om lavterskeltilbud

Denne artikkelen er med i NAPHAs hefte om lavterskeltilbud for mennesker med lettere psykisk helse- og rusutfordringer, lansert i september 2018.

Rask psykisk helsehjelp i Fjell kommune tilbyr både individuelle samtaler, selvhjelp og ulike typer kurs. Ett av kursene er bygd opp som et enkeltstående drop-in-kurs på to timer, som arrangeres hver uke.

– Det er jo fortsatt en del stigma rundt psykiske utfordringer, og vi mener måten vi har bygd opp dette kurset på, også er med på å normalisere. At det å kunne få utfordringer i en periode er en del av det å være menneske, sier psykolog Kyrre Dyregrov, som også er en av dem som har utviklet dette kurset.

Interkommunalt samarbeid

Informasjon om kurset formidles via blant annet fastlegene, skolen, helsestasjon og tjenestens nettsider. Det å delta på kurset krever ingen påmelding, og en kan selv velge om en vil være med en eller flere ganger. Det er åpent for personer ned til 16 år.

Fra 2020 skal Fjell kommune slås sammen med Sund og Øygarden. De har allerede nå valgt å samarbeide om tilbudet til mennesker med psykiske utfordringer, og tilbyr kursene til innbyggerne i alle de tre kommunene samlet.

Tester seg på angstmestring

I kurset lærer deltagerne om panikksirkelen.

– Det betyr at de lærer hvordan kroppslige fornemmelser kan vekke katastrofetanker som forsterker de kroppslige symptomene og genererer mer angst og til slutt panikk. Det sentrale i en panikklidelse er frykten for de kroppslige symptomene. Det er en viktig del av behandlingen at deltagerne får anledning til å eksponere seg for de fryktede angstsymptomene, og erfare at symptomene ikke er farlige under selve kurset, forteller Dyregrov.

De kaller kurset en blanding av gruppe og kurs, en hybrid hvor de kombinerer undervisning, dialog og praktiske øvelser.

– Vi er opptatt av å skape en løs stemning, få til en dialog og gi den enkelte kunnskap og mulighet til å møte angsten på en mest mulig hensiktsmessig måte, sier Dyregrov.

Utfordres i trygge rammer

Han kjører dette kurset sammen med blant andre psykolog Marit Bjørkhaug. De forteller at for deltagere med behov for å gå dypere inn i utfordringene tilbyr de individuelle samtaler i tillegg. På hver kursdag jobber de også med øvelser slik at deltagerne kan utfordre seg selv i en trygg situasjon.

– Vi tar tak i symptomene deltagerne er mest redd for. For noen kan dette være hjertebank, for andre kvalme eller svimmelhet, for eksempel. Vi bruker ganske mye tid på å snakke om at disse kroppslige fornemmelsene ikke er farlige, og gjennom øvelser kan deltagerne for eksempel få kjenne på svimmelhet uten å skulle bruke sikkerhetsatferd, nemlig å sette seg ned, forteller Bjørkhaug.

– Deltagerne har som regel ulike symptomer de er mest redd for, men alle er med på å eksponere seg for alle sine symptomer. På den måten blir det en form for likemannsstøtte i gruppen som vi ikke får i individualterapi, forteller Bjørkhaug.

Pårørende med på kurset

Kurset er bygd opp slik at deltagerne skal kunne øve hjemme på det de har lært. For noen er også pårørende deltagere på kurset.

– Det er også muligheter til å ha med en pårørende på selve kurset, og dette er noe mange benytter seg av. Ofte kan pårørende, uten å være klar over det, bidra med hjelp og støtte som fungerer mot sin hensikt og er med på å opprettholde problemet. Et eksempel kan være at man kommer med forsikringer eller hjelper pasienten med ting de helst burde øve på å klare selv. På kurset lærer både bruker og pårørende om sikkerhetsatferd, og hvordan man kan hjelpe på en måte som fører til bedring, sier Bjørkhaug videre.

La om profilen

Så hva er den store forskjellen på drop-in-tilbudet og det å gjøre andre typer kursrekker?

– Tidligere gikk dette kurset et par ganger i semesteret, over fire dager. Erfaringen var at vi måtte avlyse grunnet få påmeldte. Vi tenkte at det var rart, i og med at vi visste mange strever med denne typen utfordringer. Vi fikk også tilbakemelding fra fastlegene om at det var vanskelig å rekruttere brukere da det ofte var noen uker eller måneder frem i tid før kurset skulle være, og de som tok kontakt strevde her og nå. Da ble drop-in-kurset svaret, forteller Dyregrov.

Fastlegen som viktig medspiller

Fastlegene har bidratt mye med å anbefale og gjøre tilbudene kjent for innbyggerne i kommunen.

– Det å ha en god kontakt med dem er viktig, både for oss og for brukerne. Vi har gitt legene mye informasjon om tilbudene våre, og ser viktigheten av at våre tilbud er forutsigbare og går kontinuerlig for at de skal anbefale personer i målgruppen å ta kontakt med oss, sier Dyregrov.

Også når fastlegene har vakt på legevakten er de en viktig samarbeidspartner.

– Det hender for eksempel at folk tar kontakt med legevakten fordi de tror de har et hjerteinfarkt, når det egentlig handler om angst. Da informerer legevakten om vårt tilbud, og vi har hatt flere som har kommet til kurset etter slike opplevelser, forteller han videre.

Kurs – like nyttig som individualterapi?

Noen av dem som først tar kontakt med fastlegen og RPH har ett mål for øyet: individuelle samtaler.

– Det er nok noen som tenker at kurs ikke er like bra som individuelle samtaler, men her ser vi en positiv endring. Det at fastlegene snakker varmt om å gå på et av våre kurs, gjør det lettere for oss å få dem som er litt skeptiske til å prøve. Det kommer selvsagt an på problemstillingen, men vi ser at mange kan ha god nytte av kurstilbud basert på kognitiv terapi. For en del er dette tilstrekkelig, mens andre kan ha behov for andre former for individualterapi i tillegg, sier Bjørkhaug.