NAPHA-blogger Odd Volden.

Jeg vet ikke hvem og hvor mange som leser NAPHA-bloggen. Det ser uansett ikke ut til at forrige ukes blogginnlegg, om bruken av betegnelsen ”galskap” etter 22/7, har hatt noen effekt på den store offentlige samtalen. Det hadde jeg da heller ikke ventet.

For “Menigheten”

Vi må kanskje innse at NAPHA-bloggen foreløpig er mest for ”menigheten”, og at det i beste fall vil gå enda noen år til før vår variant av og synspunkter på psykisk helsearbeid er noe som oppfattes som relevant for andre enn dem som selv er berørt, deres pårørende og de som arbeider kontekstbasert på feltet.

Bakker ut

Vi er riktignok mange som opplater vår røst i møter og på seminarer og konferanser. Der uttaler vi oss gjerne spissformulert og kritisk om diagnoser, medisiner, eksperter, det medisinske perspektivet, byråkrati, stigmatisering, profesjonskamp, tvang, psykoterapi, levekårsforskjeller og mere til.

Men et eller annet sted på vei fra de mer eller mindre lukkede rom til bøker med allmenngyldig tematikk på anerkjente forlag, til artikler i samfunnsorienterte tidsskrifter og til avisspaltene, skjer det tydeligvis noe som gjør at vi ofte bakker ut eller ikke finner de riktige ordene.

Andre fører ordet

Unntakene finnes selvfølgelig, slik jeg har vist til i tidligere innlegg på NAPHA-bloggen i sommer. Nylig fikk Norsk forening for psykisk helsearbeid (NFPH) sin første kronikk (om særloven) på trykk.

Men vi er foreløpig ikke i nærheten av å sette dagsorden for den store psykisk helse-samtalen.

I stedet opplever vi at tenketanker som Civita målrettet og systematisk fører ordet om temaer som berører oss sterkt, slik som i denne kronikken, hvor skribenten hevder at uføretrygd er et valg.

Må snakke sammen

Nå kan man selvsagt ikke uten videre putte aktører som NAPHA, NFPH, Rådet for psykisk helse, Mental Helse og erfaringskompetanse.no i samme sekk. Ingen av disse kan i sin tur sammenliknes direkte med en tenketank som Civita.

Men interessepolitiske organisasjoner som Mental Helse og NFPH kan faktisk mene hva de vil hvor som helst. Det er helt uproblematisk for kompetansesentrene og de interessepolitiske organisasjonene å snakke sammen om strategier for å spre det gode budskap.

Lite land

Norge er som kjent et lite land. Psykisk helse-miljøene i dette lille landet er ikke større enn at vi sitter i hverandres referanse- og styringsgrupper, og møter hverandre på våre respektive konferanser.

Det neste steget, nå når infrastrukturen er rimelig godt på plass, bør være å meisle ut en samarbeidsstrategi.

Forslag til strategi

En slik strategi bør inneholde mål, virkemidler og ansvarlige. For 2012 kunne en ultrakort versjon for eksempel se slik ut:Mål: Introdusere psykisk helserelatert recoverytenkning og medforskning for det norske folk

Virkemidler (ansvarlige / utøvere i parentes):

• Artikkel i Samtiden (Høgskolen i Buskerud og Rådet for psykisk helse)
• Kronikker i Aftenposten (NAPHA og NFPH) og Dagsavisen (erfaringskompetanse.no og Mental Helse).
• Kronikker i regionaviser (ansatte ved regionale høgskoler og universiteter, Mental Helses regionsekretærer og journalistene ”våre”).
• Deltakelse i minst tre samtaleprogrammer i riksdekkende radio (sentrale brukerstemmer og sentrale fagfolk).
• Deltakelse i minst ett talkshow på tv (Arnhild Lauveng).

Fyrtårn finnes

I år har jeg deltatt på både brukerorganisasjonskonferansen til erfaringskompetanse.no og et seminar for referansegruppa til NAPHA. Begge deler var spennende og engasjerende, men i ettertid savner jeg nok mer fokus på samarbeid om konkrete prosjekter for å nå felles mål.

Det finnes imidlertid fyrtårn å navigere etter: For noen år siden deltok jeg i Rådet for psykisk helses ekspertgruppe innen brukerkompetanse. I de årene jeg var tettere på Rådet, opplevde jeg den hittil sterkeste ”viljen til makt” på feltet. 

Brukeransettelser lovende

Aller best husker jeg Rådets målrettede satsing på brukeransettelser:

Satsingen startet med et seminar der vi som deltok fikk bestemme hvilket satsingsområde Rådet burde prioritere høyest. Det ble altså brukeransettelser. Dernest ansatte Rådet en prosjektleder som kartla hva som fantes av brukeransettelser, og utarbeidet en rapport. Prosjektet ble avsluttet med en stor konferanse om temaet.

Jeg kan ikke påvise at det var Rådets engasjement som gjorde susen, men uansett er i hvert fall brukeransettelser ett av de mest lovende og synlige resultatene av den norske psykisk helse-reformen.

Tar initiativ

Og for at det ikke skal være løgn, som danskene sier, får jeg, mens jeg sitter og skriver disse linjene, en e-post som viser til en invitasjon fra erfaringskompetanse.no. De ønsker å arrangere et møte, og ta initiativ til et nettverk for erfaringskonsulenter eller medarbeidere med brukererfaring, som stillingene også kalles.

Fly me to the moon

Jeg må øve på å skrive kortere. Det er på tide å runde av dagen. Det er på tide å runde av sommeren. Været er kjøligere. Dagene er allerede blitt kortere. Folk begynner å vende tilbake på jobb igjen. Vi får si oss ferdige med både Tour de Mental Health og ”galskapsdebatten”, i hvert fall i denne omgang, i hvert fall på NAPHA-bloggen.

Jeg har alltid mange temaer på blokka, men hva jeg ender opp med å blogge om til en hver tid, vet jeg aldri helt før jeg er i gang, og knapt nok da. Skrivingen følger sin egen logikk. Det ene ordet tar det andre, og plutselig er jeg et helt annet sted enn jeg hadde tenkt. Jeg kan ikke love at jeg klarer å skrive like kort hver gang. Noen ganger vil jeg nok fortsatt flakse avgårde og stemme i med Frank Sinatra:

Fly Me To The Moon